Penisbein fra hvalross. Lengde? Kremt, 59 centimeter. (Foto: Muséum de Toulouse, Creative Commons CC BY-SA 4.0)
Penisbein fra hvalross. Lengde? Kremt, 59 centimeter. (Foto: Muséum de Toulouse, Creative Commons CC BY-SA 4.0)

Derfor har ikke mennesker penisbein

Nesten alle andre primater har det. Hvorfor trenger ikke vi en liten avstiver? Tidlig sædavgang kan være et stikkord. 

Publisert

«Få en penis av betong!» Om du har fått dette tilbudet på e-post, har du forhåpentligvis ikke latt deg lure. Selv om det kanskje er noe forlokkende ved det…

På samme måte som noen kanskje blir bitte litt misunnelig på hvalrossens nesten 60 centimeter lange penisbein. For hvor langt tror du menneskets penisbein er? Nemlig: null, nada og niks. Vi har ikke.

Det er nesten som å skulle stå i stram giv akt uten ryggrad. Vi må klare oss uten forsterkninger og la blodet holde oss oppe.

Penisbeinet har lenge fascinert forskere. De kaller det riktig nok baculum, men det hindrer dem ikke i å undres hvorfor noen har det og andre ikke har det, og hvorfor det er så stor variasjon i lengden hos de som benytter seg av hjelpemiddelet.

Velutstyrte makaker

Veldig mange pattedyr har penisbein. Hos primater er det nesten bare mennesker som ikke har det.

Hos andre store aper er dette beinet ofte veldig lite, hvis det er noen trøst. Mens den lille apen bjørnemakak som bare veier ti kilo har et penisbein på fem centimeter.

Penisbein fra en japanmakak. (Foto: Muséum de Toulouse, Creative Commons CC BY-SA 4.0)
Penisbein fra en japanmakak. (Foto: Muséum de Toulouse, Creative Commons CC BY-SA 4.0)

Forskere ved University College London har undersøkt penisbein – og mangel av dem – blant flere tusen pattedyrarter. Særlig har de konsentrert seg om primater og rovpattedyr. De konkluderte blant annet med at:

  • Tiden penis «er inne» (i hunnen) henger sammen med forekomst av penisbein hos primater.
  • Forlenget «innetid» gir lengre penisbein hos primater og rovpattedyr.
  • Polygami og sesongbasert forplantning gir lengre penisbein hos primater.

Ikke plass til andre

Så, menneskehanner har det altså ikke. Men hvilken nytte har penisbeinet? Hva er fordelen for brødre blant arter som har denne oppgraderingen?

Man kan jo lure på hvordan vaskebjørnen får det til med et så krokete penisbein? (Foto: Mordicai, Creative Commons CC BY-SA 3.0)
Man kan jo lure på hvordan vaskebjørnen får det til med et så krokete penisbein? (Foto: Mordicai, Creative Commons CC BY-SA 3.0)

Den åpenbare og litt flåsete: Betong. Vi sier ikke mer.

Men penisbeinet gjør det i hvert fall lettere for hannen å holde på lenge. Så kan du spørre om det er noen fordel, og svaret avhenger kanskje av kjønn. Men for dyrehanner kan det være veldig viktig.

For mange dyrearter er det nemlig mange om beinet og forplantningssesongen er kort og intens.

– Forlenget innføring hjelper hannen i å hindre hunnen fra å pare seg med konkurrenter. Dermed øker sjansen for at han skal videreføre sitt arvemateriale, sier Matilda Brindle i en pressemelding fra University College London.

Jo lenger han holder ut, desto mindre er sjansen for at en konkurrent like etterpå trenger seg inn der han nettopp holdt hule. Hos polygame arter, der hunnen har seg med mange menn, vil en skikkelig langøkt øke muligheten for at hannen fører sine egne gener videre.

Og det er jo det han er ute etter.

Døråpner

Forskning tyder også på at penisbeinets plassering og utforming gjør at sæd strømmer lettere ut av urinrøret.

Og at svaien på tuppen kan bidra til å komme nærmere livmorhalsen, kanskje også åpne den litt.

Diverse penisbein fra brunbjørn. (Foto: Muséum de Toulouse, Creative Commons CC BY-SA 4.0)
Diverse penisbein fra brunbjørn. (Foto: Muséum de Toulouse, Creative Commons CC BY-SA 4.0)

Forsvant med monogamiet

Moderne menn trenger stort sett ikke bekymre seg for slik konkurranse som den vi nevnte over. Riktig nok bruser vi både med fjøra og flekser med musklene for å komme opp i senga.

Men når en menneskehann først har kommet dit, trenger han ikke bekymre seg for at en annen hann hopper opp på kona et par minutter etterpå. Så vi nøyer oss med korte samleier.

– Til tross for hva vi kanskje ønsker å tro, er vi faktisk en av artene som ligger under treminuttersgrensen, sier en av forskerne bak studien, Kit Opie, til avisen The Guardian.

Det er først etter tre minutter forskerne regner med at penisbein er et nyttig hjelpemiddel.

Samlivsreform

Siden penisbein er vanlig blant andre primater, har forskerne prøvd å tidfeste når mennesket kvittet seg med det.

De regner med at det skjedde i sammenheng med at monogamiet ble den dominerende samlivsformen. Det vil si for cirka 1,9 millioner år siden.

– Vi tror det var da menneskets baculum forsvant fordi paringssystemet endret seg på den tiden, sier Opie.

Det forsvant og kommer nok ikke tilbake med det første. Men du, hvis du er mann, har i hvert fall noe å skylde på hvis du blir fort ferdig.

Referanse:

Brindle og Opie: Postcopulatory sexual selection influences baculum evolution in primates and carnivores. Proceedings of the Royal Society B, desember 2016, doi: 10.1098/rspb.2016.1736.