Derfor får for tidlig fødte dårlig syn

Årsaken til nedsatt syn hos ekstremt tidlig fødte barn er ofte hjerneskader. Det viser en dansk studie.

Publisert
For tidlig fødte er svært sårbare og har større risiko for å utvikle en hjerneskade. Det kan blant annet gå ut over synet. (Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)
For tidlig fødte er svært sårbare og har større risiko for å utvikle en hjerneskade. Det kan blant annet gå ut over synet. (Foto: Colourbox) (Foto: Colourbox)

Fakta:

Øyelidelsen prematuritetsretinopati (ROP) skader øyets netthinne.

Lidelsen er den vanligste øyelidelsen hos premature (for tidlig fødte) barn og skyldes at de får for mye oksygen. Skaden kan i noen tilfeller føre til blindhet fordi netthinnen løsner.

Om for tidlig fødsel:

Moderat tidlig fødte:

Barn født 3 til 8 uker før terminen, fra uke 32 til 37. Gjelder om lag 5,8 prosent av nyfødte – om lag 3757 barn i Danmark i 2007.

Tidlig fødte:

Barn født 9 til 12 uker før terminen, fra uke 28 til 32. Gjelder om lag 0,9 prosent av nyfødte – om lag 577 barn.

Ekstremt tidlig fødte:

Barn født 12 uker eller mer for tidlig,  før uke 28. Om lag 0,35 prosent av nyfødte – om lag 213 barn.

Småbarn som er født ekstremt tidlig, har økt risiko for å få dårlig syn. Hittil har man trodd at det skyldes skader på netthinnen.

– Våre undersøkelser viser at disse barna ofte har nedsatt syn på grunn av en hjerneskade, forteller reservelege Carina Slidsborg fra Øyeavdelingen på Glostrup Hospital.

Forskningen er gjennomført i et samarbeid med Rigshospitalet og er en del av Slidsborgs doktorgradsstudie.

Resultatene er nettopp publisert i det amerikanske tidsskriftet Archives of Ophthalmology.

Uklar årsak

Carina Slidsborg fikk ideen til studien da hun under en gjennomgang av litteratur støtte på studier av skader på netthinnen. Hun la merke til at hjerneskader ikke ble omtalt som alternativ forklaring.

Hun hadde også lagt merke til at øyeleger heller ikke vurderer hjerneskade som årsak, med mindre netthinneskader er utelukket.

I det danske fødselsregisteret fant hun 262 barn som ble født ekstremt tidlig mellom 2004 og 2006. Barna ble kalt inn til en undersøkelse på Glostrup Hospital.

En normal graviditet varer 40 uker. Spedbarn regnes for å være ekstremt for tidlig fødte hvis de kommer til verden mellom uke 23 og 28. De er ikke ferdig utviklet og derfor ekstra utsatt for mange alvorlige lidelser – livstruende infeksjoner, hjerneblødninger, lungeproblemer og netthinneskader.

Hva er viktigst?

I alt 178 barn ble undersøkt, og foreldrene fylte ut et skjema om hvordan barnet klarte seg kommunikativt, motorisk og mentalt. Resultatene viste at hjerneskade er en viktig risiko.

– Både netthinneskader og hjerneskader øker risikoen for dårlig syn – og barna kan godt ha begge problemene – men studien tyder på at hjerneskader har størst betydning, sier hun.

Et stort problem

Data for de barna som uteble fra undersøkelsen, kan tyde på at problemet er enda større.

– Syv av ni ikke-deltagende barn hadde hjerneskade som primær diagnose, ifølge det landsdekkende synsregisteret. I pasientregisteret var de ofte oppført med diagnoser relatert til nevrologisk skade, sier Slidsborg.

Resultatene peker på et problem som har vært oversett: – Det er ikke noen landsomfattende retningslinjer for hvordan ekstremt for tidlig fødte barn skal følges opp, sier hun.

Faller mellom alle stoler

Når barnet kommer i barnehagen, vil personalet antagelig oppdage at barnet ikke trives, men vil kanskje ikke kjenne årsaken.

Slike barn vil for eksempel ofte kollidere med ting. De vil ha problemer med å finne en bestemt leke eller kjenne igjen bokstaver.

– Slike barn faller i dag mellom alle stoler. Mange vet ikke hva som fører til problemene. Noen av dem risikerer å få en feildiagnose eller at foreldre og myndigheter flytter rundt på dem fordi man ikke vet hva man skal gjøre, sier Slidsborg.

Forskeren oppfordrer myndighetene til å ta hånd om problemet.

– Myndighetene må bestemme hvem som skal ha ansvaret. De bør bli fulgt opp av barnelege, øyelege og nevropsykolog. Dette har man gode erfaringer med i blant annet Skottland, avslutter Slidsborg.

 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.