«Den yngre generasjonen får horn i bakhodet», er overskriften i det australske mediet news.com.au, og «Horn gror på unge menneskers kranium. Telefonen har skylden, antyder ny studie», skriver den amerikanske avisen The Washington Post.

I Danmark er samme historie formidlet videre av B.T., og man fristes nesten til å tro at unge mennesker i framtiden vil ligne på omvendte enhjørninger.

Overskriftene er bare et utvalg av massevis av artikler som har blitt skrevet på bakgrunn av en australsk studie fra 2018, der det framgår at unges protuberantia occipitalis externa – en knokkel på baksiden av kraniet – har vokst seg større enn det som har vært observert tidligere.

Ifølge forskerne kan årsaken være at mobilforbruket har steget voldsom, slik at folk bøyer nakken. Det gjør at knokkelen – eller «hornet» – i nakken vokser seg større.

Studien har fått nytt liv etter at avisa Washington Post skrev en lengre artikkel om dette.

Vanskelig å se sammenheng

Den amerikanske avisen levner ikke mye plass til nyanser, men i bunnen av artikkelen får Michael Nitabach, professor i fysiologi, genetikk og nevrovitenskap fra Yale Universitet, lov til å levere en kort kritikk av studien.

– Når man ikke kjenner til mobilforbruket av de som er analysert, er det umulig å trekke konklusjoner mellom en korrelasjon, forteller Nitabach.

Jesper Lier Boldsen, som er professor fra Retsantropologisk Afdeling ved Syddansk Universitet, er enig i at sammenhengen ikke er bevist.

– Man kan ikke si noe som helst om det er en sammenheng mellom protuberantia occipitalis externa og bruken av mobiltelefoner, mener Boldsen

Sett på røntgenbilder av tidligere pasienter

Men hvordan er studien egentlig gjort?

Det er David Shahar og Mark G.L. Sayers, som er begge ansatt ved universitet i Sunshine Coast i Queensland i Australia, som står bak studien. Begge arbeider med biomekanikk.

Forskerne begynte på forskningsprosjektet for tre år siden, da de så på røntgenbilder av kraniet på 218 personer i alderen 18–30 år. I studien ble knokkelveksten observert hos 41 prosent av de unge og var mest utbredt blant menn.

I 2018 utvidet forskerne studien til 1200 personer i alderen 18 til 86 år. De undersøkte røntgenbilder av de 1200 individene som hadde blitt fotografert hos den samme kiropraktoren – på samme klinikk – og flere av dem hadde allerede rapportert om nakkesmerter.

Forskerne altså protuberantia occipitalis externa bakgrunn av røntgenbildene og fant en knokkelvekst hos 33 prosent av gruppen. I noen tilfeller helt opptil to centimeter.

I studien fra 2018 etablerer de to forskerne flere hypoteser. En av dem lyder:

– Hypotesen vår er at forstørret protuberantia occipitalis externa kan være forbundet med varige avvikende stillinger som er forbundet med den omfattende bruken av håndholdte apparater som smarttelefoner og nettbrett, skriver de i artikkelen som er utgitt i tidsskriftet Scientific Reports.

Men bør vi være bekymret? Neppe, mener andre forskere.

Blandet mottakelse rundt om i verden

Hypotesen har fått en blandet mottakelse i andre større medier. Artikler i The New York Times, Forbes og The Guardian peker på flere problemer.

De to forskerne har sett på eldre røntgenbilder og mangler en kontrollgruppe, og sammenhengen med mobiltelefoner er svært usikker siden forskningen har hatt et annet fokus.

– Studien tok ikke for seg mobilbruk. Det er umulig å vite, på bakgrunn av informasjonen i denne studien, om den beskjedne økningen i risiko har noe å gjøre med mobiltelefoner, skriver Gideon Meyerowitz-Katz, som er forsker ved det australske University of Wollongong, i The Guardian.

Jesper Lier Boldsen er enig.

– Forskerne viser fram noen resultater, og de har lagt merke til hvordan mange går med hodet for å se på sine mobiltelefoner. Det er kanskje noen assosiasjoner, men det er ikke det samme som at det er en årsakssammenheng, forklarer professoren.

Mangelen på en kontrollgruppe gjør også at sammenhengen blir svært uklar.

– For å avklare dette må man finne personer som bruker mobiltelefoner i ulik grad. Det er ikke tilfellet i denne studien.

Vi sitter mer stille

Jesper Lier Boldsen forsker på skjelettet. Han mener det gir mening å fokusere på måten vi beveger oss på i dag.

– Folks skjeletter blir svakere fordi vi sitter mer stille, og det er mulig at det vil oppstå utvekster hvis vi bøyer nakken mer, forklarer professoren.

Boldsen har ikke den store tiltroen til studien, og han synes ikke det gir mening å snakke om et «horn».

– Tappen er ikke noe problem i seg selv, og det jo ikke et horn. Og det er jo ikke noe som er plagsomt, sier Boldsen.

Hans kollega ved Syddansk Universitet, professor Jan Hartvigsen, maner også til besindighet i en artikkel på danske TV 2s hjemmeside.

Han mener at studien slett ikke viser noen sammenheng, og at den lille bulen uansett ikke er noe å være nervøs over.

Referanse:

D. Shahar og M.G.L. Sayers: «Prominent exostosis projecting from the occipital squama more substantial and prevalent in young adult than older age groups», Scientific Reports (2018), DOI: https://doi.org/10.1038/s41598-018-21625-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.