Placeboeffekt i ryggmargen

Bare man tror man får en smertestillende behandling, vil hjernen sette gang i et system i ryggmargen som undertrykker smerten.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Det har lenge vært klart at vi har en tydelig kroppslig reaksjon på forestillingen om at vi mottar en smertestillende behandling, selv om vi ikke gjør det i virkeligheten.

Nå har en gruppe forskere fra universitetsklinikken Hamburg-Eppendorf i Tyskland funnet ut at denne såkalte placeboeffekten gir seg utslag i ryggmargen, hvor smertesignalene dempes før de når hjernen.

Forsøket er beskrevet i tidsskriftet Science.

Varme

Forskerne skannet ryggmargen hos folk som fikk en smertefull varmepåvirkning på underarmen.

Noen av forsøkspersonene hadde fått en smertestillende krem, mens andre fikk en helt uvirksom krem (som de hadde blitt fortalt var smertestillende).

Det var en tydelig placeboeffekt, slik at forsøkspersonene opplevde den uvirksomme kremen som smertestillende.

Og på fMRI-skanninger av ryggmargen kunne forskerne se hvordan smerten ble dempet. Bare tanken om å ha på en smertestillende krem ga mindre aktivitet i et område av ryggmargen hvor smerteimpulser fra nervetråder i kroppen mottas.

Området kalles det dorsale hornet.

Et veldig spennende funn

Hvis man tror man mottar smertelindrende behandling, blir smerten dermed dempet et godt stykke før den når opp til hjernen.

Forskerne har ikke fullstendig overblikk over hvordan placeboeffekten virker, men ryggmargen er altså implisert når det gjelder smerter.

– Den smertelindringen som oppleves ved placebo er sannsynligvis et resultat av flere mekanismer som arbeider sammen. Smerteundertrykkelsen i ryggmargen er bare én av dem, forteller Falk Eippert fra forskergruppen til videnskab.dk.

Asbjørn Hróbjartsson, som er seniorforsker ved The Nordic Cochrane Centre ved Rigshospitalet, har forsket på placeboeffekten i mange år.

– Jeg synes det er et viktig bidrag til en gryende forståelse av de mekanismene som ligger bak den smertestillende effekten av placebo, sier han.

Han etterlyser imidlertid mer forskning på området, blant annet en gjentakelse av eksperimentet.

– Det er et veldig spennende funn, som roper etter å bli reprodusert, sier han.

Smertelindring i ryggmargen er effektiv

Når vi tror vi har fått en smertestillende krem, sender sentre i hjernebarken beskjed til hjernestammen og videre ned til ryggmargen om at det skal frigis stoffer som demper smertesignalene – for eksempel endogene opioider, bedre kjent som endorfiner.

Man kan undre seg over at det er så mange trinn involvert – hvorfor blokkerer ikke bare hjernen for smerteopplevelsen i den delen av hjernen hvor opplevelsen sitter? Eippert svarer:

– Smertesignalene fra ryggmargen spres til en rekke områder i hjernen. Smertedempingen i ryggmargen kan være mer effektiv fordi bare ett område, det dorsale hornet, må aktiveres.

Forskerne håper at forsøket kan gi nye idéer til hvordan man kan behandle smerter, spesielt de kroniske. Og forskningen på den smertestillende placeboeffekten fortsetter for fullt i Hamburg.

– Vi er svært interessert i hvilke forskjellige neurotransmittere, for eksempel opioider, serotonin eller noradrenalin, som er involvert i placeboeffekten.

–  Og vi vil gjerne finne ut av hvilke ruter beskjeden om å dempe smerten tar fra hjernebarken til ryggmargen, avslutter Eippert.

Referanse og lenker

Direct Evidence for Spinal Cord Involvement in Placebo Analgesia. Science, 16. oktober 2009.