– Vi har visst hvor vi er mest ømfintlige for berøring i mer enn hundre år, men det er rart at vi ikke har gjort de samme undersøkelsene for smerte, sier hovedforfatter Flavia Mancini ved instituttet for kognitiv nevrovitenskap ved University College London (UCL), i en pressemelding.

For å undersøke evnen til å merke hvor det gjorde vondt, brukte forskerne lasere som var kraftige nok til å framprovosere smerte hos forsøkspersonene.

– Hvis du for eksempel bruker en nål for å framkalle smerte, stimulerer du berøringssansen samtidig.

– Dette forkludrer resultatene. Når vi bruker en laser kan vi kalibrere den slik at den bare stimulerer smertenervene i det øverste hudlaget, og ikke de dypereliggende cellene som merker berøring, sier Mancini.

Smertekartet

26 forsøkspersoner ble brent med lasere i forsøket, og forskerne brukte informasjonen til å lage et smertekart over hele kroppen.

Forsøkspersonen fikk bind for øynene og to laserstråler ble rettet mot et kroppsområde av gangen.

Disse laserne lagde en kort, stikkende smertefølelse.

Noen ganger ville begge laserne være skrudd på, og andre ganger var det bare en laserstråle.

Forsøkspersonen ble ikke fortalt om en eller to lasere var skrudd på.

De ble deretter spurt om de kjente ett eller to stikk, med varierende avstand mellom de to punktene.

Forskerne noterte ned den minste avstanden som folk klarte å merke forskjell på om det faktisk var et eller to laserpunkter.

Forsøket ble også gjentatt på en pasient med en sjelden diagnose.

Pasienten kunne ikke kunne merke berøring, selv om personen hadde smertefølelsen i behold.

Resultatet var det samme for både forsøkspersonene og pasienten uten følelsessans. Forsøket viste at pannen og fingertuppene var mest sensitive, selv om dette resultatet var ganske uventet.

– Et lite mysterium

Evnen til å merke nøyaktig hvor man blir berørt eller hvor det gjør vondt, henger gjerne sammen med tettheten av nervetrådene som har med smerte eller berøring å gjøre.

Fingertuppene er veldig følsomme for berøring, men har lav tetthet av smertenerver.

– Dette er et lite mysterium som trenger videre forskning, sier Mancini.

– En mulig forklaring er at folk bruker fingertuppene hele tiden, og dermed lærer sentralnervesystemet seg hvordan det skal prosessere informasjonen på en mer nøyaktig måte.

Kroniske smerter

– Denne lasermetoden virker spennende, og kan kanskje brukes til å kartlegge smertenettverk i kroppen, sier Roman Cregg ved anestesisenteret på UCL, som ikke var med på studien.

– Kroniske smerter er ofte forårsaket av nerveskader, men dette kan være veldig vanskelig og både behandle og undersøke.

Cregg mener denne metoden kan kanskje brukes til å overvåke nerveskader på forskjellige steder på kroppen, og det kan gi mulighet for å se om tilstanden blir bedre eller dårligere over tid.

Referanse:

Flavia Mancini mfl: Whole-body mapping of spatial acuity for pain and touch, Annals of Neurology, juni 2014