Smerte er en subjektiv opplevelse. Men subjektive opplevelser er også fysiske prosesser i hjernen.

Nå har forskere fra Stanford University School of Medicine utviklet en metode som kartlegger og tolker disse prosessene, og bruker dem til å lage et mål for smerte.

Metoden kan blant annet benyttes til å påvise smerte hos pasienter som ikke kan uttrykke den selv, som barn og gamle.

- Det har vært forsket mye på å utvikle slike objektive smerteskalaer ut fra mønstere i hjerneaktiviteten.

- Har de lykkes, så er dette en nyhet, sier Siri Graff Leknes, forsker ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på denne bruken av hjernescanning for å kartlegge smerte.

Termisk smerte

Metoden er riktignok bare prøvd på en av flere smertekilder, nemlig varme eller kulde. Dette kalles termisk smerte.

Andre vanlige smertekilder er slag, stikk eller annen mekanisk påvirkning, eller kjemiske stoffer som etser eller svir av annen grunn.

Slike smertekilder er ikke kartlagt i dette eksperimentet. Forskerne understreker at mer arbeid gjenstår før de kan bruke metoden på alle typer smerte.
- Det er viktig å huske at denne tilnærmingen målte termisk smerte under kontrollerte forhold i et laboratorium, sier Sean Mackey, i en pressemelding fra Stanford.

Han er hovedforfatter av studien, som ble publisert i nettidskriftet PLoS ONE i går kveld.

Magnetresonans

Forskerne tok bilder av hjernen forsøkspersoner både før og etter at de fikk en varmekilde mot underarmen. Den ga en moderat og kjent mengde termisk smerte.

Bildene ble tatt med såkalt funksjonell magnetresonans-teknikk (fMRI), som indirekte måler hvilke deler av hjernen som er aktive.

Aktive hjerneceller krever nemlig mer oksygen og sukker til forbrenning. Oksygenrike røde blodlegemer har magnetiske egenskaper som kan registreres med et ytre magnetfelt i fMRI-maskinen.

Lærer av erfaring

Så ble disse hjernebildene matet inn i en datamaskin og analysert med en metode som kalles Support Vector Machine (SVM).

Enkelt forklart går denne metoden ut på at dataprogrammet lærer av erfaring, ut fra store mengder data. Programmet grupperer data i kategorier, og trekke opp grensene mellom disse kategoriene.

I dette tilfellet kan mønstrene av hjerneaktivitet være data, og kategoriene er graden av smerte.

Etter at dataprogrammet hadde fått den nødvendige opplæringen, matet forskerne inn nye hjernebilder for å se om det kunne finne ut smertepåvirkningen ut fra hjernemønstrene. I 81 prosent av tilfellene gjettet maskinen riktig.

Fra subjektivt til objektivt

Dette er altså det første forsøket på å lage en objektiv smerteskala, basert på observasjoner utenfra. Alle tidligere forsøk på å lage smerteskalaer har tatt utgangspunkt i subjektiv opplevelse av smerten.

- Vi er avhengige av pasientens egen skildring av smerten, og det er fortsatt gull-standarden, sier Mackay i pressemeldingen.

- Men det er mange pasienter, særlig de veldig unge og gamle, som ikke kan kommunisere om hvor mye smerte de føler. Ville det ikke være flott hvis vi hadde en teknikk som kunne måle smerte fysiologisk, spør han videre.

Etisk dilemma

Siri Graff Leknes er enig i den vurderingen, men mener også at det kan være farer forbundet med å kreve at smerte skal måles objektivt.

- Pasienter med kroniske smerter kan oppleve å bli mistrodd av helsevesenet, eller av forsikringsselskapet.

- Jeg ville ikke være komfortabel med å bruke våre verktøy til å avsløre svindlere. Både fordi verktøyene ikke er gode nok, og av etiske grunner, sier hun til forskning.no.

Leknes mener at ønsket om slike smertemålinger er spesielt interessante, fordi de oppstår i spenningsfeltet mellom den subjektive opplevelsen og det enorme behovet naturvitenskapene har for objektive mål.

Ser ”innbilt” smerte

- Det finnes smertetilstander vi ikke forstår. Vi vet ikke hvordan de oppstår eller hvorfor pasienten har så vondt. Men likevel kan vi se dem på på fMRI-bilder, supplerer Harald Breivik.

Han er professor emeritus på avdeling for smertebehandlig og smerteforskning ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.

- Vi kan til og med se den lindrende virkningen av smertestillende placebomedisin på bildene. Motsatt kan vi også se hvordan pasienten opplever mer smerte hvis han blir fortalt at morfinen bare er placebo, forteller Breivik videre.

Liten klinisk nytte

Han understreker at det er svært mye forskning på dette området, men at metoder som fMRI-scanning er alt for kostbare og ressurskrevende til å brukes i klinisk behandling.

- Jeg mener fortsatt at selv om metoden fra Stanford er 81 prosent sikker, så kan man få et minst like sikkert svar på hvor mye smerte et menneske føler ved rett og slett å spørre det, avslutter Leknes.

Lenker:

Justin E. Brown, Neil Chatterjee, Jarred Younger, Sean Mackey: Towards a Physiology-Based Measure of Pain: Patterns of Human Brain Activity Distinguish Painful from Non-Painful Thermal Stimulation, PLoS ONE, 13.9.2011

William S Noble: What is a support vector machine, Nature Biotechnology, Vol 24, No 12, desember 2006, pp 1565-1567 (Velskrevet og ganske lettfattelig introduksjon)