Noen mennesker har ekstremt god luktesans. Men mange som mener at de har det, tar rett og slett feil. Vi mennesker er nemlig skikkelig dårlig til å bedømme det selv.

– Mange av de som kommer til oss og mener at de har ekstra god luktesans, har det ikke, sier Mette Bratt.

Hun er luktforsker, lege og sjef på Klinikk for øre-nese-hals, kjevekirurgi og øyesykdommer på St. Olavs Hospital i Trondheim.  

Når Bratt og kollegaene hennes måler luktesansen til en person, deler de den opp i tre:

1: Hvor mye lukt skal til for at du merker den? 2: Klarer du å skille den fra andre lukter? Og 3: Klarer du å identifisere lukten?

Kanskje du kan lukte kaffe, men ikke hvis den er langt unna, for eksempel. Det betyr at det skal en høy konsentrasjon av lukt til for at du sanser den. Noen sliter dessuten med å sette fingeren på hva de faktisk lukter – om det er nellik, sitron eller rose.

Mange grunner til en dårlig luktesans

Nesa som organ er mye større enn det du ser i speilet. Den fortsetter ti centimeter lenger inn. Øverst i nesa sitter enden av luktenervene med mottakere som fanger opp kjemiske luktstoffer i lufta. De sender signaler langs nerver som går gjennom skallebeinet som er en porøs vegg og opp til lukteløken som sitter helt oppunder ved hjernen. Den sender signalene videre til luktsentrene i hjernen, som gjør oss bevisste på hva vi lukter.

Hos noen mennesker fungerer alt dette helt knirkefritt, mens har andre dårlig eller ingen luktesans. Det kan det være flere grunner til.

Noen mister luktesansen fordi de har vært utsatt for hodeskader, for eksempel på grunn av vold. Andre kan få dårligere lukteevne på grunn av polypper i nesen eller etter en kraftig forkjølelse.

– Det kan hende at de da ikke lukter noen ting, eller de kan synes at alt lukter ubehagelig, som at det lukter kloakk eller brent, sier Bratt.

Mette Bratt og kollegaene forsker på om det går an å trene opp luktesansen ved rett og slett å lukte mye på de samme tingene hver dag i en periode.

Akkurat nå holder de på med et forskningsprosjekt der mennesker med normal luktesans prøver ut dette.

Trenger flere lukteforsøkspersoner

Forsøkspersonene i studien får konsentrerte luktprøver som de skal snuse på hjemme, med dufter av for eksempel eukalyptus, rose, nellik eller sitron.

– De må være forberedt på å legge inn en viss egeninnsats, sier Bratt.

I tillegg til at de må lukte på duftprøver to ganger om dagen i tre måneder, skal forskerne også teste noen av forsøkspersonene med MR-skanning av hjernen.

– Det er kjempeinteressant. Vi skal finne ut om lukttrening øker volumet av lukteløken og endrer på blodgjennomstrømmingen i lukte- og hukommelsessentrene i hjernen, sier forskeren.

Hvis du bor i Trondheim-området og kunne tenke deg å være med i studien, finner du informasjon om det på nettsidene til St. Olavs Hospital.

Kan lukttrening holde oss mentalt friskere?

En lukt kan bringe frem et barneminne om solvarme strå og søt iskrem. Lukt er knyttet til hukommelse. Det er fordi det går nerver mellom luktesentre og hukommelsessentre i hjernen slik at nervesignalet om en kjent lukt ikke bare trigger luktesentre, men også hukommelsesentre slik at vi kobler sammen lukten med minnet om strå og is.

Når vi blir eldre, svekkes luktesansen, litt på samme måte som at synet og hørselen også kan bli dårligere.

En amerikansk studie fra 2014 viste at eldre mennesker som mister luktesansen, har fire ganger så stor risiko for å dø i løpet av fem år sammenliknet med de med god luktesans. Forskerne bak studien presiserer at dårlig luktesans ikke i seg selv fører til død, men det er et tegn på at noe ikke er helt som det skal i kroppen.

– Generelt når vi blir eldre må vi opp i luktkonsentrasjon. Det skal mer lukt til før vi merker den. Men for eksempel hos personer med Alzheimer er det spesielt identifikasjonen de strever med. De klarer ikke kjenne igjen hva det er de lukter, sier Bratt.

Et spørsmål som luktforskerne stiller seg, er om vi kan holde oss mentalt friske lenger hvis vi trener luktesansen.

– Dette er veldig usikkert, og vi har mange åpne spørsmål: Kan det hjelpe tidlig demente? sier Bratt.

– Luktesans er livskvalitet

Men hvorfor trenger vi å øve opp luktesansen? Luktesansen er ikke viktig for livene våre som den er for en del dyr og som den kanskje var for fortidens mennesker. Men hvis vi mangler den, kan det likevel hemme oss på noen områder og dessuten påvirke livskvaliteten, mener Bratt.

– Vi kan få noen problemer, for eksempel med å merke faresignaler. Hvis det brenner, lukter vi det ikke. Hvis vi mister lukten påvirker det også smaksopplevelsen. 80 prosent av det vi kaller smak krever en fungerende lukteevne.

– Luktesansen kan også være viktig for valg av partner og for seksualiteten. 

– Depresjon er også koblet til lukt. Luktesansen er dårligere hvis man er deprimert. 

Bratt viser til en studie der folk over 50 trente luktesansen. Disse ble bedre av depresjonen, og den generelle velværen økte mer, sammenlignet med en tilsvarende gruppe mennesker som i stedet for å trene luktesansen, løste sudoku.

En studie fra 2012 fant at personer som var født helt uten luktesans, oftere var deprimerte og sosialt usikre enn andre.

Tren selv!

Hvis du har dårlig luktesans eller har mistet den, anbefaler Bratt å prøve å trene den opp. Det er ikke alle som har tilgang på veiledning fra en luktforsker, men det går an å gi det et forsøk på egen hånd.

Du kan for eksempel prøve å få tak i duftprøver på nett eller du kan dra til butikker som selger små flasker med dufter, slike som man heller noen dråper av i badevannet.

Luktene forskerne bruker i prosjektet er eukalyptus, rose nellik og sitron.

Så er det bare å stikke nesen borti og lukte på de samme luktene hver dag i tre måneder.

– Vi anbefaler ved St. Olavs i dag fire minutter morgen og fire kveld i tre måneder. Forskere tror at det meste av bedring skjer de første månedene, men det kan hende at luktesansen forbedres ytterligere hvis du holder på lenger.

Dårlig luktesans etter nesespraymisbruk

Hvis du har vært en nesespraymisbruker lenge og har fått dårlig luktesans av det, kan den bli bedre etter noen uker eller måneder hvis du klarer å slutte med nesesprayen.

• Les mer: Slik blir du kvitt nesespray-avhengigheten

Men Bratt har også sett tilfeller i jobben sin som lege der luktesansen til personer som har sprayet seg for mye over lengre tid, har forblitt dårlig.

Det er kanskje ikke så unaturlig, mener hun.

– Vi vet at hvis du over tid har mistet luktesansen, ser vi forandringer på størrelsen på lukteløken. Hvis du ikke bruker luktesansen, kan det hende at den blir mindre. Dette vet vi ikke nok om, men det går an å prøve med luktetrening, sier Bratt.