- Leger har makt til å hjelpe og skade

Leger kan hjelpe folk ut av et usunt liv, men de risikerer å øke folks skam og skyldfølelse.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Faren for skam og skyld hos paisenten øker dersom legen ikke er flink nok til å kommunisere.

Det viser ny doktoravhandling fra lege og forsker Eirik Abildsnes.

- Ikke alle synes det er greit at legen uoppfordret tar opp røykeslutt. Legens utfordring er at han vet det gjerne er sammenheng mellom røykingen og luftveisinfeksjonene som pasienten stadig kommer til legen med.

- Samtidig som det er en fare for at pasienten blir krenket av samtalen, sier Abildsnes til forskning.no.

Til daglig er han fastlege og assisterende kommuneoverlege i Kristiansand.

Abildsnes mener at det å tilpasse kommunikasjonen individuelt for å nå fram med budskapet er spesielt viktig når det er snakk om sensitive tema som overvekt og røyking.

Eirik Abildsnes. (Foto: Anne Sidsel Herdlevær/UiB)
Eirik Abildsnes. (Foto: Anne Sidsel Herdlevær/UiB)

Han har analysert maktforholdet mellom lege og pasient på bakgrunn av samtaler turnusleger og allmennleger i etterutdanning har hatt i fokusgrupper.

Her diskuterte legene konsultasjoner som handlet om pasienters livsstil.

Føle en maktesløshet

Et av funnene antyder at leger som er flinke til å kommunisere, setter pasientene i bedre stand til å gjøre endringer og utvikle sunnere vaner.

- Legene har som en del av sitt samfunnsoppdrag å påvirke pasienter til bedre levevaner, men de legene jeg intervjuet medgir samtidig at det kan være vanskelig å få til endringer av livsstil som varer over tid, sier Abildsnes til forskning.no.

I analysen viser det seg at legene kan føle på en maktesløshet når det Abildsnes kaller kompleks kommunikasjon oppstår.

Dette er tilfeller der det er vanskelig for legen å få definert klare tiltak som kan forbedre  pasientens livsstil, eller når pasienten viser motstand mot eller ignorerer legens forslag.

Mange verktøy

I avhandlingen viser Abildsnes fram flere av kommunikasjonsverktøyene som fastlegene i studien brukte i konsultasjoner om usunne levevaner.

- Dette kan være alt fra språkbruk, fysiske undersøkelser, relasjonen til pasienten, og litt mer uortodokse hjelpemidler som humor og overraskelser, sier Abildsnes.

Abildsnes mener legene har et forbedringspotensial i å velge riktig verktøy fra kassen.

- De kan bli bedre til å tilpasse sin kommunikasjon, se an pasientene og dessuten være oppdatert på kommunikasjonsverktøy. Det gjelder ikke bare for legestudenter, men også erfarne leger. De etablerte trenger også oppfriskning og fornyelse, sier Abildsnes.

Han sier økt bevissthet om maktforholdet mellom lege og pasient kan redusere risiko for skade i kommunikasjonen.

- I utgangspunktet er det et asymmetrisk forhold, der pasientene kommer til legen som har kunnskapen, og tiltak som kan brukes, men de må benyttes på riktig måte, sier Abildsnes.

Referanser:

Eirik Abildsnes. The general practitioner as lifestyle advisor. A focus group study exploring case story discussions. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

Eirik Abildsnes, m.fl. Power and powerlessness: GPs' narratives about lifestyle counselling. Br J Gen Pract. 2012 Mar;62(596):e160-6.