Alt tyder på at den synkende sædkvaliteten skyldes miljøfaktorer, og det kan være med på å forklare hvorfor for eksempel danske menn har mye dårligere sædkvalitet enn sine svenske brødre. (Foto: diy13 / Shutterstock / NTB scanpix)
Danske forskere: – Menns dårlige sædkvalitet er «akutt» og «skremmende»
Vi må finne årsaken til dårligere fruktbarhet og testikkelkreft, advarer forskere.
KristianSjøgrenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Åtte prosent av alle barn født etter fertilitetsbehandling
Mannlig infertilitet bidrar til at åtte prosent av alle barn kommer til verden ved hjelp av fertilitetsbehandling.
I land som for eksempel Tyskland, Singapore og Japan, der kvinner bare får mellom 1 og 1,5 barn hver, kan et ytterligere fall i menns sædkvalitet sende fødselsratene ned på faretruende lave nivåer og skape store problemer for samfunnsøkonomien.
I Danmark har de gjennomsnittlige fødselsratene de siste 40 årene vært om lag 1,7 barn per kvinne, og det innebærer at vi allerede nå har om lag 25 prosent færre unge enn vi hadde på 1970-tallet.
– Forholdet mellom unge og gamle blir vridd, og det blir vanskelig å holde i gang samfunnshjulene når det blir altfor mange eldre mennesker i forhold til unge mennesker, forklarer Niels Skakkebæk.
I juli i år viste en stor vitenskapelig studie at menns sædkvalitet har falt med 50–60 prosent de siste 25 årene.
I samme periode har flere menn fått testikkelkreft, og forskerne har mistanke om en sammenheng mellom de to fenomenene.
Utviklingen kan ifølge forskere true fruktbarheten vår, og de dystre fremtidsutsiktene får Niels Skakkebæk, som er professor ved avdeling for vekst og reproduksjon ved Rigshospitalet i København, til å slå alarm.
– Vi vet ikke hvorfor menns sædkvalitet faller, og hvorfor det er så mye testikkelkreft. For å sikre oss mot store personlige og samfunnsmessige konsekvenser trenger vi mye mer forskning på feltet, sier Skakkebæk.
Professoren har nettopp offentliggjort en artikkel om emnet i det vitenskapelige tidsskriftet BMJ.
Noe er «riv ruskende galt»
Professor Tina Kold Jensen, som forsker på fruktbarhet og reproduksjon ved Miljømedicin ved Syddansk Universitet, er enig i at fenomenet er påfallende og alvorlig.
– Det er skremmende fordi vi ikke vet hvorfor det skjer. Alt tyder på at det skyldes miljøfaktorer, og det kan være med på å forklare at for eksempel danske menn har mye dårligere sædkvalitet enn de svenske, sier Jensen.
Hun tror ikke det er noen fare for at menn vil miste evnen til å få barn, men mener falle i fertilitet viser at det er noe som er galt.
Dårlig sædkvalitet tyder på dårlig helse
Tina Kold Jensens egne studier har for eksempel vist at menn med lav sædkvalitet også:
Har dårligere helse
Dør tidligere
Oftere blir innlagt på sykehus
– Spørsmålet er hvor lenge vi kan vente med å identifisere problemet og gjøre noe med det. Menns livskvalitet rammes i form av lav sædkvalitet og mer testikkelkreft, sier Jensen.
I 1992 rapporterte danske forskere om at menns sædkvalitet var synkende. Det ser ikke ut til at den negative spiralen har tenkt å slutte. (Foto: Komsan Loonprom / Shutterstock / NTB scanpix)
Starter i fosterstadiet
Niels Jørgensen, som er overlege på samme avdeling som Niels Skakkebæk, og som har vært med på å gjennomføre den vitenskapelige studien fra juli, forklarer at det antagelig er i fosterstadiet noe går galt under utviklingen av testiklene.
Jørgensen er ikke i tvil om at det vil være mulig å redusere problemene hvis vi kan finne ut hva som skader testiklene.
«Det vil trolig føre til en bedring i menns helsetilstand», skriver Jørgensen i en artikkel på videnskab.dk.
Forskerne: «Politikere må komme på banen»
Annonse
Det krever imidlertid at forskningen intensiveres, og at området prioriteres av universitetene, helsevesenet, regjeringen og de store fondene som deler ut midler til forskning.
– Vi trenger massiv forskning på reproduksjon. I dag bruker vi mye penger på fertilitetsbehandling, og selv om det er fint for den enkelte, gjør det ikke noe for å forbedre betingelsene for de kommende generasjonene, sier Niels Skakkebæk.
Dessuten må forskningen følges opp av politisk vilje til endring, sier Tina Kold Jensen.
– Hvis det viser seg at hormonforstyrrende stoffer er de store synderne, må de forbys, sier hun.
