- Innen 2030 ser man for seg astronauter i arbeid på Månens overflate. Visjonen er en framtidig «Moon Village», men man må begynne i det små og sørge for å ha klar all teknologien som trengs, skriver Marianne Vinje Tantillo. (Illustrasjon: ESA/Foster + Partners)
- Innen 2030 ser man for seg astronauter i arbeid på Månens overflate. Visjonen er en framtidig «Moon Village», men man må begynne i det små og sørge for å ha klar all teknologien som trengs, skriver Marianne Vinje Tantillo. (Illustrasjon: ESA/Foster + Partners)

Kronikk: Trump vil til Månen og Mars. Skal Norge være med?

Norsk teknologi kan forberede menneskelig utforskning av Mars.

Published

Budsjettforslaget for USAs romprogram i 2019 ble offentliggjort av Det hvite hus i går. Der prioriteres det å sende mennesket til Månen og Mars (og etter hvert videre) i samarbeid med internasjonale aktører.

Første skritt blir trolig en romstasjon rundt månen – Deep Space Gateway. I mars møtes representanter fra land over hele verden i Tokyo for å diskutere hvordan verdens nasjoner kan samarbeide for menneskelig utforskning av verdensrommet.

Bør Norge bli med på dette nye romeventyret?

Svaret fra en Star Trek-elskende romentusiast er selvsagt et rungende ja! Men fra et faglig ståsted som fagsjef for romstasjon og utforskning hos Norsk Romsenter må det en litt mer edruelig vurdering til.

Vi kan være med å legge planene for framtida

De store internasjonale aktørene planlegger en romstasjon rundt Månen som et utgangspunkt for videre utforskning. Den påbegynnes innen få år. Parallelt utvikles teknologi for å utvinne vann og oksygen fra Månens overflate – slik at mennesker etter hvert kan oppholde seg der over tid uten å måtte ta med seg alt de trenger. Innen 2030 ser man for seg astronauter i arbeid på Månens overflate. Visjonen er en framtidig «Moon Village», men man må begynne i det små og sørge for å ha klar all teknologien som trengs.

Parallelt går løpet med robotisk utforskning av Mars. Det planlegges å hente hjem prøver fra overflaten, og å kartlegge og forstå planeten Mars bedre. Man kan tross alt ikke sende mennesker dit før man forstår hvordan mennesket skal kunne overleve både ferden dit og besøket der. Og aller helst komme seg tilbake til Jorda igjen.

Til slutt slår man all kunnskapen, erfaringen fra Månen og teknologien sammen til menneskelig utforskning av Mars «and perhaps someday to many worlds beyond» som President Trump nylig sa i en tale.

Et paradigmeskifte og nye muligheter for Norge

Den europeiske romorganisasjonen ESA legger i disse dager planer for hvilken rolle de skal ha i det nye, internasjonale samarbeidet. Og Norge er med i diskusjonene, siden vi er medlem i ESA. På denne måten er vi med og setter premissene for europeisk deltagelse.
 

De store internasjonale aktørene planlegger en romstasjon rundt Månen som et utgangspunkt for videre utforskning. Romstasjonen har foreløpig navnet Deep Space Gateway, (Illustrasjon: NASA)
De store internasjonale aktørene planlegger en romstasjon rundt Månen som et utgangspunkt for videre utforskning. Romstasjonen har foreløpig navnet Deep Space Gateway, (Illustrasjon: NASA)

Aktivitetene til ESA fordrer økonomisk støtte fra medlemslandene, og medlemslandene får igjen investeringene i form av utviklingsaktiviteter i sin industri og sine institutter. Samtidig har ESA kompetanse i og oversikt over nødvendig teknologi for romfart. ESA sørger for at alt er på plass til rett tid – og at systemene blir utviklet på best mulig måte. Dette er organisert i store programmer, hvor medlemslandene er med i beslutningsprosessene.

Ett av disse programmene fokuserer på menneskelig utforskning av verdensrommet. Tidligere har norsk deltagelse i dette programområdet vært svært lav. Det har vært en solidarisk støtte til det internasjonale samarbeidet, men samtidig har ikke Norge sett store muligheter for norske teknologiske miljøer i den europeiske sammenhengen.

Nå er det et paradigmeskifte innenfor romfart. Romstasjonen – verdens største teknologiske samarbeidsprosjekt – nærmer seg slutten av sin levetid. Nye og langsiktige mål for framtida settes.  Det er muligheter for både eksisterende teknologi - og for disruptiv innovasjon - når ferden går til Månen og Mars. Og vi bør absolutt kunne finne viktige og teknologidrivende roller som også gir avkastning på landjorda.

Norsk teknologi kan forberede menneskelig utforskning av Mars

Norsk Romsenter skal i vår kartlegge mulighetene. Vi skal se på hva som er gjort innenfor menneskelig utforskning allerede og hvor vi står sterkt. Vi er gode på alt fra luftovervåkningssystemer til bruk i menneskelige habitater, mekanismer til styring av solcellepaneler, og driftssystemer og forskning innenfor plantevekst. Vi skal se hvordan dette potensielt kan brukes.

At miljøene også er opptatt av dette synliggjøres i et debattinnlegg i VG av CIRiS og NTNU Samfunnsforskning hvor det ble poengtert at «Norge må bli med til Mars!». Også på Spaceport Norway-konferansen i mai vil trolig en egen sesjon vies til menneskelig utforskning av verdensrommet.

Norsk sensorteknologi – verdensledende innen andre fagfelt – har mange bruksområder. Noe er allerede testet på Romstasjonen ISS med stor suksess, noe skal brukes for å se ned i overflaten av Mars på NASA sin roverferd Mars2020. Andre er helt i startgropa teknologisk sett – men vil kunne endre mulighetsrommet for framtida!

Hvor lang er veien fra oljeplattform til verdensrom?

I Norge har vi investert store midler i forskning og teknologisk utvikling rettet mot offshore- og maritim-bransjene. Skrittet til verdensrommet er ikke stort. Det dreier seg også her om store og kompliserte teknologiske installasjoner, langt borte, med mennesker til stede. Systemene skal opereres og driftes på et vis som er sikkert for alle. Samtidig utforsker man ukjent territorium.

Norsk romsenter vil vurdere teknologioverføring fra dette og andre fagfelt. For eksempel operasjonelle prosesser, robotikk, brenselceller, mennesket i arbeid på store tekniske installasjoner, eller boreteknologi – en forutsetning for utforskning av Mars.

Ferder til Månen og Mars må nødvendigvis planlegges ut fra teknologi vi allerede behersker, men hvis vi kan gjøre det bedre med eksisterende teknologi fra andre fagfelt er det vinn-vinn. Hvilke muligheter ligger der som vi ikke engang har tenkt på så langt?

Teknologi og prosesser som er nye, annerledes, bedre enn hva som brukes i dag innen romfart. Dette må vi finne ut av.

Bør vi ha en norsk astronaut?

Her kunne oppramsingen fortsatt, men den korte versjonen er at mulighetene finnes. Vi må derfor sparre med interessante miljøer i Norge og med ESA for å forstå bedre hva dette kan ha å si for norske aktører, for norske arbeidsplasser, for utdanning innenfor realfag, for norsk samfunnsøkonomi, og for Norges rolle i det storpolitiske bildet.

Vi må se på hvilke teknologiske nisjer kan og bør vi potensielt fylle, og hvordan må Norge eventuelt investere for at vi skal få være med. Og basert på det, skal vi i Norsk Romsenter foreslå et nivå for norsk deltagelse i ESAs program for bemannet utforskning av verdensrommet.

Vi må også ta stilling til om vi mener Norge bør ha en astronaut i det europeiske astronautkorpset. Romentusiasten i meg klapper i hendene, men er det riktig av oss å bruke norske ressurser på dette, og hva er gevinsten?

Mulighetene er mange

Norske miljøer kan ta oppgaver basert på verdensledende teknologi. Norske miljøer kan få store fordeler av å delta i aktiviteter som pusher teknologien lengre enn noensinne før. Norge kan være med til Månen og Mars, og en nordmann kan være blant de første menneskene som setter sin fot på Mars-overflaten og ender i historiebøkene.

Dette toget, eller kanskje vi skal si denne raketten, går om ikke lenge. Skal vi være med?