Tradisjonelt har de nordiske barnehagene vektlagt utetid og lek. Det finnes gode grunner for å fortsette med dette. Barns væremåte er å være lekende, utforskende og i bevegelse. Men utetid i seg selv er ikke nok. Vi trenger også gode utemiljø og voksne med kompetanse på barns utelek og læring ute.

Forskning viser en positiv sammenheng mellom mye utetid i barnehagen og barnas evne til konsentrasjon etter skolestart.

Utelek er viktig for motorikk og kreativitet

Hva er det så som skjer i utetiden som gjør den så verdifull? Omfattende forskning dokumenterer sammenhengen mellom fysisk miljø, stressnivå, barns bevegelsesutvikling og trivsel i barnehager. Faktorer som vegetasjon, lys, skygge og varierte naturpregede landskap gir muligheter for allsidig lek. Å bevege seg i ulendt terreng og på ulike typer underlag gir bevegelsesutfordringer og er viktig for barnas motoriske utvikling.

I uteleken kan barna lettere gå ut og inn av situasjoner og veksle mellom å være dypt konsentrerte og være mer uoppmerksomme.

I mitt doktorgradsarbeidet fra 2014 observerte jeg barnehagebarn mellom 1,5 og 5 år, alle i naturavdelinger. Lekens temaer kunne utvikle seg over uker. Miljøet gav mulighet for en kreativitet barna ikke får utvikle om de bare har ferdigproduserte leketøy eller lekeapparat, som er designet av voksne. Gjennom organisering av leken og utvikling av lekens fortellinger utviklet barna komplekse sosiale mønster, både innad i grupper og i samspill mellom flere grupper av barn. De viste en stor evne til løsningsorientering, som ofte ble forhandlet frem i fellesskap. Sosiale egenskaper som har en verdi for evne til samhandling og opplevelse av medbestemmelse.

For mange flate, inngjerdede lekeplasser

Vi vet det kan være særlig krevende å få til god utetid på barnehagenes uteområder. Særlig de minste barna blir lett sittende passive på huska eller i en sandkasse.

I 1996 slo de nye forskriftene for lekeplassutstyr inn i Norge. Over hele landet ble lekeplasser rasert. Barnehagenes utelekeplasser gjennomgikk omfattende endringer. Klatretrær, klatresteiner, slenghusker, balansestokker som hadde gitt mulighet for lek og for at barn kunne skape sine egne steder, ble fjernet.

Kroppsøvingspedagog og lekforsker Asbjørn Flemmen innførte begrepet sittelekeplassen som det relativt flate inngjerdede området mange barnehager sto tilbake med etter endringene. Dette er steder mange barn i barnehagene, særlig de minste, tilbringer mesteparten av utetiden. God kvalitet på uteområdene krever variert topografi og grønne områder, og det oppfyller ikke sittelekeplassen.

Det må være vilje til å utvikle og bevare gode utemiljøer i barnehagene og i barnehagenes nærmiljøer. Det beste vi kan si om sittelekeplassen er at den er trygg.

Fortsett å ta med ungene ut!

Det er fremdeles vinter med vekslende vær og føreforhold, men dette gir også variasjoner og muligheter for uteopplevelser som er unike. Det er heller ikke bare mørkt. Himmelen er blå, rosa, lilla, grå og nå har vi til og med vært så heldige å få snø.

Til alle som jobber med barn i barnehage; fortsett å ta ungene med ut! Grav og tråkk stier til de minste, ak, ha ski tilgjengelig, ta vare på trær og vegetasjon å gjemme seg under og klatre i, bruk grønne nærområder.

Jeg utfordrer også de som planlegger steder og bygger barnehager. Tenk stedsutvikling med tanke på barns behov for grønne, varierte omgivelser. Skal vi ha liv i byer og tettsteder skal det være rom for barns lek og vi må ha grønne miljøer der barn kan skape sine egne steder, ikke bare steder skapt av voksne for barn.

Vi har nok sittelekeplasser og nok kunnskap om hva som er gode utemiljø og god utetid i barnehagen. Så kan vi få miljøer som fremmer sosialt samspill, lek, læring og trivsel og i tillegg færre barn med konsentrasjonsvansker.