Christine Meyer, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, ble kalt inn på teppet av finansminister Siv Jensen like før helgen.

Er SSB en uavhengig og nøytral tjener for det politiske lederskap?

Kronikk:

Christine Meyer har påført seg en politisk farge som hun vil bruke lang tid på å få vasket bort som embetskvinne.

7.11 2017 05:00

Statistisk sentralbyrå (SSB) preges av sjau og ballade for tiden. En sak om organisasjonsendring har satt offentlig lys på en virksomhet som vanligvis får arbeide i ro, fred og fordragelighet.

Statistisk sentralbyrå opererer i skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon. Det manøvrerer i et felt med konfliktfylte forventninger, noe som stiller ledelsen på store prøver. Dette ser vi tydelig i saken som nå er rullet opp, hvor 25 ansatte er blitt flyttet fra forskningsavdelingen til statistikkavdelingen.

Det er grunn til å stille spørsmål om administrerende direktør Christine Meyer har taklet disse dilemmaene på en god nok måte. SSB er et frittstående forvaltningsorgan, underlagt politisk styring og ledelse. I Norge holdes embetsverket intakt ved et politisk skifte. En ordning som skal sikre kontinuerlig styring gjennom alle politiske stormer.

Et felt med stort engasjement og sterke følelser

Det er derfor viktig at forvaltningen framstår som partipolitisk nøytral, hvilket betyr at Statistisk sentralbyrå skal være et potensielt redskap for en hvilken som helst regjering, som Stortingets flertall kan akseptere. Det er en manglende ivaretakelse av dette hensynet som er stridens kjerne i endringssaken.

Meyer har fremmet egne politiske oppfatninger på et betent politikkområde, som ikke deles av et viktig parti i regjeringen. Det har sådd tvil om hennes nøytralitet som embetskvinne. Ekstra uheldig er det at Meyers sjef tilhører partiet hun har utfordret.

Det er ikke et hvilket som helst politikkområde Meyer har uttalt seg om, men innvandring, et felt med stort engasjement og sterke følelser. Dette har også skapt spekulasjoner om endringsforslagene er påvirket av Meyers positive syn på innvandring. Det er et forskningsfelt som Erling Holmøy beskjeftiget seg med, men som han ikke får lov til å holde på med lenger, ifølge endringsforslaget.

Vanskelig å endre organisasjoner

Organisasjonsendring er en vanskelig sak. Den ender ofte med status quo. Grunnene til dette er mange. Negative erfaringer med det nye, kan føre organisasjonen inn på gammelt spor igjen.

Endringen kan være for ambisiøs, og dermed urealistisk satt opp mot hva budsjett, personale og teknologi kan tåle. Det motsatte kan også være tilfelle. Endringen byr ikke på utfordringer, noe som ikke trigger motivasjonen til dem som skal bære endringsforslagene ut i livet. I så fall mobiliseres ingen kraft bak vedtakene. Fysiske, økonomiske og materielle faktorer er med på å definere handlingsrommet i endringsprosesser, men den sterke motstanden er gjerne knyttet til sosiale og mentale forhold.

Dette har feste i den menneskelige arbeidskraften. Statistisk sentralbyrå består av nesten tusen kunnskapsmedarbeidere, hvilket skaper et stort potensial for motstand i forbindelse med organisasjonsendring.

Sterke faginteresser

Sterke interesser knyttet til virksomheten, kan ha mye å vinne på å forsvare den bestående ordenen i organisasjonen. Dette kan representere en motstand som kan være vanskelig å forsere. I ekspertorganisasjoner, som Statistisk sentralbyrå er et eksempel på, er det sterke faginteresser. Eksperter sitter på kunnskapsmakt. En type medarbeidere som har tilbøyelighet til å være mer lojal mot faget enn hierarkisk posisjon.

Erling Holmøys reaksjoner på Christine Meyers endringsforslag, illustrerer dette godt. Han ser at de endringer som er framsatt, skader et fagfelt som han har brukt store deler av yrkeslivet sitt på å bygge opp.

Viljen i ham er stor for å forhindre at dette skjer, han går offentlig ut i media og uttrykker sin bekymring, utviser en atferd som man i administrative sammenhenger ville kalt illojal, mens det i fagpersonens øyne er snakk om å ivareta sin egen faglige integritet.

Reaksjonene viser hvor viktig institusjonen er

Uroen forteller hvilken type virksomhet det er. Sakens reaksjoner i omgivelsene får fram dette på en god måte. Kjente enkeltpolitikere og partene i arbeidslivet, er redde for at foreslåtte endringer skal gjøre Statistisk sentralbyrå til en dårligere produsent av informasjon om det norske samfunnet. SSB er ikke en organisasjon, men en institusjon.

Disse ordene brukes om hverandre i det offentlige ordskiftet, som om de skulle være synonymer, men de rommer ulikt innhold.

Statistisk sentralbyrå er ikke bare et redskap for å realisere mål. De er et mål i seg selv. Institusjonen har en egenverdi. Sosiologen Grete Brochmann er inne på dette, når hun sier at striden avspeiler at Statistisk sentralbyrå er en uhyre viktig samfunnsinstitusjon. Institusjoner er vanskelige å endre. Endring skjer bare hvis den slutter opp om de verdier som definerer aktørens formål. Det er tydelig at sentralbyrået oppfattes som en solid støtte i norsk samfunnsliv.

Vi stoler på SSB

Debatten som er reist i kjølvannet av saken, viser dette. Tiltroen til forvaltningsorganet er høy. Vi stoler på dem. De ivaretar noen verdier som samfunnet er villig til å beskytte og å finansiere. Det får fram sannhet og skaper faktiske opplysninger om viktige samfunnsforhold, en oppgave som Statistisk sentralbyrå har vært garantisten for i lang tid. De bidrar til å kvalitetssikre viktige beslutninger som tas i det norske samfunnet.

Det kan virke som om at endringsforslagene som er fremmet i saken, som nå er fastfrosset, har støtt dette verdigrunnlaget.

Christine Meyers politiske sympatier kan også skape tvil om hun vil opptre lojalt overfor et politisk lederskap sammensatt av politikere fra Fremskrittspartiet. Politikk er et følsomt område, så det er ikke utenkelig at Siv Jensen tenker slike tanker. Det kan få henne til å vurdere om Christine Meyer er skikket for rollen som leder i SSB. Jensen er avhengig av et embetsverk som lojalt følger opp og setter ut i livet den politikk regjeringen har fått gjennomslag for i Stortinget.

Er usikre på om direktøren er lojal

Det virker som om at Meyer har forstått hvilket uhell hennes politiske lekkasjer har medført. Hun hevder hardnakket at omstillingen i SSB ikke henger sammen med hennes politiske standpunkter. Men dette synet deles ikke av FrPs stortingsgruppe og mange andre i det offentlige rom.

Politikere fra bestemte partier er usikre på om Meyer opptrer som en lojal og nøytral aktør i forvaltningen. Direktøren har således påført seg en politisk farge som hun vil måtte bruke lang tid på å få vasket bort som embetskvinne. Det vil gjøre det vanskeligere for henne å operere som leder i skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon, noe som er uheldig. Det er i disse berøringspunktene de største lederutfordringene ligger. Meyer har med sin opptreden svekket sine muligheter for å håndtere slike situasjoner med hell.   

Vanskelig å beregne hvor langt uavhengigheten går

Det forventes også at forvaltningen skal opptre uavhengig, noe som kan komme i konflikt med lojalitet til overordnet myndighet. Statistisk sentralbyrå er et ytre og frittstående forvaltningsorgan. Det betyr blant annet at friheten er stor til å opptre uavhengig med utgangspunkt i et faglig grunnlag.

Det er altså den faglige ballasten, og som SSB har mye av, som gir grunnlag for at virksomheten kan opptre som et selvstendig organ, slik at det på eget initiativ kan reise spørsmål, reflektere og eksperimentere med utgangspunkt i den fagkompetansen organet besitter. Det er dette rommet Meyer har brukt i forsøket på å reformere SSB i tråd med den moderne utvikling i samfunnet.

Som nevnt har slike prosesser lett for å kjøre seg fast. Den uro som har reist seg, tumultene som har forekommet, kan tyde på at prosessen har vært for dårlig forankret til det politiske lederskapet i departementet. Men som leder av et forvaltningsorgan er det vanskelig å beregne hvor langt uavhengigheten går.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.