«Forskerne er kjøpt og betalt», sier noen. «Forskere jukser», sier andre. «Stol heller på Sophie Elise», sies det i Morgenbladet.

Vi hører jevnlig i mediene om noen som ikke har tillit til et eller annet forskningsresultat. Forskningsrådets egne undersøkelser viser sågar at nesten halvparten av de spurte har mistillit til forskning finansiert av næringsliv eller myndigheter, og at 40 prosent mener at forskningsresultater er styrt av forskernes egne holdninger og synspunkter.

Men er det virkelig slik at vi ikke kan stole på forskning?

• Les også kommentaren: Sunt å være skeptisk til forskning

Forskere er ikke helt objektive

Det er helt rimelig å stille spørsmål til jobben forskere gjør. Ikke bare er det rimelig, det er en helt essensiell del av forskningen at den blir gått etter i sømmene. Jo mer kritisk, jo bedre.

Ja, for forskere er ikke objektive. I alle fall ikke helt. Alle bærer vi med oss en bagasje, en måte å forstå verden på, og for vår del: en måte å forstå fiskerinæringen på.

Vi har alle våre erfaringer fra ulike deler av samfunnet, fra ulike deler av landet og fra ulike deler av næringen. Og forskere gjør mange valg som kan påvirke analyser. Vi velger en problemstilling, vi velger teori, vi velger analysemetode. Og alle valg bidrar til å forme konklusjonene.

Kontroll av forskerne

Når forskere i detalj beskriver teoretisk bakgrunn, metode og analysemetoder, ofte i en slik grad at gode poenger kan drukne i alle formalitetene, så er det nettopp for at andre skal kunne vurdere valgene som er gjort, og om forskningen og resultatene holder mål. Eller om forskerens utgangspunkt er slik at resultatet er gitt på forhånd.

Hele det vitenskapelige skrivemønsteret er lagt opp slik at flest mulig av forskerens kilder til forutinntatte holdninger skal kunne kontrolleres for.

• Les også om Eilert Sundt: Norges første oppdragsforsker ble fratatt jobben

Hva kjøper oppdragsgiveren?

Forskningsrådets undersøkelse peker på en oppfatning av at oppdragsgiver kan kjøpe forskningsresultater og konklusjoner. Og det er en oppfatning forskningsinstitusjoner må ta på alvor.

Åpenhet rundt forskning er viktig for å kunne kontrollere om forskerne er forutinntatte. Det gjelder alle forhold rundt gjennomføring og tolkning av resultatene. For instituttene gjelder det selvsagt hvem som finansierer forskningen. For den frie forskningen gjelder det for eksempel politisk tilknytning. Av alle mulige forutinntattheter er det kanskje forskerens personlige overbevisning som er den vanskeligste å kontrollere for.

Når det ropes «kjøpt og betalt» så er det ofte en viktig distinksjon som blir oversett: Er det problemstillingen som er kjøpt, eller mener man at konklusjonen er «kjøpt og betalt»?

Vi må vinne tilliten

For oss som forskere er denne distinksjonen essensiell. Og ikke minst er den viktig for at næringsliv, forvaltning og allmenheten skal ha tillit til forskningen. For denne tilliten må vi vinne.

Vi kan ikke som forskere leve med at rosabloggere oppfattes som mer troverdige. Vi må gå i oss selv for å skjønne hvorfor det har blitt slik, og vi må enda tydeligere få frem forskningens egenart og de mekanismene som skal skille forskning fra godt betalt synsing.

Man kan kjøpe en problemstilling, men man kan aldri kjøpe et resultat. Så enkelt må det være.

Og ja, jeg tror fortsatt at man kan stole på forskere. Men ta ikke mitt ord for det! Det er mye bedre om du faktisk leser forskningsstoff med et kritisk blikk. Og gjør deg opp din egen mening. Jo flere som kikker forskerne i kortene, jo mer kan vi stole på forskningen.