Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs har fått mye oppmerksomhet rundt sine studier av bruk av psykedelika i et amerikansk datamateriale. I denne kronikken ønsker vi å påpeke noen problematiske aspekter ved deres forskning og de konklusjoner de trekker av sine funn.

• Les også: Ikke dokumentert at fleinsopp og LSD øker risiko for problemer med mental helse

Johansen og Krebs har analysert tall fra befolkningsundersøkelser i USA som de mener viser at bruk av LSD og andre psykedeliske stoffer ikke har negativ innvirkning på brukernes psykiske helse, men at de som har prøvd psykedelika tvert imot på noen områder har det bedre enn andre. Vår analyse av det samme materialet gir motsatt konklusjon.

Studiene til Johansen og Krebs fra 2013 og 2015 er basert på offentlig tilgjengelige tall fra en amerikansk spørreundersøkelse om blant annet rusmiddelbruk og psykisk helse. Dataene kan fritt lastes ned fra internett.

I sin siste artikkel har de brukt informasjon fra årene 2008-2011, som omfattet 135 095 personer, hvorav 13,6 prosent svarte at de har brukt LSD eller et annet psykedelisk stoff minst en gang i løpet av livet.

Johansen og Krebs sammenlignet her forekomsten av psykiske vansker og kontakt med psykisk helsevern siste år blant dem som hadde brukt og dem som ikke hadde brukt psykedelika.

– Klar sammenheng mellom bruk av psykedelika og psykiske plager

Vi har sett nærmere på tallene og funnet at alle former for psykiske vansker og kontakt med psykisk helsevern forekom 2-3 ganger hyppigere i gruppen som hadde brukt psykedelika.

For eksempel hadde 3,6 prosent vært innlagt i psykiatrisk sykehus siste år og 9,6 prosent hadde hatt selvmordstanker. Tilsvarende tall blant dem som ikke hadde brukt psykedelika, var 1,2 prosent for innleggelse i psykiatrisk sykehus og 4,8 prosent for selvmordstanker.

Det var altså en klar sammenheng mellom bruk av psykedeliske stoffer og psykiske plager eller kontakt med psykisk helsevern.

Hvordan kan så Johansen og Krebs konkludere med at færre av psykedelikabrukerne hadde vært innlagt i psykiatrisk sykehus, og at det for øvrig ikke var noen forskjell mellom gruppene når det gjelder psykisk helse?

Svaret finner vi i hvordan de statistiske analysene er gjort. Når de skulle undersøke om bruk av psykedelika var forbundet med psykiske vansker, valgte de å kontrollere for en rekke faktorer, blant annet kjønn, alder, personlighet, og bruk av andre illegale rusmidler, deriblant cannabis, kokain og opiater.

Blant personene som oppgav å ha brukt psykedelika, hadde de aller fleste også brukt andre illegale stoffer. I artikkelen oppgav Johansen og Krebs at 97,8 prosent av psykedelikabrukerne også hadde brukt cannabis, 71,3 prosent kokain og 49,7 prosent opiater. I sammenligningsgruppen hadde 36 prosent brukt cannabis, 7,5 prosent kokain og 9,5 prosent opiater.

På vår oppfordring har Johansen og Krebs oppgitt at kun 156 personer hadde brukt psykedelika og ingen andre illegale rusmidler. Dette utgjør kun 0,1 prosent av hele utvalget og 0,8 prosent av psykedelikabrukerne.

Ekstremt sjelden gruppe

I utgangspunktet er det antagelig riktig å kontrollere for andre mulig betydningsfulle faktorer når man skal beregne hvor mye av en statistisk sammenheng som kan tilskrives den faktoren man undersøker. Det blir imidlertid veldig problematisk når omtrent alle man undersøker har minst en av de faktorene man kontrollerer for, i dette tilfellet andre illegale rusmidler enn psykedelika. Om man velger å gjøre denne justeringen, må man i så fall oppgi tall både før og etter justering for andre mulig betydningsfulle faktorer for at leseren skal kunne vurdere resultatene.

I begge sine artikler har Johansen og Krebs kun oppgitt tall fra justerte analyser. De har i realiteten undersøkt en ekstremt sjelden gruppe av eksklusive psykedelikabrukere som ikke er representative for den andelen av befolkningen som oppgir å ha brukt psykedelika i løpet av livet.

Champagnedrikkere lever lenger

La oss illustrere med et tenkt eksempel: Fra en studie av sammenhenger mellom inntak av champagne og død før 70 års alder ble det rapportert at personer som hadde drukket champagne og lignende vintyper ikke døde tidligere enn andre deltakere.

Riktignok hadde champagnedrikkerne 2-3 ganger større sjanse for tidlig død sammenlignet med dem som ikke drakk champagne, men etter å ha kontrollert for bruk av øl, sprit og bordvin hadde champagnedrikkerne 20 prosent lavere risiko for å dø tidlig, og forskerne konkluderte med at «champagnedrikkere lever lenger».

Ved nærmere undersøkelse av dataene viste det seg at nærmere 98 prosent av champagnedrikkerne også hadde drukket andre typer alkohol, mens 2 prosent kun hadde drukket champagne.

Som for de eksklusive psykedelikabrukerne hos Johansen og Krebs er heller ikke de eksklusive champagnedrikkerne representative for den andelen av befolkningen som drikker champagne.

I begge tilfeller kan man anta at bakgrunnsvariabler som utdanning, bosted, inntekt, familiesituasjon og religiøs tilknytning spiller større rolle for forekomst av psykiske vansker og redusert fare for tidlig død enn det faktum at de har en forkjærlighet for psykedelika eller champagne.  

Bekymringsfullt

Studiene om bruk av psykedelika og psykiske vansker er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, og man kan undre seg hvordan den tvilsomme bruken av statistikk og slutningene som trekkes har blitt akseptert av fagfellevurderere og redaktører i tidsskriftene. Spesielt bekymringsfullt er det når funnene fanges opp av seriøse nyhetsformidlere som New York Times og Nature News og brukes i debatten om den medisinske nytteverdien av LSD og andre hallusinogene stoffer.

Vi mener Johansen og Krebs presenterer og tolker sine funn om psykedelika og psykisk helse på en villedende og uriktig måte, og dette har vi uttrykt overfor redaktøren i tidsskriftet hvor siste artikkel ble publisert. Johansen og Krebs har i sitt tilsvar valgt å ikke imøtekomme vår oppfordring om å oppgi risikoberegninger uten justering for annet narkotikabruk. Det er både beklagelig og oppsiktsvekkende at forfatterne velger å tilbakeholde disse resultatene selv etter en henvendelse via det vitenskapelige tidsskriftet.

De velger heller å presentere en sammenligning mellom personer som kun hadde brukt psykedelika og personer som aldri hadde brukt illegale rusmidler. Resultatene fra de nye analysene viste at bruk av psykedelika var forbundet med tre til fire ganger økt risiko for generalisert angstlidelse, depressiv lidelse, kontakt med psykisk helsevern og bruk av medisiner for psykiske plager siste år.

Det kan godt være at helsefaren ved bruk av psykedelika har vært overdrevet i tidligere informasjonsmateriell om stoffene, men studiene til Johansen og Krebs kan ikke tolkes i retning av at psykedelika er ufarlig. Tvert om viser vår reanalyse av deres funn samt deres egne nye analyser at bruk av psykedelika er forbundet med økt risiko for en rekke typer av psykiske problemer, og det finnes ingen holdepunkter, heller ikke i disse undersøkelsene, for å knytte bruk av psykedeliske stoffer til bedre psykisk helse på befolkningsnivå.

Referanser:

Johansen, P. O. og Krebs, T. S: Psychedelics not linked to mental health problems or suicidal behavior: a population study. J Psychopharmacol, mars 2015. doi:10.1177/0269881114568039. Sammendrag.

Krebs T. S. og Johansen P-O: Psychedelics and mental health: A population study. PLOS ONE, august 2013. DOI: 10.1371/journal.pone.0063972.

Krebs T.S. og Johansen P-O: Reply letter: Mental health of people who have used classical psychedelics and no other illicit drugs. Journal of Psychopharmacology, september 2015. doi: 10.1177/0269881115596156

Nesvåg R, Bramness JG. og Ystrom E: The link between use of psychedelic drugs and mental health problems. Journal of Psychopharmacology, september 2015. doi: 10.1177/0269881115596156