Representanter for Bjerknessenteret har ofte figurert i media med prognoser for framtidig havnivåendring langs norskekysten.

Senteret har utarbeidet rapporter med prognoser for havnivåendringer de neste 100 år for de fleste kystkommuner i Norge (Vasskog m. fl., 2009). Havnivåstigningen for blant annet Oslo er estimert til minimum 21 cm og maksimum 76 cm innen år 2100.

Nå kan vi imidlertid lese i Grønlands issmelting har liten effekt på havnivå i Noreg at issmeltingen på Grønland vil ha mindre å si for havstigningen i Norge enn det klimaforskere tidligere har trodd. ”No tar vi omsyn til endring i gravitasjon, og det betyr at havnivået langs norskekysten vil bli lågare enn det vi tidlegare sa”, sier professor Helge Drange ved Bjerknessenteret.

I de nye prognosene (Nilsen m. fl., 2012) er havnivåendringen for Oslo nå nedjustert med ca. 30 cm, og for Tromsø med ca. 40 cm. Det er i tillegg betydelige reduksjoner rundt hele norskekysten.

De tre faktorene innen havnivåendringer

Som nevnt i Havnivå og endring er det allment akseptert at havnivåendringer omfatter tre faktorer:

• Tektono-eustasi som skyldes endringer i havbasseng-volumet.
• Glasial-eustasi som skyldes endringer i havvann-volumet på grunn av at isbreer dannes eller smelter.
• Geoide-eustasi som skyldes endring i gravitasjon. Dette gir en omfordeling av vannmassene og fører til at eustatiske endringer ikke kan være like over hele kloden.

Det er derfor vanskelig å forstå at gravitasjonseffekter ikke er med i Bjerknessenterets tidligere prognoser (2009). Gravitasjonseffektene kan være betydelige, og disse effektene har vært kjent lenge. Så vidt meg bekjent var Penck (1882) den første som publiserte tanken om at massen av isbreene ville forårsake gravitasjonseffekter og deformere geoiden. Isbreen ville utøve masse-tiltrekning på havvannet og forårsake hevning av havnivået i nærheten.

Helmert (1884) og Woodward (1888) gjorde detaljerte beregninger av denne effekten og kom til at den endrede massetiltrekning vil føre til betydelige endringer i havnivå.

Gravitasjonseffekten er ikke omdiskutert

I Bjerknessenterets rapport fra 2009-rapporten er det gitt følgende begrunnelse på hvorfor gravitasjonseffekten ikke er tatt med: ”Disse effektene (inkl. gravitasjonseffekten) og størrelsen av dem er fortsatt omdiskutert, og er derfor ikke tatt hensyn til i denne rapporten”. 

Altså: 1) selve gravitasjonseffekten er omdiskutert, og 2) kvantifisering av effekten er omdiskutert. Dette er svært overraskende utsagn. 

1) Gravitasjonseffekt av issmelting har vært kjent mer enn 130 år, og er, etter mitt syn, slett ikke omdiskutert.

2) Det eneste omdiskuterte jeg kan se ved tallfesting av denne effekten, er at vi ikke vet hvor mye is som kommer til å smelte på Grønland de neste 100 år, men dette har jo Bjerknessenteret anslag over.

Så sant en har slike anslag over issmelting, så er det ikke noe problem å tallfeste gravitasjons-effekten. Realistisk tallfesting av denne effekten har vært gjort helt fra Helmert/Woodward foretok sine beregninger på 1800-tallet. Undertegnede har også tallfestet denne effekten i forbindelse med avsmelting av isen i Skandinavia etter siste istid - for mer enn 30 år siden (Fjeldskaar & Kanestrøm, 1980; Fjeldskaar, 1991; se også GEO, okt 2010).

Hva har endret seg?

Hvis Bjerknessenteret fremdeles mener at effekten er omdiskutert, så hadde det vært interessant om de kunne opplyse om hva som er omdiskutert ved denne effekten, og hvorfor det er vanskelig å kvantifisere den.

En annen sak er at gravitasjonseffekten nå er med i Bjerknessenterets nye prognoser av 2012. Dette betyr kanskje at Bjerknessenteret mener effekten ikke lenger er omdiskutert.

I så fall hadde det vært interessant å få opplysninger om hva som, etter Bjerknessenterets syn, har skjedd innen havnivåforskning de siste tre årene, siden de nå har funnet å ta hensyn til effekten - og også er istand til å tallfeste den.