Kronikk: Sammensvergelser på bestselgerlistene

Den pensjonerte journalisten Per-Aslak Ertresvåg har oppdaget amerikansk konspirasjonstenkning og svelger teoriene med søkke og snøre. Resultatet selges i tusentall, skriver religionsviteren Asbjørn Dyrendal i denne kronikken om boka "Makten bak makten".

Published

Det så dårlig ut til å begynne med. Ingen etablerte forlag ville ha Per-Aslak Ertresvågs bok “Makten bak makten”. Til slutt havnet den hos Kolofon forlag, sammen med alle mulige andre trykksaker ingen egentlig vil utgi. Men eieren luktet penger, og ga boken ut på datterselskapet Koloritt.

Han luktet riktig. Fra midten av april har boken dukket opp på stadig flere “topp ti”-lister. Hos Haugenbok lå den på førsteplass i flere uker. I uke 19 hadde den nådd toppen av Tanums salgsliste, og allerede to uker tidligere var den bestselgende på bokhandlerlisten.

Det skjer på tross av relativt beskjeden presseomtale. Det lille som har vært skrevet har til overmål vært ganske drepende. (Unntaket er eksredaktør i Morgenbladet, Truls Lies vrøvl i Le Monde Diplomatique om at Ertresvågs bok er “rikt avdekkende” - et utsagn som til gjengjeld avdekker Lie.)

Man skulle kanskje ikke være overrasket. Jakten på syndebukker er en populær geskjeft i urolige og uoversiktlige tider. Men Ertresvåg jakter ikke på muslimer eller islam, han jakter på de klassiske konspirasjons-gjengangerne: “Finanseliten”, Illuminati, Den katolske kirke og alle tenkelige og utenkelige medløpere, fra farmasøytisk industri, “big science” og forsvaret til Hollywood og rock’n roll.

Oppkok om alt

Kort fortalt er innholdet i boken som følger: De virkelige makthaverne er skjult. De står bakom det meste som skjer av små og store hendelser Ertresvåg ikke liker, og de styrer de fleste trender han misliker, slik som globalisering.

Kort sagt er historiens løp styrt av sammensvergelser, alt fra den franske og russiske revolusjon til første verdenskrig og den store depresjonen fra 1929 og utover 1930-tallet. Da hopper vi over mindre hendelser, som drap på presidenter og denslags.

Ertresvåg er ikke helt sikker på hvem som står bakom, utover at det er snakk om finanskapitalens ledende skikkelser, at de tilhører hemmelige brorskap som har sin opprinnelse i Babylon, og som dyrker djevelen i hemmelige ritualer.

Disse organisasjonenes ritualer hjernevasker medlemmene til lydighet. Vi andre blir sjelden hjernevasket på denne måten. Massene blir bedre kontrollert gjennom rockemusikk, populærkultur, elektronisk tankekontroll, implantater og styrte massmedier - om man skal tro Ertresvåg og hans kilder.

Forfatteren forteller at den samme sammensvergelsen har fått det for seg at jorden er overbefolket. Derfor sprer de mystiske sykdommer - AIDS, kreft, ebola osv.

I tråd med sine amerikanske kilder i anti-vaksinasjonsbevegelsen, mener Ertresvåg at AIDS er resultatet av vaksinasjonsprogrammene. Disse ble selvfølgelig igangsatt av “makten bak makten”, som biologisk krigføring.

Tilsvarende krigføring mot befolkningen i den rike verden skjer ved hjelp av “chemtrails” - av oss andre kjent som flyenes kondensstriper?

“Superkonspirasjon”

Ertresvåg eksemplifiserer en type konspirasjonsteori jeg gjerne kaller for “myten om det onde brorskap” - fortellingen om en supersammensvergelse som enten styrer verden eller som er på god vei til å gjøre det.

Jeg har beskrevet kjennetegnene ved slik feiltenkning andre steder, og Ertresvåg er så vennlig at han eksemplifiserer denne tenkemåten i detalj.

Den amerikanske statsviteren Michael Barkun har et annet dekkende navn på slike teorier: superkonspirasjonsteorier. I slike teorier slår man sammen hendelseskonspirasjonsteorier (fortellinger om døde kjendiser eller andre store hendelser) med systemiske konspirasjonsteorier (fortellinger om hvordan for eksempel Illuminati eller den katolske kirke forsøker å kontrollere verden) slik at alle mulige organisasjoner og hendelser inngår i et eneste stort nettverk. Hvem som er på toppen av hvem blir umulig å si, men alt er vevd sammen.

Ertresvågs fremstilling inngår i en typisk moderne “alternativ”-variant av superkonspirasjonsteorier. Det finnes få kilder som er for fantastiske til at han ikke kan låne fra dem, men han trenger ikke låne hele agendaen. Fremstillingen har ingen klar retning eller hovedskurk.

Der en av hans kilder er opptatt av utenomjordiske krefter, velger Ertresvåg bare de jordiske bitene. Der noen av kildene hans er tydelig antisemittiske, velger Ertresvåg å bruke kodeord a la “finanseliten”, og unngår slik å beskylde det jødiske folk. Og selv om det er klare spor av de fundamentalistiske dommedagsprofetene han anvender som kilder, også i historiesyn og religiøs samtidsanalyse, så er det nedtonet til en “passe” alternativ variant.

Ertresvåg er samtidig hverken så detaljert eller grundig som enkelte av hans forbilder. Fremstillingen blir både for springende, usammenhengende og usikker til å være en virkelig gjennomført superkonspirasjonsteori. Muligens er det enkelte vage rester av kildekritikk og rasjonalitet som gjør at han ikke leverer fullt ut.

På den annen side er slike trekk ikke uvanlige i konspirasjonsteoretikernes første, vaklende skritt mot opplysningen, før de Innser Hvordan Alt Henger Sammen.

Kildene

Nå skal det sies at forfatteren virkelig forsøker å nå over det meste. Alle historiske disipliner får sine funn (og metoder) radbrukket og forkastet. Det samme gjelder andre vitenskaper, dog først og fremst medisin. Det skyldes ikke forfatterens egen kreativitet, noe han selv er den første til å innrømme. Han låner.

Ertresvåg låner elementer fra hele spekteret av den mest eksplisitte konspiranoide litteraturen: Alt fra alternativmedisinens og ufologiens lunatic fringe til forventningsfulle kristenfundamentalistiske dommedagsprofeter er med på å diktere innholdet.

Her er kilder tilsynelatende valgt ut fra prinsippet om at hvis vitenskapen forkaster det, må det være noe i det. Han anvender stort sett amerikanske kilder, gjerne fra det ekstreme høyre, i en blanding som ble populær i amerikansk militia-bevegelse i løpet av 1990-tallet (se Barkun 2003).

Ertresvåg inkluderer flere av mine gamle favoritter på sin litteraturliste. Siden han selv advarer (s. 208) mot “Desinformasjon”, kan jeg kort si noe om et par forfattere han tydelig betrakter som å gi god og pålitelig informasjon.

Lucifer og de falne engler

Des Griffin mener at jorden først var befolket av Lucifer og hans falne engler. De forledet de første mennesker, og begynte en satanisk religion i det gamle Babylon.

Denne sataniske religionen sto bak den franske og den russiske revolusjon, stiftelsen av Federal Reserve og en rekke andre ting Griffin ikke liker. Det gjelder ikke minst Illuminati som er den virkelig ledende del av denne sataniske sammensvergelsen. Ertresvåg er med på alt, om enn noe uklart når det gjelder englene.

Griffin inkluderer som Ertresvåg den katolske kirke, men de skiller tilsynelatende lag på ett viktig punkt. I likhet med sin forgjenger William Guy Carr (som også er pålitelig nok for Ertresvåg) er Griffin begeistret for Sions vises protokoller. Begge mente riktignok at jødene bare var en del av komplottet, om enn en viktig en, og at Illuminati var viktigere. Ertresvåg er nok lite opptatt av jøder, bortsett fra dem som er med i sammensvergelsen. Og de er muligens medlemmer av Illuminati, men helt sikkert også finanskapital med slekt, makt og religion fra det gamle Babylon…

Ufologisk konspirasjon

Milton William Cooper er best kjent for boken Behold a Pale Horse. Denne ufologiske konspirasjonsteorien klarte å få status blant lite ufo-interesserte i militiabevegelsen.

I likhet med de ovennevnte er også han opptatt av et “luciferiansk” komplott, Illuminati (og tempelriddere), og også han mente at Sions vises protokoller var et nøkkeldokument - som en beskrivelse av Illuminati.

I likhet med Ertresvåg og talløse andre konspirasjonskilder, inkluderer Cooper også Bilderberger-gruppen, college-gruppen Skull and Bones, og en lang rekke andre i sammensvergelsen. Cooper så for seg at “verdensregjeringen” ville sette motstanderne i konsentrasjonsleire når den bare var sterk nok.

Men det ble ikke i hans levetid. Da skattevegreren og militia-mannen Cooper skulle arresteres for å ha overfalt en nabo, åpnet han ild mot politiet. Cooper traff en betjent, og politiet besvarte ilden. Den konflikten kom han ikke fra i live.

Selvbestaltede eksperter

Av de gjenværende kildene er det en stor mengde selvbestaltede eksperter på alt mellom himmel og jord. Det er mye himmel, ettersom mange av kildene nok låner sitt øre mer til “guddommelig” inspirasjon enn til jordiske undersøkelser.

Tannlegen Leonard Horowitz er for eksempel messiansk “jøde” (“Jews for Jesus”), og inkluderer storer mengder religiøse formaninger i sin anti-vaksinasjonspropaganda. For eksempel mener han at “vaksineinduserte” lidelser er oppfyllelser av profetier fra Johannes Åpenbaring.

“Professor” Texe Marrs er bedre kjent som pastor, og selv om han muligens har kunnet noe som ingeniør, er påstandene hans om religion og samfunn hentet mest fra en svært spesiell bibellesning.

William Schnoebelen har skrevet en rekke bøker som foregir seg å være selvbiografiske, hvor han “avslører” all okkultisme, mormonerkirken og den katolske kirke som djeveldyrkere.

Som med så mange andre sensasjonelle selvbiografier: Noen har vært vemmelige nok til å sjekke detaljene. Det er ikke plagsomt mange av detaljene som stemmer.

Kritisk rasjonalitet anyone?

Det er ingen ende på ville idéer hos Ertresvåg eller hans kilder. Slik blir det når man kaster seg på alt fra alternativ fysikk og medisin til alternativ historie med andres “profetiske innsikt” og egen entusiasme som eneste medhjelper.

Det er fint at Ertresvåg (og hans lesere?) er kritiske til det de tror er utviklingen i samfunnet. Kapitalmakt og annen makt skal og må utsettes for kritikk, granskning og iblant sterk motstand. Men noen innslag av realitetsorientering hadde av og til vært greit.

For Ertresvågs samfunnskritikk har svært lite med kritisk rasjonalitet å gjøre. Og selv om det i lystig lag kan være underholdende med en kakafoni ville idéer, er det kanskje litt betenkelig at en bok som til de grader har begge beina på jordet selger så godt.

Nordmenn har lenge ledd av amerikaneres hang til tro på komplott, men det kan se ut til at amerikanerne får eksport også denne varen hit.

Som motmiddel er det vanskelig å anbefale noe annet enn en god dose opplysning. Rein kritikk vil nemlig neppe bli møtt med annet enn økt interesse, og tilbakevisning av tøvet blir vel som vanlig oppfattet som “cover-up” og “paniske bortforklaringer”.

Men boken selger for godt til å kunne ignoreres.

Dog synes jeg bokhandlene bør flytte boken dit den hører hjemme: til alternativhyllene. Og til dem som ikke har kjøpt boken: La den gjerne stå ulest.

Makten bak makten
Av Per-Aslak Ertresvåg
Koloritt forlag, 2006
237sider
ISBN 82-92395-22-9

Litteratur

Det finnes bedre konspirasjonslitteratur, men ikke minst finnes det etterhvert mye bra litteratur om konspirasjonslitteratur. Siden jeg ikke har begitt meg inn i større tolkende virksomhet her, kan jeg anbefale noen spede forsøk i den retning:

Barkun, Michael. 2003. A Culture of Conspiracy. University of California Press.

Fenster, Mark. 1999. Conspiracy Theory. University of Minnesota Press.

Goldberg, Robert Alan. 2001. Enemies Within. Yale University Press.

Pettersen, Arnfinn & Terje Emberland. 2003. Konspiranoia. Humanist forlag.

Pipes, Daniel. 1997. Conspiracy. Free Press.