Medisindose tilpasses genene dine

Hvilken dose medisin som skaper beste behandlingsresultater for hver pasient?

Publisert

Forskjeller i høyde, vekt, hår- og øyenfarge er helt naturlig for oss.

Men vi tenker sjelden på at det også er forskjeller i responsen på medisin.

Den medisinen som virker på deg, virker kanskje ikke på meg, og den riktige dosen av et legemiddel kan være svært individuelt betinget.

– Det er et problem for de pasientene som ikke får den mest optimale dosen av et legemiddel, og det koster samfunnet penger fordi pasienter som ikke responderer som ønsket, risikerer et forlenget sykdomsforløp.

Det forklarer seniorforsker Henrik Berg Rasmussen fra Institut for Biologisk Psykiatri på Sct. Hans i Danmark.

Han leder et tverrfaglig samarbeid mellom en rekke forskningsenheter.

I mer enn ti år er det på verdensplan forsket på tilpassing av behandling til den enkelte pasienten. Et nytt skudd på stammen er det danske prosjektet INDICES.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Målet med prosjektet er å redusere antallet pasienter som ikke opplever effekt eller som får bivirkninger.

Forutsier den rette dosen

Forskerne undersøker blant annet omsetningen av det amfetaminlignende stoffet Ritalin, som brukes til å behandle den psykiske lidelsen ADHD.

Enzymaktiviteten som styrer tempoet av nedbrytningen i leveren kan registreres i en genetisk analyse av en blodprøve.

For nettopp Ritalin og for noen typer av hjertemedisin, er nedbrytningen avhengig av enzymet carboxylesterase 1 (CES1).

Enzymets aktivitet i leveren er svært viktig for behandlingsresultatene, og den kan være svært forskjellig fra person til person.

Strukturen til CES 1, som bryter ned forskjellige typer medisiner i leveren. (Illustrasjon:Wikimedia Commons)
Strukturen til CES 1, som bryter ned forskjellige typer medisiner i leveren. (Illustrasjon:Wikimedia Commons)

– I psykiatrien prøver man seg ofte fram med forskjellige doser til man finner den riktige, men det er ikke optimalt. Ritalin er for eksempel medisin man skal være varsom med, sier Rasmussen.

Hvis man bryter ned stoffet for raskt, oppstår ikke den rette konsentrasjonen av stoffet i kroppen. I dag antar man at 20-25 prosent av de pasientene som settes i behandling for ADHD med Ritalin, ikke responderer på det, og de må derfor behandles med et annet legemiddel.

Brytes stoffet for langsomt ned, risikerer pasienten en opphopning av stoffet i kroppen, og har dermed risiko for bivirkninger.

I tilfellet med Ritalin kan en pasient oppleve bivirkninger som veksthemming, søvnproblemer eller magesmerter. Det kan også, i sjeldne tilfeller, gi psykoser.

Presise kategorier

Det danske prosjektet vil undersøke enzymaktiviteten i leveren hos 100 friske mennesker.

35 friske personer skal ta legemiddelet Ritalin. Deretter vil forskerne foreta en genetisk analyse av forsøkspersonene. Det samme forsøket utføres med medisin mot hjertesykdommer.

Forskerne vil dermed kunne konstruere en rekke kategorier for personer med rask, vanlig eller langsom enzymaktivitet i leveren. Disse kategoriene kan brukes til å sikre seg at pasientene får den riktige dosen av medisin.

Det er særlig genene som har betydning for hvor raskt nedbrytningen foregår, men røyking, mosjon og kosthold kan også spille inn.

Prosjektet vil også forsøke å kartlegge dette samspillet, og på den måten skape de mest presise kategoriene til medisinering.

Langsiktige perspektiver

Enzymet CES 1 bryter ned ikke bare Ritalin og medisiner mot hjertesykdommer, men også en rekke andre legemidler. Det gjelder blant annet influensamedisinen Tamiflu samt visse typer av kreftmedisin.

Forskningen kan dermed vise seg å ha flere bruksmuligheter.

Forskerne vil også undersøke interaksjonen mellom forskjellige typer av medisiner fordi en lang rekke sykdommer, for eksempel ADHD, ofte forekommer sammen med andre diagnoser. Derfor kan pasientene få for eksempel både medisin mot depresjon og ADHD på samme tid.

Forskningsprosjektet er et eksempel på en tverrfaglig innsats, hvor forskere innenfor psykiatri, kardiologi, genetikk, biokjemi og bioinformatikk skal arbeide sammen.

– Jeg har vært så heldig at jeg har møtt en gruppe av dyktige mennesker innenfor forskjellige felt, og det betyr at forskningen vår har mulighet for å bli brukt svært bredt, sier Rasmussen.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenke:

Institut for Biologisk Psykiatri på Sct. Hans