Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva gjør egentlig kronisk syke gravide kvinner med medisinene som legen skriver ut til dem? Det lurte farmasiforskere ved Universitetet i Oslo på.
De fant ut at over en tredel av de gravide kvinnene som deltok i en studie ikke tok legemidlene sine, slik legen hadde anbefalt.
Manglende legemiddeletterlevelse, som legene kaller det når man ikke tar medisiner slik man har blitt fortalt, er en risikofaktor for gravide kvinner som helsepersonell bør være mye oppmerksom på, ifølge forskerne.
– Om mor behandles for kroniske sykdommer som diabetes, astma eller epilepsi, kan det få alvorlige konsekvenser for både mors og fosterets helse om hun ikke følger legens forskriving av legemidler, sier Angela Lupatelli.
Hun er forsker ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo og spesialist på sikkerhet ved bruk av medisiner i svangerskapet.
Gravide vil ha kontroll
Bakgrunnen for studien – som tar for seg mange land – er at leger og farmasøyter til nå har manglet kunnskap om legemiddelbruken til gravide kvinner med kroniske sykdommer.
Forskerne bak studien er overrasket over hvor høy andel gravide kvinner med kroniske sykdommer, som ikke tar forskrevne medisiner. De peker på to mulige forklaringer på at kvinnene ikke følger opp det legen har sagt at de bør gjøre.
– En mulighet kan være at disse kvinnene er svært opptatt av å ha så god sykdomskontroll i svangerskapet som mulig, sier Lupatelli.
– En annen mulig forklaring kan være at kvinnene frykter fosterskade så mye at de ikke tar viktige medisiner.
Positive til naturmedisiner
Resultatene viser at kvinnenes holdninger til legemidler er av stor betydning. Kvinner som generelt er mer positive til naturmedisiner og mer skeptiske til legemidler, fulgte sjeldnere legens anbefaling.
Det samme gjelder kvinner som har født barn tidligere.
Når vi nå vet at så mange gravide kvinner med kroniske sykdommer ikke tar viktige medisiner som forskrevet, er dette noe helsepersonell bør huske på å diskutere med gravide kvinner, mener Lupatelli.
Revmatisme og epilepsi
Lav etterlevelse var hyppigst blant kvinner som brukte legemidler mot revmatiske lidelser (56 prosent), epilepsi (40 prosent), kronisk tarmbetennelse (36 prosent) og hjerte- og karsykdommer (33 prosent).
Kvinner som brukte legemidler mot diabetes var de som sjeldnest (17 prosent) hadde lav etterlevelse.
– Men for kvinner med diabetes er det spesielt viktig å ta medisiner som forskrevet av legen, og da er 17 prosent uansett en høy andel. Dårlig regulert diabetes kan få alvorlige konsekvenser for barnet, sier Lupatelli.