Kvinner og menn bør få ulike medisindoser

Danske kvinner og menn får som regel like store medisindoser, selv om kvinner i noen tilfeller kan klare seg med mindre.

Publisert

Desmopressin og nykturi:

Det antidiuretiske hormonet (ADH) dannes i hypofysen i hjernen og regulerer kroppens væskebalanse.

Mangel på hormonet gir ofte store mengder urin.

Legemidlet desmopressin er et kunstig stoff med samme virkning som ADH.

Desmopressin er de siste ti årene blitt brukt til å behandle sykdommen nokturi.

Desmopressin brukes også mot sykdommen «diabetes insipidus», hvor pasienten skiller ut en svært stor mengde urin – i visse tilfeller opp til 10-20 liter per døgn.

Også barn som er sengevætere er, siden 1980-tallet, blitt behandlet med desmopressin. 

Sykdommen nykturi rammer ofte eldre mennesker.

De mange vannlatingene i løpet av natten gir ofte søvnforstyrrelser og redusert livskvalitet.

Undersøkelser viser dessuten at nykturi gir økt sykefravær og øker dødeligheten.

(kilde: videnskab.dk)

Forestill deg at det er natt, og du ligger i sengen din og sover. Men du har ikke sovet særlig lenge før du våkner og må tisse. I løpet av natten skjer det samme igjen. Og igjen. Og igjen.

Slik kan man beskrive sykdommen nokturi, som ofte rammer eldre mennesker. Sykdommen er gjennom de siste ti årene blitt behandlet med legemidlet desmopressin, som virker ved å konsentrere urinen. Tradisjonelt har det blitt dosert like mye til både kvinner og menn.

Men en ny dansk undersøkelse, publisert i tidsskriftet American Journal of Physiology, viser at kvinner reagerer annerledes på legemiddelet og kan nøye seg med en dose som er mye mindre enn den menn får.

– Det er et unikt resultat som kanskje åpner døren for mer individualisert behandling fremover, forteller Kristian Vinter Juul, Medical Science Director i den farmasøytiske bedriften Ferring Pharmaceuticals, som står bak undersøkelsen.

Bygger på andre studier

I undersøkelsen analyserte Juul og forskergruppen hans tre tidligere studier av desmopressin, hvor kvinner og menn var blitt utsatt for samme doser.

Formålet var å undersøke om kjønnsforskjeller hadde betydning for resultatet, og helt uventet oppdaget de at forskjellen var kolossal.

– Hvorfor tallet er så høyt akkurat her, vet vi fortsatt ikke. Kanskje er kvinner mer mottakelige overfor det såkalte antidiuretiske hormonet – det som konsentrerer urinen – men det er fremdeles bare en antakelse, sier Juul. 

Resultatet er unikt og uventet

Juul forteller at kvinner, på grunn av annen kroppsvekt og kroppsbygning, kan reagere annerledes på medisiner enn menn, men man har aldri sett en så stor forskjell som dukket opp i denne studien.

– I andre studier har man sett at kvinner, når det gjelder noen legemidler, kan nøye seg med en dose som er 30–40 prosent mindre enn menn. Men her oppnådde kvinnene samme effekt med 2–3 ganger lavere dose.

Det kan få betydning for nokturinrammede kvinner over 65 år, som i dag ikke blir tilbudt desmopressin på grunn av risiko for bivirkninger.

Resultatene må imidlertid bekreftes i såkalte fase 3-studier, og de nye dosene må godkjennes av myndighetene før de kan tas i bruk.

Samme effekt, men færre bivirkninger

– Resultatet er et gjennombrudd for individualisert dosering av medisin og kan kanskje overføres til andre legemidler, sier Juul.

Kvinner rammes generelt av flere bivirkninger enn menn, og det kan skyldes at kvinner er mer følsomme for medisiner.

– Resultatet peker på at behandling kanskje bær være mer individualisert for unngå bivirkninger – både for kvinner, menn og barn.

Reagerer forskjellig

Professor Ole J. Bjerrum fra Københavns Universitet forsker på legemidler mot nervesmerter.

Han kjenner ikke Kristian Vinter Juuls studie, men er kjent med desmopressin og er enig i at det er usedvanlig å se så store forskjeller.

– Men det er ikke noe nytt at det kan være forskjell på hvordan kjønnene reagerer på medisiner. Det nye er at man i dag kan undersøke genene og dermed i høyere grad kan individualisere behandlingen, og det vil vi se mer av fremover, sier han.

Finjustering vil øke effekten

Bjerrum er også enig i at legemidler i dag lages ut fra prinsippet om «one size fits all», og at man ideelt sett burde behandle ut fra pasientens genetiske profil.

– I dag gir legen en standarddose, og man kunne med fordel finjustert behandlingen. Det ville gi en enda bedre effekt. Men det krever at man måler og snakker og bruker mer tid på hver enkelt pasient, og det er ikke alltid mulig i en travel hverdag, forteller han.

Invididualisert medisin

I noen tilfeller er imidlertid legen svært omhyggelig med å individualisere doseringen, for eksempel ved smertestillende medisiner med mange bivirkninger. Her sørger legen for å øke dosen langsomt for å finne fram til balansen mellom effekt og bivirkninger.

– På den måten kan man si at individualisert medisinering allerede finnes. For hvis en pasient sier at de får problemer når de tar en bestemt type medisin, eller at den ikke virker, vil legen og pasienten finne fram til en annen type medisin, avslutter Bjerrum.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Referanse: 

Kristian Vinter Juul et. al., Gender Difference in Antidiuretic Response to Desmopressin, American Journal of Physiology, 2011 (sammendrag)