2017-tallene for bruk av alle reseptpliktige legemidler ble publisert fra Reseptregisteret i forrige uke og viser at 20 prosent – hver femte nordmann – fikk antibiotika utlevert på resept i fjor. I 2012 var det 25 prosent.

–Dette er bra, og nedgangen er et konkret resultat av at vi har fått en god handlingsplan mot antibiotikaresistens, sier seniorrådgiver og farmasøyt Christian Berg ved avdeling for legemiddelstatistikk i Folkehelseinstituttet til NTB.

Antibiotikabruken har vært bekymringsfull i mange år, og i 2012, året med høyest forbruk, ble det hentet ut over 30 millioner doser, såkalt definerte døgndoser (DDD). Det året fikk 30 prosent av kvinnene og 21 prosent av mennene i landet minst én resept på antibiotika. I fjor viste tilsvarende tall at 24 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene i Norge fikk antibiotika.

Plan mot resistens

Bruken av antibiotika i Norge er lav globalt sett, men økende bruk er bekymringsfull fordi feil og overdreven bruk av antibiotika kan føre til utvikling av motstandsdyktige – resistente – bakterier. Da vil antibiotika i verste fall ikke lenger har effekt.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vedtok i 2015 den gjeldende handlingsplanen mot antibiotikaresistens. Planen legger opp til å kutte total antibiotikabruk i befolkningen med 30 prosent målt i DDD per 1000 innbyggere per døgn fra toppåret 2012 til 2020. Antall resepter på antibiotika skal reduseres kraftig. Helseminister Bent Høie (H) sier han er svært fornøyd med å være på vei.

– Det viser at den økte oppmerksomheten både i helsetjenesten og i befolkningen gir resultater. Samtidig har vi fremdeles en vei å gå og må fortsette arbeidet med å redusere bruken, sier han.

Bevisstgjøring

Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har som formål å fremme rasjonell og begrenset bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten. Leder ved senteret og professor i allmennmedisin, Morten Lindbæk, merker godt at folk har fått med seg alvoret.

– Det er mye lettere for fastleger å kommunisere til pasienter nå at de ikke nødvendigvis skal ha antibiotika. Det er faktisk blitt slik at enkelte pasienter nærmest må overtales til å ta antibiotika, sier han.

Han understreker at målet med handlingsplanen er riktigere bruk av antibiotika, ikke å utradere den.

– Vi skal stå på for å nå målet, samtidig som vi skal sørge for at de som bør får antibiotikabehandling, faktisk får det. Vi ser dessverre at noen får komplikasjoner fordi de venter for lenge med å igangsette antibiotikabehandling av for eksempel alvorlig lungebetennelse. Hele poenget med å få ned den unødvendige bruken er at det fortsatt skal være tilgang på effektiv behandling når det trengs, sier Lindbæk.

Kursing virker

Et av tiltakene som har fungert svært bra, har vært kurset Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK). Fastlegene i kommunene bevisstgjøres ved at de får en innføring i de nasjonale retningslinjene og en rapport over egen praksis med foreskriving av antibiotika for det siste året. I smågrupper deler og diskuterer fastlegekolleger rapportene sine.

– Vi ser at dette er svært effektivt. De får diskutert dette på en åpen og trygg måte, blant kjente, og det oppstår nærmest en konkurranse om å få til en bedring. I de sju fylkene vi har kjørt kurset, er det en 15 prosent reduksjon i utskriving av antibiotika hos fastlegene som har deltatt. Det fører også til en riktigere bruk av antibiotika, der andelen resepter med vanlig penicillin for luftveisinfeksjoner har økt 20 prosent. En del av målet om rasjonell bruk er mer målrettet behandling, der man kun gir antibiotika som bare slår ut den bakterien den skal, sier Lindbæk.

Det tilbys tilsvarende intervensjonskurs rettet mot sykehjem i kommunene, også her med gode resultater i form av redusert og riktigere bruk av antibiotika.