Gen til hinder for MS-behandling

Pasienter med multippel sklerose tåler ikke medisiner som hjelper pasienter med lignende sykdommer. Genforskning kan ha funnet forklaringen.

Publisert

Fakta

Multippel sklerose er en autoimmun sykdom som rammer nerveceller og myelin (beskyttende materiale) omkring nervebanene i ryggraden og hjernen.

Når myelinet blir skadet, går det ut over nervebanene, noe som medfører en lang rekke symptomer.

Symptomene inkluderer svekkelse av muskelstyrke, tap av kontroll over blærefunksjonen, talebesvær, svelgebesvær, balanseproblemer og depresjon.

En spesiell type medisin mot sykdommer som psoriasis, leddgikt og betennelse i tarmen hjelper ikke pasienter med multippel sklerose (MS), til tross for at sykdommene er i slekt.

Alle disse er autoimmune, noe som vil si at immunsystemet angriper sin egen kropp.

Medisinen det gjelder blokkerer et av immunsystemets viktige signalstoffer, TNF. MS-pasienter blir bare mer syke av denne behandlingen. Det har i mange år undret forskere og leger.

Nå mener en internasjonal forskergruppe å se at reaksjonen skyldes en spesiell genetisk variant knyttet til MS-sykdommen. Den genetiske varianten får den TNF-blokkerende medisinen til å gi alvorlige bivirkninger.

Oppdagelsen kan hjelpe mange

Forskergruppen håper at den nye kunnskapen kan brukes til å avgjøre hvilke pasienter som har nytte av andre typer medisiner. Det gjelder også pasienter med andre sykdommer hvor arvelighet spiller en rolle.

– Ved å kartlegge hele det menneskelige genomet kan vi finne fram til informasjon omkring genetiske sykdommer. Denne kunnskapen kan belyse hva som går galt når en sykdom oppstår og hvilken type medisin som vil hjelpe – og hva som bare vil gi dem bivirkninger.

- Det er en svært konkret og vesentlig bruk av genforskning, som vi forventer oss mye av, forteller Lars Fugger, som er professor ved Oxford University og Aarhus universitet, og som står bak forskningen.

Resultatet er nettopp publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Svaret funnet blant hundrevis av genetiske varianter

Forskere har i de siste årene identifisert hundrevis av genetiske varianter som kan kobles til sykdommer som multippel sklerose, hjertesykdommer og diabetes.

Ingen av dem er hovedansvarlige for sykdommene, men hver og en bidrar til det samlede resultatet. Derfor har forskernes oppgave vært å identifisere hvilken rolle og effekt hver av de genetiske variantene har.

TNF-blokkerende medisin virker mot flere autoimmune sykdommer, men ikke mot sklerose. Årsaken er at signalet kommer aldri videre inn i cellen siden proteinet ikke lenger er knyttet til cellens overflate. (Foto: Colourbox)
TNF-blokkerende medisin virker mot flere autoimmune sykdommer, men ikke mot sklerose. Årsaken er at signalet kommer aldri videre inn i cellen siden proteinet ikke lenger er knyttet til cellens overflate. (Foto: Colourbox)

Forskerne bak den nye oppdagelsen har undersøkt et spesifikt gen, TNFRSF1A, som er knyttet til risikoen for å utvikle multippel sklerose.

Dette genet koder for et protein som under normale omstendigheter sitter i cellenes overflate. Varianten som er knyttet til MS får proteinet til å flyte rundt i væsken utenfor cellen.

– Proteinet blir kortere enn normalt og mangler derfor «ankeret» som skal holde det fast i celleoverflaten. Derfor svømmer det rundt i væsken utenfor cellen, hvor det kan blokkere et viktig signalmolekyl i immunforsvaret, forklarer Fugger.

Samler opp signalmolekyler

TNFR1A fanger opp signalmolekylet TNF, som er viktig for en lang rekke prosesser i kroppen. Men signalet kommer aldri videre inn i cellen siden proteinet ikke lenger er knyttet til cellens overflate.

Det er mye det samme som skjer når en pasient får medisiner mot autoimmune sykdommer. Medisinen går inn og blokkerer for TNF.

– Den genetiske varianten som får TNFR1A til å flyte rundt i væsken utenfor cellen, er koblet til en moderat risiko for å utvikle MS. Når disse pasientene får medisiner som ytterligere blokkerer for TNF, forsterker det effekten og forverrer sykdommen.

- Det forteller oss hvorfor de blir dårligere av denne behandlingen, forteller Fugger.

Viser framtidens behandling

De nye resultatene baner vei for at leger i fremtiden kan forstå hvorfor noen pasienter ikke får annet enn bivirkninger av bestemte medisiner.

– Vi vet lite om sammenhengen mellom genetiske varianter og virkningen av medisiner. Denne typen forskning vil hjelpe i prioriteringen av hvilke pasienter det skal ha hvilken type medisin, sier Fugger.

Eksterne lenker

Lars Fugger

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.