Acetylsalisylsyre finnes i kjente medikamenter som Dispril og Aspirin. I riktige doser kan det redusere dødsrisikoen for pasienter med tykktarms- og endetarmskreft.  (Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord/NTB scanpix.)
Acetylsalisylsyre finnes i kjente medikamenter som Dispril og Aspirin. I riktige doser kan det redusere dødsrisikoen for pasienter med tykktarms- og endetarmskreft. (Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord/NTB scanpix.)

Gamle legemidler kan behandle nye sykdommer

Mange medisiner kan sannsynligvis virke på helt andre sykdommer enn de er utviklet til, viser ny forskning. Forskerne finner mer enn 30 000 nye behandlingsmuligheter med eksisterende legemidler.

Publisert

Schizofreni er en alvorlig psykisk sykdom som blant annet skyldes ubalanse i hjernens signalstoffer.

Tuberkulose er derimot en infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium tuberculosis, som setter seg i lungene og i verste fall kan føre til hjernehinnebetennelse.

Det ser ikke ut til at de to sykdommene har så mye med hverandre å gjøre. Likevel har forskere fra Institut for Matematik og Datalogi ved Syddansk Universitet funnet ut at et bestemt legemiddel mot schizofreni sannsynligvis også vil kunne virke mot tuberkulose.

Legemiddelet heter chlorpromazine og er bare ett av mange tusen medikamenter som kanskje kan brukes til flere sykdommer enn de er godkjent til.

Den nye forskningen er publisert i tidsskriftet Drug Discovery Today.

Programvare finner match

Forskerne har utviklet en spesiell programvare som ved å se på genetikk og medisin kan spå om medisiner vil virke på andre sykdommer.

Når systemet finner en mulig match, kan forskerne via et google-lignende system gjennomgå all vitenskapelig litteratur for å se om sammenhengen er beskrevet i litteraturen.

– Hele utfordring med å finne ut om legemidler kan brukes til andre sykdommer, har vi løst med denne programvaren, sier førsteamanuensis Jan Baumbach, som har stått i spissen for den nye studien.

Velkjent effekt

Ole Thastrup, som er leder av Institutt for Lægemiddeldesign og Farmakologi ved Københavns Universitet, er godt kjent med at legemidler kan brukes til andre ting enn de er utviklet og godkjent til.

– Dette er noe man har arbeidet med i mange år innen legevitenskapen, sier han.

Han har ikke vært med på å gjennomføre den nye studien, men han synes den er svært interessant.

– Det at de kvalifiserer virkestoffer ved å gjennomgå litteraturen, er en veldig god start. Det hadde vært interessant hvis de også hadde testet om noen av stoffene faktisk virket på de nye sykdommene, sier han.

Medisiner påvirker prosesser i kroppen

De fleste av de gjenbrukbare legemidlene gjelder sykdommer som minner om hverandre – for eksempel forskjellige kreftformer, forteller Jan Baumbach.

Men forskerne finner også mer overraskende muligheter, for eksempel schizofrenimedisiner som kan brukes mot tuberkulose, og et middel mot betennelse som trolig vil virke på Parkinsons.

Forklaringen er at legemidler ikke bare virker ved å ta livet av sykdommer, forklarer Baumbach.

Et legemiddel vil typisk påvirke et eller flere proteiner som lages i kroppen vår, og som styrer ulike prosesser i kroppen. Schizofreni-medisinen i studien påvirker for eksempel opptaket av signalstoffet dopamin i hjernen. Produksjonen og opptaket av det stoffet er styrt av et eller flere bestemte gener.

Hvis en annen sykdom er koblet til forstyrrelser i samme gen, er det stor sannsynlighet for at et legemiddel vil virke på begge sykdommer.

– Med tuberkulose og schizofreni kan det være at de bakteriene som er årsaken til tuberkulose, på en eller annen måte er avhengige av de reseptorene som tar opp dopamin. Og de blir blokkert av schizofrenimedisinen, sier Baumbach.

Han understreker imidlertid også at forskningen ikke gir forklaringer på hvorfor medisiner kan behandle flere sykdommer.              

Billigere å utvikle gamle medisiner

Ifølge Baumbach har den nye forskningen stort potensial til å hjelpe pasienter.

Å utvikle nye legemidler fra bunnen er nemlig ekstremt tidkrevende og dyrt. Legemiddelet skal først utvikles og testes på dyr og senere på mennesker i store og dyre kliniske forsøk i flere omganger.

Hvis man finner ut at et allerede godkjent legemiddel virker på en annen type sykdom, er det ikke nødvendig å teste sikkerheten på nytt.

Derfor er det mulig å hoppe over mange av testene.

Referanse:

Sun, P. (m.fl) «Drug repurposing by integrated literature mining and drug-gene-disease triangulation» Drug Discovery Today (2016), DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.drudis. 2016.10.008. (Sammendrag.)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.