For første gang har forskere studert hva som skjer med barnet på lang sikt etter at mor tar paracetamol under graviditeten.

Hos norske barn som hadde blitt eksponert for paracetamol i flere enn 28 dager av svangerskapet – fant forskerne dårligere grovmotorikk, dårligere evne til kommunikasjon og mer atferdsproblemer.

Nesten fire prosent av mødrene til de rundt 50 000 barna i undersøkelsen har brukt paracetamol flere enn 28 dager av svangerskapet, viser studien.

Legemiddelet brukes blant annet mot hodepine, ryggsmerter, bekkensmerter og feber.

Virkestoffet paracetamol finnes i piller som Paracet, Panodil og Paralgin Forte.

Likevel førstevalg

– Resultatet tyder på at det er riktig å ha en restriktiv holdning til bruk av paracetamol i svangerskapet, sier Ragnhild Eek Brandlistuen. Hun er post doc ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo.

– Resultatene understøtter dagens retningslinjer om å være restriktiv med all legemiddelbruk i svangerskapet. Men paracetamol bør fortsatt være førstevalget ved sporadisk behov for smertestillende eller febernedsettende, sier Eek Brandlistuen.

Hun minner også om at dette er den første studien i verden som har vist disse resultatene, og at det er behov for ytterligere forskning for å si dette sikkert.

Epidemiologiske studier som dette sier noe om en sammenheng, men de sier ikke noe helt sikkert om årsakssammenhenger, påpeker forskeren.

Uventet funn

Forskerne ved Universitetet i Oslo hadde ikke ventet å finne disse langtidseffektene av paracetamol på barn.

Når de nå går ut med funnet, er de varsomme med å fortolke det, for å unngå å skape uro og legemiddelangst hos gravide.

Men forskeren oppfordrer likevel til kritisk bruk av paracetamol i svangerskapet.

2919 søskenpar

Dataene om barna i studien er hentet fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Mødrene rapporterte blant annet barnets motorikk, temperament og kommunikasjonsevner ved  tre års alder.

Forskerne sammenlignet nesten 3000 barn som var eksponert for paracetamol, med søsken av samme kjønn som ikke ble det.

Slik kunne de studere effekten av legemiddelet, samtidig som de kunne justere for en del genetiske og miljømessige faktorer. Forskerne har også tatt hensyn til infeksjoner, feber, bruk av andre medisiner, alkoholinntak og røyking.

Svekket motorikk og utagerende adferd

– Hos barn som var blitt utsatt for mye paracetamol i svangerskapet, fant vi negative resultater for flere av barnas utvikling. Dette var overraskende, forteller Eek Brandlistuen.

Klarest var virkningen i forhold til forsinket grovmotorikk, utagerende adferd og høyt aktvitetsnivå hos treåringene.

Hos barn som var blitt utsatt for paracetamol mellom 1 og 28 dager i svangerskapet, fant forskerne en noe forhøyet tendens til svekket grovmotorikk.

Sammenlignet med ibuprofen

For å undersøke om det var andre årsaker enn mors bruk av smertestillende under svangerskapet som skapte effekten hos barna, undersøkte forskerne også ibuprofen, en annen type smertestillende som virker på en annen måte.

Forskerne fant ingen tilsvarende langtidseffekter etter bruk av ibuprofen.

3,8 prosent brukte mye

I et utvalg på nesten 50 000 norske barn, fant de at mødrene til 46 prosent av barna hadde tatt paracetamol i svangerskapet.

I alt 3,8 prosent av barna hadde mødre som hadde tatt paracetamol flere enn 28 dager i svangerskapet.

Den vanligste årsaken til at den gravide brukte paracetamol var hodepine eller migrene, fulgt av ryggsmerter, bekkenløsning, feber og influensa.

Gode norske helsedata

– Forskningen vår er mulig fordi vi har Den norske mor og barn-undersøkelsen og fordi vi har så gode helseregistre i Norge, forteller professor Hedvig Nordeng ved Universitetet i Oslo, som også deltok i undersøkelsen.

Tidligere undersøkelser av gravide som har brukt smertestillende, har hatt mindre tilgang på informasjon om barnas langtidsutvilking.

Disse tidligere studiene har i større grad fokusert på mer umiddelbare virkninger på barnet, som fødselsvekt og strukturelle misdannelser.

Referanse:

Prenatal paracetamol exposure and child neurodevelopment, Ragnhild Eek Brandlistuen, Eivind Ystrom, Irena Nulman, Gideon Koren and Hedvig Nordeng, International Journal of Epidemiology, 2013