Dansk studie viser at dopingmiddelet kan bli et nytt middel mot depresjon, men åtte av deltagerne skulle aldri vært med på forsøkene.
KristianSecherjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Et dansk forsøk peker på at dopingmiddelet EPO har potensial til å bli et nytt middel mot depresjon. (Foto: Shutterstock) (Foto: Colourbox)
Danske forskere har nettopp vist at dopingmiddelet EPO, som er kjent fra skandalesaker i profesjonell sykkelsport, gir depresjonspasienter bedre hukommelse.
Men egentlig var formålet med studien å undersøke om EPO virker antidepressivt på en bestemt gruppe depresjonspasienter, som ikke responderer på annen behandling.
Og det er mye som tyder på at stoffet faktisk har en slik effekt.
Det eneste problemet er at forskerne ikke kan konkludere det fordi åtte av forsøkspersonene egentlig ikke burde ha vært med i undersøkelsen.
EPO kan hjelpe
I alt 39 pasienter ble etter en lang utvalgsprosess funnet egnet til forsøket. Det hadde tatt tid å finne fram til dem, for det var en lang rekke krav de skulle oppfylle. EPO kan nemlig øke risikoen for blodpropp og høyt blodtrykk.
Hovedkravet var at forsøkspersonene led av en moderat eller alvorlig depresjon som ikke kunne behandles med konvensjonell behandling. Depresjonen kan riktignok lindres, men symptomene forsvinner aldri helt, og på sikt vil områder i hjernen, særlig hukommelsesområdet hippocampus, skrumpe inn.
Denne gruppen kalles behandlingsresistente.
Forskning tyder på at mellom 30 og 40 prosent av alle med depresjon hører inn under denne kategorien.
– Og det er akkurat den gruppen vi ville hjelpe, sier psykolog og seniorforsker Kamilla Miskowiak ved Kompetencecenter for Affektive Lidelser, Psykiatrisk Center København, som står bak den nye undersøkelsen.
Fikk hjelp før forsøket startet
Det er flere tegn på at EPO kan hjelpe de behandlingsresistente, forteller Miskowiak.
31 av de 39 forsøkspersonene opplevde en større livsglede etter åtte uker med EPO. Det mente både psykiatere, som utførte en rekke psykometriske depresjonstester, og forsøkspersonene selv.
Seks uker etter at behandlingen var avsluttet, hadde de 31 av forsøkspersonene det bedre.
Men for åtte av pasientene skjedde det ingenting – antagelig fordi de ikke led av en moderat eller alvorlig depresjon ved forsøkets start.
Etter at utvalgsprosessen var avsluttet, gikk det noen uker. I det tidsrommet hadde de åtte pasientene fått det bedre – og en psykiater mente de nå led av en mild depresjon. Det påvirket undersøkelsens endelige resultater, slik at forskerne ikke kan påvise en tydelig antidepressiv effekt av EPO.
Burde ha avvist forsøkspersonene
Annonse
– Sett i ettertid burde vi ha sortert dem ut, for det er nærmest umulig å påvise en effekt ved milde depresjoner, sier Miskowiak.
Hun hadde problemer med å avvise pasientene som alle er blitt behandlet med mange forskjellige typer antidepressive medisiner gjennom årene – uten hell.
Flere av pasientene ga uttrykk for at de så EPO som sitt siste håp, forteller Miskowiak. Mange måtte legge om livsstilen sin for å få være med på forsøket. Røyking kan for eksempel være farlig hvis man tar EPO, så det måtte de slutte med.
Peker på EPO-effekt
Fjerner man de åtte pasientene fra undersøkelsen, blir dopingmiddelets antidepressive effekt tydelig, men det kan forskerne bare skrive i den vitenskapelige artikkelen som en tilføyelse.
Til gjengjeld kan de skrive at pasientenes egen vurdering viste en betydelig lindring. Det gjaldt også de åtte forsøkspersonene med milde symptomer.
– Offisielt må vi erklære studien negativ, men det er mye som tyder på at det er et positivt signal her, sier Miskowiak.
Håper at andre bygger videre på resultatene
Forskerne har uansett klart å bevise at EPO forbedrer hukommelsen hos pasienter med depresjon. Kamilla Miskowiak tror det kan være til hjelp for pasientene.
Og hvem vet, sier hun. Kanskje noen andre forskere ser resultatet og bygger videre på det.
– Det er i hvert fall mitt håp at det er noen som leser artikkelen og tenker: «Det er noe vi skal undersøke nærmere», sier Miskowiak.
Tidligere forskning peker på EPO
Annonse
Kamilla Miskowiak står bak den nye EPO-undersøkelsen, og det er ikke første gang hun arbeider med dopingmiddelet i en psykiatrisk sammenheng.
I tolv år har hun undersøkt hormonet erythropoietin (EPO) som er essensielt for kroppens dannelse av røde blodlegemer og derfor yndet av profesjonelle idrettsutøvere.
Men både dyreforsøk og menneskeforsøk har pekt i retning av at stoffet også har en effekt på hjernen.
Særlig pasienter med blodmangel opplever den effekten, forklarer Miskowiak: – De kommer i bedre humør og klarer seg bedre rent kognitivt. Man har alltid tenkt at det var fordi EPO fikk blodprosenten til å stige, og derfor har man alltid avfeid som en positiv bivirkning.
EPO-effekt var ikke en bivirkning
Den forklaringen var ikke Miskowiak overbevist om, og under ph.d.-studiene sine ved Oxford University i England utførte hun et eksperiment på pasienter med depresjon.
Normalt gis EPO i små mengder flere ganger ukentlig, noe som langsomt stimulerer kroppen til å danne flere røde blodlegemer. For å komme utenom den effekten ga Miskowiak bare en enkelt dose, men hundre ganger sterkere enn normalen.
– Det endret ikke blodprosenten, men hadde en tydelig effekt på hjernefunksjonen, forklarer hun.
EPO ga pasientene bedre humør
På hjerneskanninger kunne hun se hvordan området hippocampus, en hjerneregion knyttet tett til hukommelsesfunksjonen, lyste opp, fordi aktiviteten var økt under en hukommelsesoppgave, hos pasientene som fikk EPO.
Forsøksdeltakerne fikk en mer positiv oppfatning av ulike ansiktsuttrykk og ble også i bedre humør.
– På den måten ble det et slags proof-of-concept for at EPO kan hjelpe personer med depresjon. Og det var det som fikk oss til å forsøke å påvise en direkte antidepressiv effekt, sier Miskowiak.
