Blodpropp- og hjertemedisin kan gi beinskjørhet

Verdens nest mest brukte legemiddel kan øke risikoen for beinskjørhet.

Publisert
Blodfortynnende medisin som gis til millioner av pasienter ser ut til å øke risikoen for beinskjørhet. (Foto: Colourbox)
Blodfortynnende medisin som gis til millioner av pasienter ser ut til å øke risikoen for beinskjørhet. (Foto: Colourbox)

Fakta:

Over en halv million dansker har beinskjørhet (osteoporose).

Beinskjørhet gjør først vondt når man brekker noe, men det skjer til gjengjeld lett, og det tar lang tid før bruddet leges. Beinskjørhet er dyrt for samfunnet. Behandling av et brudd på lårbeinet koster over to millioner kroner i året.

Og dødeligheten blant pasienter med beinskjørhet er 30 prosent høyere enn gjennomsnittet – særlig på grunn av komplikasjoner og blodpropper under eller etter operasjonen, samt infeksjoner.

(kilder: Glostrup Hospital/Niklas Rye Jørgensen)

Fakta:

Clopidogrel er siden 2008 bare blitt mer utbredt i Danmark. Tall fra danske myndigheter viser at 55 000 dansker i 2011 kjøpte medisin med stoffet.

Slik unngår du beinskjørhet:

Niklas Rye Jørgensen har fire enkle råd mot beinskjørhet:

  • Velg treningsformer hvor du bærer din egen vekt, for eksempel løping
  • Få i deg nok kalsium og D-vitamin
  • Unngå røyking, alkohol og store mengder kaffe
  • Hold kroppsvekt normal

Andre typer medisin er ikke nødvendigvis løsningen

Patentet på Plavix løp ut i 2012, så alle farmasøytiske bedrifter kan nå lage sine egne versjoner.

Niklas Rye Jørgensen er imidlertid skeptisk til å bytte medisin.

– Vi vet ikke om alternativene er bedre eller verre når det gjelder beinskjørhet. Det har vi ingen data på, sier han.

Enormt forskningsprosjekt:

Niklas Rye Jørgensen har i 18 år fokusert på hvordan beina i kroppen brytes ned og bygges opp. Han har spesielt studert hvordan cellene signaliserer til hverandre.

Sammen med professor Peter Schwarz fra Glostrup Hospitals Forskningscenter for Aldring og Forebyggelse har Jørgensen startet det største europeiske forskningsprosjektet innenfor beinskjørhet, ATPBone.

Forskerne håper at arbeidet deres kan munne ut i nye legemidler som styrker skjelettet uten risiko for bivirkninger.

(kilde: Glostrup Hospital)

En stor dansk studie peker for første gang på at behandling mot blodpropp og hjertesykdommer har en alvorlig bivirkning.

Legemiddelet Plavix blir gitt til millioner av mennesker i en rekke ulike land. Men nå viser danske forskere at den blodfortynnende medisinen antagelig øker risikoen for beinskjørhet.

– Det ser ut til at risikoen er økt med om lag 50 prosent, primært hos de som har tatt medisinen i mer enn et år. Det er veldig interessant fordi det er et av de mest solgte medikamentene i verden. Den skadelige effekten kan være svært stor, sier Niklas Rye Jørgensen, overlege ved Glostrup Hospital.

Stor studie

Niklas Rye Jørgensen har, sammen med både danske og utenlandske kolleger, undersøkt 77 000 danske pasienter: Alle ble fra 1998 til 2008 behandlet med Plavix eller et annet medikament med det aktive stoffet Clopidogrel.

Forskerne har via personregistre funnet antallet tilfeller av beinskjørhet og sammenlignet med en kontrollgruppe på 230 000 personer som ikke har fått i seg stoffet.

Etter å ha justert etter andre faktorer kunne forskerne se at pasienter på Clopidogrel langt oftere brekker for eksempel hofter og håndledd. Hele 50 prosent flere, skriver forskerne i tidsskriftet Journal of Internal Medicine.

Ikke noe bevis

På tross av det høye tallet gjør Jørgensen oppmerksom på at studiene ikke påviser en klar årsak.

Patentet på Plavix utløp i 2012, så alle farmasøytiske bedrifter kan selge sin egen versjon. Dansk forsker anbefaler at alle fortsetter å ta medisinene sine. Les hvorfor i boksen under artikkelen. (Foto: Wikipedia Commons)
Patentet på Plavix utløp i 2012, så alle farmasøytiske bedrifter kan selge sin egen versjon. Dansk forsker anbefaler at alle fortsetter å ta medisinene sine. Les hvorfor i boksen under artikkelen. (Foto: Wikipedia Commons)

Forskerne har ikke undersøkt pasientenes skjelett, de kjenner ikke kalkinnholdet i den enkeltes kropp. De kjenner heller ikke folks livsstil eller fysiske tilstand. Kanskje pasienter på Clopidogrel er generelt svakelige?

– Dette gir noen hypoteser vi kan arbeide videre med. Men det er først i kommende forsøk vi kan undersøke dette mer direkte, konstaterer Jørgensen.

Advarsel: Fortsett å ta medisinen!

Forskeren sender en kraftig advarsel til pasienter som bruker Plavix:

– Det er ekstremt viktig at pasientene fortsetter å ta medisinen. Clopidogrel reduserer nemlig risikoen for blodpropp, spesielt for pasienter i livslang behandling etter en blodpropp i hjernen. Blodpropp er jo langt mer alvorlig enn beinskjørhet, sier Jørgensen.

Han får støtte av Gorm Jensen, som er professor ved Syddansk Universitet og overlege på Hvidovre Hospital.

– Medisinen redder liv, spesielt for pasienter som har fått en ballongbehandling i hjertet, så man må fortsette å ta den, sier Jensen, som er forskningssjef i Hjerteforeningen.

Mistanke fra cellestudier

Forskergruppen med Niklas Rye Jørgensen i spissen har i mange år vært interessert i hvordan celler kommuniserer med hverandre. Cellene bruker blant annet reseptorer som gjør dem i stand til å fange opp signaler fra andre celler.

Forskerne har særlig studert en gruppe som kalles P2-reseptorer. Etter mange studier har de funnet ut at de har betydning for skjelettet. Dermed kan de kanskje brukes til behandling av beinskjørhet.

Etter hvert oppdaget forskerne imidlertid at P2-reseptorene allerede ble brukt av Clopidogrel. I mange år har man trodd at Clopidogrel kun påvirker blodplater – de hindrer dem i å klebe seg sammen seg – slik at blodet kan holde seg tynt, noe som hindrer nye blodpropper.

Mistanken bekreftes 

Jørgensens gruppe forfulgte mistanken om skadelige bivirkninger ved forsøk på celler og senere på mus. De ville undersøke hvordan Clopidogrel påvirker P2-reseptorene (mer presist en undergruppe som kalles P2Y12). Begge forsøkene, ledet av postdoktor Susanne Syberg, viste at stoffet fikk cellene til å danne mindre beinvev.

Nå ser tendensen ut til å bli bekreftet i mennesker.

Spørsmålet er hva man kan gjøre hvis det viser seg at det er hold i mistanken?

– Man kan vurdere å gi pasientene et tilskudd av kalk og D-vitamin. Men det er nok for tidlig med anbefalinger, påpeker Jørgensen.

Neste skritt: grundig eksperiment

– Vi må gjennomføre et klinisk kontrollert forsøk, hvor én gruppe får medisinen, mens en annen ikke får det. Det må være parallelt og på samme type pasienter. Deretter kan vi følger utviklingen av skjelettet i et år eller to, forteller Jørgensen.

Problemet er at Plavix er standardbehandling for pasienter med blodpropper og hjertesykdommer, så det er uforsvarlig å be en gruppe om å la være å ta behandlingen.

Kan bruke pasienter med hjerneblødning

Løsningen på det problemet ligger kanskje et annet sted på sykehuset. Pasienter med blodpropp og pasienter med hjerneblødning utgjør to ganske like grupper, men pasienter med hjerneblødning får aldri Clopidogrel, som er blodfortynnende.

En sammenligning av de to gruppene kan sannsynligvis gi svaret på om Clopidogrel er skadelig.

Forskerne mangler fortsatt finansiering til dette forsøket.

Referanser:

«Clopidogrel and the risk of osteoporotic fractures: a nationwide cohort study», Journal of Internal Medicine; DOI: 10.1111/j.1365-2796.2012.02535.x

«Clopidogrel (Plavix), a P2Y12 Receptor Antagonist, Inhibits Bone Cell Function In Vitro and Decreases Trabecular Bone In Vivo; Journal of Bone and Mineral Research», DOI: 10.1002/jbmr.1690

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.