Betablokkere kan være livsfarlige under en operasjon
Leger bør dosere betablokkere til hjertepasienter på en mer nyansert måte enn man tidligere har trodd. Feil bruk under en operasjon kan være effektløs eller i verste fall koste liv.
BoChristensenjournalist, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den nye danske undersøkelsen kan hjelpe hjertepasienter gjennom en ikke-hjerterelatert operasjon.
Fakta:
Iskemisk hjertesykdom er karakterisert ved redusert oksygentilførsel til hjertemuskelen på grunn av innsnevrede eller blokkerte kranspulsårer.
Risikoen for å utvikle denne sykdommen stiger med alder, røyking, høyt kolesterol, diabetes, for høyt blodtrykk og er mer vanlig blant menn.
Kilde: Wikipedia.org
Internasjonale retningslinjer anbefaler at pasienter med hjertesykdom får betablokkere før en ikke-hjerterelatert operasjon, for eksempel ved en kne- eller hofteoperasjon.
Betablokkere avlaster et skrøpelig hjerte ved blant annet å senke blodtrykk og stabilisere hjerterytmen.
Men en ny dansk undersøkelse peker på at pasienter med svekket hjerte, eller iskemisk hjertesykdom, skal behandles ulikt ut fra årsaken til hjertesykdommen.
Hos noen hjertesyke pasienter kan betablokkere senke blodtrykket for mye og føre til høyere risiko for dødsfall.
– Vi har lenge behandlet hjertepasienter likt når det gjelder betablokkere før en ikke-hjerterelatert operasjon, sier Charlotte Andersson, som er postdoktor ved Gentofte Universitetshospital.
– Men forskningen vår peker på at man skal ta utgangspunkt i den individuelle pasientens behov for å unngå å øke risikoen for dødsfall.
Årsaken til svekket hjerte er viktig
Forskergruppen fra Syddansk Universitet, Københavns Universitet, Aalborg universitet og Stanford University så på om 28 263 pasienter med svekket hjerte ble rammet av såkalte Major Adverse Cardiovascular Events (MACE) under og 30 dager etter en ikke-hjerterelatert operasjon.
MACE dekker over blodpropp i hjertet, i hjernen eller dødsfall som følge av hjerte/kar-relaterte årsaker.
Forskerne undersøkte samtidig om pasientene hadde fått betablokkere før operasjonen. Det viste seg at det var knyttet ulike mønstre til den årsaken som lå bak pasientens svekkede hjerte.
Hos de sykeste pasientene, for eksempel de som har hatt en blodpropp i hjertet, var det en nedsatt risiko.
Hos de pasientene som hadde hatt en blodpropp i hjertet som var mer enn to år gammel, var det ikke noen effekt.
Men hos de pasientene som bare hadde åreforkalking, men ikke hjertesvikt eller en ny blodpropp i hjertet, var det faktisk økt risiko.
– I noen tilfeller redder betablokkere liv, mens det i andre tilfeller kan føre til økt dødelighet, sier Andersson.
Trenger skreddersydd behandling
Betablokkere kan være et problem for hjertepasienter fordi blodtrykket kan bli for lavt, for eksempel når folk blør.
Den danske undersøkelsen peker altså på at legene må ta utgangspunkt i den enkelte pasienten når de bruker betablokkere i forbindelse med en operasjon.
– De som har høy risiko for å få en blodpropp eller hjertestans, kan med fordel behandles med betablokkere. Men ellers bør man nok være mer restriktiv, sier Andersson.
Annonse
Mangler flere gode undersøkelser
Selv om den danske undersøkelsen er store nyheter i den legevitenskapelige verden, så mangler det fortsatt flere undersøkelser på området før man kan konkludere.
– Undersøkelsen er en observasjonsstudie, og man bør alltid passe seg med å konkludere for mye på det grunnlaget. Det kan være noen faktorer som ikke kan kontrolleres for, sier Andersson.
Tidligere forskning på området har særlig undersøkt pasienter som har liten risiko i forbindelse med operasjoner.
– Det vi gjerne vil få fram med denne undersøkelsen, er at det bør gjennomføres en klinisk studie hvor det blir nøye kontrollert for mulige faktorer som kan påvirke resultatet. Og hvor man fokuserer på de mest syke, som vi faktisk ikke vet hvordan vi skal behandle i dag, sier Andersson.
Utenlandske forskere er enige
To forskere fra The Johns Hopkins School of Medicin i USA viser i en kommentarartikkel fra samme utgave av det vitenskapelige tidsskriftet JAMA sin begeistring for den danske undersøkelsen.
– Resultatet fra denne store oppfølgingsundersøkelsen kan bidra til den nåværende legepraksisen, og samtidig understreker den behovet for en større, kontrollert klinisk undersøkelse for å svare mer endelig på dette viktige spørsmålet, skriver Seamus P. Whelton og Sandeep Bansal.
De er enige i at man bør skrive ut betablokkere ut fra den individuelle pasientens behov.
– Vi er ikke overraskede over at noe som er så instinktivt og vanlig for oss leger, det å gi betablokkere til hjertepasienter, bør gjøres på en langt mer evaluerende og individuell måte, skriver de.
