Mye tyder på at de første koronavaksinene som kommer i bruk i Danmark, blir RNA-vaksiner.(Foto: Elzbieta Krzysztof / Shutterstock / NTB)
RNA-koronavaksiner: Kan vi stole på dem?
To selskaper er på vei med koronavaksiner som programmerer kroppen til å vaksinere seg selv. Men kan vi stole på de nye og hittil uprøvde RNA-vaksinene?
AnneRinggaardJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Det høres nærmest ut som science fiction:
En kopi av en bit av arvematerialet fra et koronavirus sprøytes inn i en muskel, før den trenger inn i cellene i kroppen og programmerer dem til å produsere et molekyl som er nøyaktig maken til det som sitter på virusets overflate som små pigger.
Men det er ikke fiksjon. Det er en beskrivelse av de såkalte RNA-vaksinene, som nettopp har blitt nødgodkjent i Storbritannia og USA og i skrivende stund også ser ut til å bli de første Norge kommer til å bruke mot koronaviruset.
RNA-vaksiner har aldri tidligere vært i bruk. De skiller seg fra tradisjonelle vaksiner fordi de ikke inneholder levende eller svekkede virus, men består av en kopi av den delen av koronavirusets arvemateriale som kalles Messenger-RNA (mRNA).
Forskere fra de farmasøytiske bedriftene Moderna og Pfizer/BioNTech har i de siste ti månedene gjennomført store kliniske forsøk der RNA-vaksinene har virket overraskende godt mot koronavirus.
Er det farlig?
Er det ikke litt risikabelt å få sprøytet inn genetisk materiale fra en fremmed organisme i kroppen?
– Jeg kan godt forstå at noen som ikke har en vitenskapelig bakgrunn, synes at det høres farlig ut, sier Trine Sundebo Meldgaard, som er postdoktor ved DTUs Institut for Sundhedsteknologi.
– Men RNA-vaksiner er trygge, og jeg synes det er fantastisk hvis de får et gjennombrudd. Det er en veldig god teknologi, fortsetter forskeren, som har vært med på å gjennomføre innledende forsøk med influensavaksiner basert på mRNA for den farmasøytiske bedriften Glaxo-Smith-Kline.
Kroppen vaksinerer seg selv
Messenger-RNA, som de første koronavaksinene består av, kan beskrives som en budbringer som overleverer en slags oppskrift – en genetisk kode – til kroppens celler. Oppskriften forteller hvilke molekylære byggesteiner (proteiner) cellene skal produsere.
De to vaksinene fra Moderna og Pfizer/BioNTech inneholder oppskriften på et eller flere av koronavirusets såkalte spikeproteiner.
Spikeproteinerne er de som på tegninger er avbildet som pigger på koronavirusets overflate. Viruset bruker dem til å trenge inn i kroppens celler.
Når Messenger-RNA fra koronaviruset sprøytes inn i kroppen som en vaksine, får cellene beskjed om å produsere spikeproteiner som ligner.
Proteinene blir skilt ut i blodet og tatt opp av celler i immunforsvaret, som går i gang med å lage antistoffer som kan gå til angrep hvis man blir smittet med covid-19. Kroppen vaksinerer altså på en måte seg selv.
Koronavirusets spikeproteiner er de røde piggene på virusets overflate. RNA-et befinner seg i virusets kjerne.(Foto: OSweetNature / Shutterstock / NTB)
Frykten er ubegrunnet
Det høres smart ut, men i kommentarfelter på sosiale medier kan man støte på skeptikere som frykter at RNA-vaksinene kan skade eller rett og slett omprogrammere kroppens DNA.
Frykten er imidlertid ubegrunnet: Det er ingen risiko for at RNA-vaksinene kan omprogrammere oss eller på noen måte påvirke arvemassen vår, sier Camilla Foged, som er professor ved Københavns Universitets Institut for Farmaci.
Annonse
– Det mRNA-et man får sprøytet inn, kan ikke integreres i genomet på noen måte. Det forsvinner fra kroppen relativt raskt, sier Foged, som selv forsker på og utvikler RNA-vaksiner.
Som alle andre legemidler kan RNA-vaksinene ha bivirkninger, men myten om at de kan gjøre skade på DNA-et vårt, er total grunnløs, understreker professoren.
For det første er RNA fra en fremmed organisme, i dette tilfellet et virus, ikke kompatibelt med menneskers DNA. For det andre kommer det ikke i kontakt med arvemassen vår:
Messenger-RNA-et som sprøytes inn i kroppen som en vaksine, kan ikke komme helt inn i cellekjernene, der DNA-et vårt befinner seg. RNA-et blir i den væsken som omgir cellekjernen – cytosol.
Etter en stund, når vaksinen har overlevert beskjeden til cellene om å produsere de proteinene man vil ha immunforsvaret til å danne antistoffer mot, forsvinner budbringeren ut av kroppen.
– Den vaksinen jeg arbeidet med, hadde en turnover på om lag 8 uker. Etter det kunne vi ikke lenger oppdage den i cellene, forteller Meldgaard.
RNA-vaksiner betraktes som veldig trygge
RNA-vaksiner har siden 1990-tallet blitt testet mot en rekke sykdommer, men inntil videre har de aldri nådd så langt i de påkrevde kliniske forsøkene at de har blitt godkjent til bruk i samfunnet.
Årsaken til at RNA-vaksinene fortsatt ikke er godkjent, er ikke at de er farlige. Tvert imot: I vitenskapelige kretser blir vaksinene oppfattet som noen av de tryggeste, blant annet fordi de forsvinner fra kroppen etter relativt kort tid.
I motsetning til DNA, som består av små molekyler – såkalte nukleotider – som perler på en snor er bundet sammen i en lang kjede som består av to strenger, er mRNA et enkeltstrenget molekyl.
Den enkeltstrengede strukturen gjør at mRNA raskt går i stykker, og det er derfor ingen risiko for at molekylet blir værende i kroppen i lang tid etter at det har avlevert oppskriften sin til cellene.
– I forhold til andre vaksiner er jeg ikke utpreget bekymret for sikkerheten ved RNA-vaksineplattformen, fordi RNA er et ustabilt molekyl som raskt blir brutt ned, sier Troels Kasper Høyer Schelle som forsker på virologi ved Københavns Universitet.
RNA-vaksiner er vanskelige å arbeide med
Annonse
Det er altså ikke grunn til å frykte at mRNA-molekylet blir i kroppen i lang tid etter at man har blitt vaksinert. Men det skrøpelige molekylet har andre ulemper, blant annet at det lett blir ødelagt for eksempel ved temperaturpåvirkninger.
Derfor er det en utfordring å distribuere og oppbevare RNA-vaksiner: Pfizer/BioNTechs vaksine, som har blitt godkjent i Storbritannia, må for eksempel oppbevares ved -70 grader. Ellers går mRNA-molekylet i stykker.
RNA-vaksinene er ekstremt vanskelige å arbeide med, husker Trine Sundebo Meldgaard.
– RNA-vaksinen ga en sterkere immunrespons, men den var så ustabil at den måtte tas ut av fryseren og lages på dagen. Andre vaksiner kunne holde seg i månedsvis ved 4 grader, sier forskeren, som i dag arbeider med terapeutiske kreftvaksiner.
Det går raskt å lage RNA-vaksiner
Til gjengjeld går det raskt å lage RNA-vaksinene, og professor Camilla Foged er ikke overrasket over at Pfizer/BioNTech og Moderna ser ut til å vinne kappløpet.
– Jeg har hele tiden hatt tiltro til at RNA-vaksiner skal komme raskt, sier Foged.
Allerede 42 dager etter at koronavirusets genom ble kartlagt, i januar 2020, var Moderna klar til å teste sin vaksine på mennesker.
– Man har utviklet nanopartikler som man bruker til å transportere messenger-RNA inn i kroppens celler. Så man lager litt mRNA, kapsler det inn i nanopartiklene og tester om det gir en immunrespons, sier Foged.
Nanopartikler blir brukt som transportmiddel i en del legemidler. I RNA-vaksiner er nanopartiklene nødvendige fordi mRNA er et stort og negativt ladet molekyl som ikke på egen hånd kan trenge inn i cellene.
«Det vil være bivirkninger»
Både nanopartiklene og de mRNA-molekylene de inneholder, kan potensielt gi allergiske reaksjoner, fordi de aktiverer immunforsvaret.
Annonse
– Jeg har ikke noe problem med å ta en RNA-vaksine, men det vil være bivirkninger, slik det er med alle medisiner. Det er umulig å unngå. Spørsmålet er hvor alvorlige bivirkningene er, og hvor ofte de dukker opp, sier Foged.
RNA-koronavaksinen fra Pfizer/BioNTech kan gi milde til moderate bivirkninger som minner om dem man normalt kan få når man blir vaksinert, viser bedriftens forsøk.
For eksempel blir 80 prosent av de som får vaksinen, midlertidig ømme omkring stikket, og 50 prosent får hodepine, framgår det i dokumenter bedriften har sendt ut til den britiske befolkningen og helsepersonell i forbindelse med at vaksinen har blitt nødgodkjent til bruk i Storbritannia. Se listen over bivirkninger i boksen under artikkelen.
Det er fortsatt ikke kjent om det kan oppstå andre bivirkninger når vaksinen tas i bruk i befolkningen.
– Det er et mirakel at RNA-vaksinene har virket over all forventning i de forsøkene bedriftene har gjennomført, men det store spørsmålet er hvor lang tid immuniteten holder etter at man har blitt vaksinert, og da mangler det kunnskap om hvor trygge de er på lang sikt, sier Foged.
– Jeg tror de er ganske trygge, tryggere enn virusvaksinene. Men det er en teknologi som fortsatt er under utvikling, så det vil være mange muligheter for å videreutvikle RNA-vaksinene og arbeide videre med dem.
Bivirkninger ved Pfizer-BioNTechs RNA-koronavaksine
En RNA-vaksine fra amerikansktyske Pfizer-BioNTec har blitt godkjent av de britiske legemiddelmyndighetene.
I forbindelse med godkjenningen har bedriftene sendt ut dokumenter med informasjon til den britiske befolkningen og helsepersonell, blant annet om bivirkninger.
I dokumentene framgår det at vaksinen har en rekke vanlige og forbigående bivirkninger i de forsøkene bedriften har gjennomført:
Veldig vanlige bivirkninger som kortvarig etter vaksinasjonen rammer minst 1 av 10:
Ømhet omkring injeksjonsstedet (+80 prosent av de som har blitt vaksinert)
