Hvis du begynner å bli godt voksen, går du sannsynligvis rundt med et lite arr på skulderen som viser at du har blitt vaksinert med Calmette-vaksinen (BCG) mot tuberkulose. Kanskje har du også fått oralpoliovaksinen (OPV) på en sukkerbit.

De to gamle vaksinene har det til felles at forskere rundt omkring i verden nå arbeider på høytrykk for å finne ut om de kan beskytte mot smitte med nye koronaviruset. Forskning tyder nemlig på at vaksinene kan styrke immunforsvaret.

Amerikanske forskere skal i gang med å teste effekten av oral poliovaksinen på det nye koronaviruset, hvis prosjektet blir godkjent av den amerikanske matvare- og legemiddelforvaltningen. Samtidig testes Calmette-vaksinen i Nederland, Australia og Tyskland.

– Det er helt utrolig at Trumps helserådgiver og Center for Disease Control and Prevention i USA nå sitter og snakker seriøst om at oralpoliovaksinen skal brukes mot covid-19 og setter gang i forsøk, sier Christine Stabell Benn, som forsker på både Calmette- og poliovaksinens virkninger på immunforsvaret.

Hvis den etiske tillatelsen går igjennom, går hun i mai i gang med å teste om Calmette-vaksinen kan hjelpe med å beskytte helsearbeidere mot det nye koronaviruset i Danmark. Men andre forskere mener det overhodet ikke er verdt å satse på de gamle vaksinene.

Her får du argumentene for og mot.

Hvordan kan gamle vaksiner beskytte mot covid-19?

Christine Stabell Benn leder det dansk-guineanske Bandim Health Project som står bak oppdagelsen av Calmette-vaksinens gunstige effekter på immunforsvaret.

I 25 år har Bandim Health Project undersøkt Calmette-vaksinen og egenskapene til andre såkalte levende svekkede vaksiner – særlig i fattige afrikanske land – og forskningen tyder på at vaksinene har 'uspesifikke effekter': Det gjør dem i stand til å styrke immunforsvaret.

Forskernes studier, blant annet denne som er publisert i tidsskriftet BMJ, viser at barn som får vaksinene, sjeldnere dør, sjeldnere blir syke og sjeldnere blir innlagt på grunn av andre sykdommer enn barn som ikke er vaksinert.

– Man mener at vaksinen skaper et avtrykk i immunsystemet som gjør det bedre rustet overfor andre infeksjoner, forklarer Jan Pravsgaard Christensen, professor ved Institut for Immunologi og Mikrobiologi ved Københavns Universitet.

Teorien er at vaksinen får vårt medfødte immunforsvar til å skape en liten kjemisk endring i DNA-et vårt når det prøver å nedkjempe vaksinen. Endringen gjør DNA-et mer kampdyktig.

– Reguleringen blir sittende i DNA-et, også når vi blir utsatt for andre sykdommer, og det kunne tyde på at det er mer effektivt til å nedkjempe andre sykdommer, sier Christensen, men legger til at det ikke er bevis for at teorien holder stikk.

Håper at gamle vaksiner kan kjøpe oss tid

Fordelen ved å bruke gamle vaksiner er at de raskt kan tas i bruk. Verdens helseorganisasjon, WHO, forventer derimot at en vaksine mot covid-19 tidligst er klar om 18 måneder, skriver videnskab.dk.

Christine Stabell Benns håper at de gamle vaksinene kan hjelpe til fram til den nye blir klar.

– Vi tror de gamle vaksinene kan være et fantastisk våpen i denne pandemien. Det tar tid å utvikle spesifikke behandlinger, så hvis vi har noe som kan kjøpe oss tid, vil det være gull verdt, sier SDU-forskeren.

Både Calmette- og OPV-vaksinen har allerede blitt faset ut i Danmark og mange andre steder, men Benn er glad for at koronapandemien har fått flere forskere til å ta opp de gamle vaksinenes virkning.

– Nå som verden er desperat, vekker de gamle vaksinene plutselig bred interesse, sier hun.

Det er imidlertid umulig å forutsi om Calmette-vaksinen vil ha den ønskede effekten mot det nye koronaviruset, legger hun til.

Kan være farlig for de mest utsatte

Det lyder jo veldig fornuftig: Bruk gamle, levende vaksiner som har vært grundig testet for bivirkninger mot covid-19.

Men Jan Pravsgaard Christensen er skeptisk.

Vaksinene kan nemlig ikke beskytte de som er aller mest utsatt. De tåler ikke en levende vaksine.

– Man kan ikke kan gi dem til folk som har immunsvekkelse på grunn av for eksempel cellegift, sier han.

I en studie, publisert i tidsskriftet Journal of Allergy and Clinical Immunology, med 349 tuberkulosevaksinerte pasienter med alvorlig immundefekt, rapporterte 51 prosent av pasientene at de hadde komplikasjoner på grunn av vaksinen. Og i Danmark anbefales det ikke å gi tuberkulosevaksinen til pasienter med et svekket immunforsvar.

Ikke bekymret over å vaksinere eldre

Andre grupper som er sårbare for covid-19, kan imidlertid få vaksinen, mener Christine Stabell Benn.

– Vi kan vaksinere friske eldre. Når man blir eldre, blir immunsystemet litt dårligere. Men det kan ikke sammenlignes med en immunsvikt, sier Benn.

Hun synes det er helt opplagt å se på om Calmette-vaksinen også kan hjelpe de eldre, som er mest utsatt for alvorlig koronavirusinfeksjon.

Dansk forsøk skal teste helsepersonell

En av de gruppene som er særlig utsatt for covid-19, er helsepersonell. Det er de Benns forskningsprosjekt i første omgang skal beskytte.

– Helsearbeiderne tar en stor del av byrden, og prosjektet vårt er så vidt jeg vet den eneste intervensjonen som prøver å hjelpe dem spesifikt mot den trusselen de står overfor hver gang de går på jobben, sier hun.

Det nye koronaviruset har rammet land som Spania og Italia spesielt hardt fordi en stor del av landenes helsepersonell har blitt smittet. Det har både belastet landenes helsesystemer og vært med på å eskalere pandemien.

Derfor er helsepersonalet en viktig gruppe å beskytte, mener SDU-professoren.

Savner dokumentasjon for voksne

Men det finnes veldig få studier som viser at Calmette-vaksinen har samme gunstige effekt for voksnes immunforsvar som forskere har funnet i barn.

Det er enda en grunn til at Jan Pravsgaard Christensen er skeptisk overfor vaksinens evne til å beskytte mot det nye koronaviruset.

– Vi mangler dokumentasjon for vaksinens effekt for voksne. Et unntak er en indonesisk studie der Calmette-vaksinen gir en lavere forekomst av luftveisinfeksjoner, men det er ikke tilstrekkelig til å dokumentere effekten, sier han.

Christine Stabell Benn er enig i at det mangler kunnskap om vaksinen styrker voksnes immunforsvar, og at den indonesiske studien ikke er et bevis i seg selv:

– I den indonesiske studien har forskerne testet så få mennesker (34 personer, red.) at én person fra eller til kan gjøre en enorm forskjell for resultatet, så vi har ikke så mye evidens. Men de veldig sparsomme dataene vi har, tyder på at det kan være en effekt i tillegg til barnealderen, sier hun.

Så om ikke annet kan den nye studien være med på å gi en større kunnskap om effekten på voksnes immunforsvar.

Effektene er for små

En annen betenkelighet ved å ha for store forhåpninger til Calmette-vaksinen, er at de gunstige effektene som er målt for barn, er ganske små, mener Jan Pravsgaard Christensen.

– Det er ikke snakk om at 50 prosent av barna blir reddet. Det er en mindre del der man kan se at vaksinen har en effekt på andre sykdommer enn tuberkulose – det er til gjengjeld veldokumentert, sier han.

Derfor kan vi risikere at Calmette-vaksinen bare vil beskytte noen få mennesker mot covid-19 hvis den viser seg å ha en effekt i det hele tatt.

Når man veier argumentene for og mot de levende svekkede vaksinene, vil det neppe lønne seg økonomisk å satse på vaksinen som middel mot det nye koronaviruset, er Pravsgaards dom.

Uenighet om effektene

Christine Stabell Benn er ikke enig i at effektene er små.

– Metaanalysen vår av våre tre randomiserte studier viser 38 prosents reduksjon i nyfødtes dødelighet, sier hun.

– I en av studiene var det nesten en halvering.

Jan Pravsgaard Christensen mener imidlertid at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon for at vaksinen kan beskytte mot covid-19.

Effektene kan være tilfeldige

Virusforsker Allan Randrup Thomsen har uttalt seg i videnskab.dk-artikkelen «Professor: Vaksiner kan redde verden – men bare hvis vi bruker dem riktig».

Selv om han er imponert av studiene i Afrika, mener han at effekten kan være tilfeldig.

Thomsen refererer til en studie fra Nederland som konkluderer med at de vaksinerte barna allerede var sunne.

Studien viser ifølge Thomsen at det noen ganger kan være andre faktorer involvert.

Skal ikke erstatte en ny vaksine

De sammenhengene som er funnet, kommer imidlertid også fra randomiserte studier uten de samme problemene. Og de er sterke nok til å begrunne testing av vaksinen mot covid-19, mener Christine Stabell Benn.

Men hun understreker at den ikke vil beskytte hundre prosent, og at den ikke er tenkt som et alternativ til en ny vaksine.

– Vi har vist at vaksinen kan redusere mengden virus i blodet. Det betyr ikke at den virker hundre prosent mot COVID-19, men den kan kanskje redusere risikoen for alvorlig sykdom.

Vi står midt i en pandemi, så hvis en vaksine kan begrense spredningen, bør vi prøve, argumenterer hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.