Folk brukte mindre antibiotika og midler mot forkjølelse i pandemiåret 2020. Det skriver Folkehelseinstituttet.

Tallene kommer fram i en ny rapport: «Legemiddelforbruket i Norge 2016–2020».

Det ble solgt 7,4 prosent mindre antibiotika i fjor sammenlignet med i 2019. Bruken av reseptbelagt hostesaft ble halvert.

– Vi ser tydelige endringer. Sannsynligvis er det et resultat av tiltakene under pandemien, sier Hilchen Thode Sommerschild til forskning.no.

Hun er overlege ved Avdeling for legemiddelstatistikk ved Folkehelseinstituttet.

Årlig rapport

Hvert år lager Avdeling for legemiddelstatistikk en rapport som presenterer tallene for legemiddelbruken de siste fem årene.

Tallene er hentet fra grossister, altså de som selger til apoteker og lignende. Her er mengden målt i definerte døgndoser, som oftest angitt som gram. Forskerne henter også tall fra reseptregisteret. Da får de vite hvor mange som har fått resept på ulike legemidler.

Mindre nesespray og hostesaft

Forskerne la merke til at det har vært en nedgang i bruken av antibiotika og legemidler som gjerne brukes mot luftveisinfeksjoner.

– En hostemedisin som brukes mye, er Cosylan. Det er et morfinpreparat. Den skvatt ned til halvparten av salget fra i fjor til i år, sier Sommerschild.

Nær 260 000 personer fikk resept på Cosylan i 2019. I 2020 var antallet 130 000. Det ble også solgt mindre av hostemedisiner som ikke er reseptbelagt. Det kan forskere se ut fra tallene fra grossistene.

– Det er nedgang i bruk av både reseptbelagte og ikke-reseptbelagte forkjølelsesmidler slik som nesespray, hostedempende og slimløsende midler, sier Sommerschild.

Underveis i 2020 så forskerne at reseptfritt salg av ibux og paracet skøyt i været i mars 2020. Det var sannsynlig fordi folk hamstret. Senere normaliserte det seg.

Klar nedgang

Det ble til sammen brukt mindre antibiotika.

– Vi har kikket litt på typer av antibiotika for å se om det var forskjeller, sier Sommerschild.

Det var det.

– De antibiotikaene som vesentlig brukes mot luftveisinfeksjoner, viser et veldig fall.

Antibiotika som ofte brukes mot urinveisinfeksjon, sår og hudinfeksjoner falt ikke på samme måte.

Sommerschild sier det er sannsynlig at dette skyldes koronatiltakene.

– Luftveisinfeksjoner er smittsomme og blir dermed veldig påvirket av sosial distansering, i motsetning til for eksempel urinveisinfeksjon.

– Men det kan være ett element til her. Det har nok også vært høyere terskel for å oppsøke lege eller helsevesen, sier Sommerschild.

Størst endring hos de minste

Blant småbarn mellom 0 og 4 år var det hele 40 prosent færre som fikk antibiotika i 2020 enn året før.

Blant eldre var ikke nedgangen like markant, men det var likevel 7 prosent færre over 75 år som fikk antibiotika i 2020.

Grafen under viser hvor mange prosent som fikk antibiotika i forskjellige aldersgrupper. De fargesvake linjene viser andelen menn og kvinner som fikk antibiotika i 2019, og de fargesterke linjene viser tallene for 2020.

– I 2019 ser du en pussig, spiss topp som tilsvarer 19-åringer. Den toppen er nesten borte i 2020, sier Sommerschild.

Dette har sannsynligvis å gjøre med russetiden.

– 19-åringer er ute og fester, så blir de forkjølelsessyke. Etter 17. mai går de på antibiotika for da skal de bli friske til eksamen. Det har vært undersøkt før. Da har man gått inn og sett på hvordan bruken fordeler seg på måneder.

I 2020 ble det ikke like mye festing på russen og toppen flatet ut.

Ingen stor forskjell i bruk av antidepressiver

Sommerschild vil ikke si at det er overraskende at antibiotikabruken falt såpass under pandemien.

- Vi ventet nok å se mindre bruk av medisiner mot smittsomme luftveisinfeksjoner.

Det som i tillegg er interessant synes overlegen, er å undersøke hvordan det går med enkelte andre medisingrupper hvor man kan forvente endring.

– Under pandemien har det vært mye snakk om isolasjon og ensomhet. Da kan man tenke seg at bruk av medisiner mot depresjon, angst, uro og smerte vil kunne øke. Når vi ser vi på grupper av disse legemidlene og bruk i hele befolkningen, er det ingen slående endring. Men dette er veldig grove tall.

Mye kan skjule seg under overflaten, og hun legger til at her ligger det mange muligheter for forskere til å dykke lenger ned i materialet.

Hvis man ser nærmere på kjønn, aldersgrupper, pasient-grupper, deler av året, de enkelte legemidlene og så videre, kan det hende det dukker opp et annet bilde.

Spesiell influensasesong

Fallet i bruk av antibiotika og midler mot forkjølelse tyder på at færre var plaget av luftveisinfeksjoner i fjor.

Det stemmer godt med antallet bekreftede influensatilfeller i forrige sesong.

– Forekomsten av influensa denne sesongen har vært på historisk lavmål, sa Olav Hungnes nylig til forskning.no.

Han er forsker ved Folkehelseinstituttet og leder for nasjonalt influensasenter.

Totalt ble det kun påvist 11 influensatilfeller. Det rapporterte Folkehelseinstituttet i sin siste ukerapport for influensasesongen 2020-2021.

Referanse:

Hilchen Thode Sommerschild m. fl.: «Legemiddelforbruket i Norge 2016–2020», Folkehelseinstituttet, juni 2021.