I Sverige har det blitt en høyere andel unge som bruker angstdempende medisiner og sovemedisiner. (Foto: Frank May/NTB/Scanpix)
I Sverige har det blitt en høyere andel unge som bruker angstdempende medisiner og sovemedisiner. (Foto: Frank May/NTB/Scanpix)

Svenske ungdommer får mer angstdempende medisiner

Barn og unges bruk av medisiner mot angst, søvnløshet og epilepsi har økt markant på få år i Sverige, viser ny studie.

Published

Andelen barn og unge under 24 år som fikk slike legemidler, økte med 20 prosent i Sverige mellom 2006 og 2013, viser en ny studie i tidsskriftet PLOS Medicine.

Studien fra svenske Karolinska Institutet er basert på utskrevne resepter på benzodiazepiner og tilsvarende medisiner. Disse medisinene gis mot angst, søvnløshet, epilepsi og andre nevropsykiske lidelser.

Medisinene kan føre til avhengighet og bivirkninger, særlig ved langvarig bruk og retningslinjer advarer mot å skrive ut slike medisiner til barn under 18 år.

Økte med 20 prosent

Anna Sidorchuk og hennes forskerkollegaer ville finne ut hvor utbredt slike medisiner er blant barn og unge. De fant ut at andelen unge som fikk benzodiazepiner økte fra 0,81 per 100 innbyggere til nesten 1 prosent, i tidsrommet mellom 2006 til 2013.

Forskerne brukte data fra svenske helseregistre for å kartlegge omfanget av reseptutskrivinger. De kan ikke vite om medisinene faktisk ble brukt.

Depresjon, angst, schizofreni, følelsesmessig ustabilitet, følelsesmessig ustabilitet og reaksjoner på sterk stress var blant diagnosene i de eldste aldersgruppene.

Ingen slik økning i Norge

Det har ikke vært tilsvarende økning blant norske barn og unge i samme periode, ifølge seniorrådgiver Christian Berg ved avdeling for legemiddelstatistikk ved Folkehelseinstituttet i Norge.

Bruken blant barn av medisiner som kan gi avhengighet, er nesten helt lik i Norge som i Sverige, sier seniorrådgiver Christian Berg ved Folkehelseinstituttet. (Foto: FHI)
Bruken blant barn av medisiner som kan gi avhengighet, er nesten helt lik i Norge som i Sverige, sier seniorrådgiver Christian Berg ved Folkehelseinstituttet. (Foto: FHI)

- Totalt sett er det en stabilt lav forskrivning av benzodiazepiner til denne aldersgruppen. Det har vært en svak tilbakegang i andelen barn og unge som fikk minst en resept på angstdempende benzodiazepiner og Z-hypnotika i perioden, sier Berg til forskning.no.

Når det gjelder legemidler som er klassifisert som benzodiazepin-sovemidler, har det vært en svak økning.

Ny epilepsimedisin kan forklare økning

Dette kan skyldes salg av en ny epilepsimedisin som kom på markedet i Norge i 2013, som selges under navnet Buccolam, forteller han.

Det brukes til behandling av langvarige, akutte krampeanfall hos spedbarn, småbarn, barn og ungdom.

Men selv om epilepsi-medisinen inkluderes, kan det ikke sies å ha vært noen særlig endring i andel eller antall brukere av benzodiazepiner i Norge i perioden 2006-2017 i aldersgruppen 0-24 år.

Bare ett av hundre barn får slike medisiner

Andelen brukere i Sverige og Norge er nesten helt lik, om lag på 1 prosent blant barn og unge.

I Norge fikk totalt 15 209 barn og unge mellom 0 og 24 år en av de undersøkte medisinene i 2006, 400 flere i 2013 og 700 flere i 2017, viser tall fra Reseptregisteret.

Skeptisk

Seniorrådgiver Berg har ingen forklaring på hvorfor vi ikke har hatt det samme mønsteret i Norge som i Sverige.

- Den totale bruken er svært lav i begge land. Endringer i så små tall er det vanskelig å si noe særlig om. Jeg blir umiddelbart skeptisk til å trekke for store konklusjoner basert på endringer i bruken av medisiner som veldig få bruker, sier Berg.

Han mener likevel studien har interessante poenger, når det gjelder hvem som skriver ut medisinen og hvor mye medisin som skrives ut.

Fastlegen skrev ut mest

De fleste av de unge svenskene fikk resepten første gang i primærhelsetjenesten eller hos ikke-psykiatriske spesialister. Dette gjaldt 65 prosent av mottakerne.

Nesten tre av ti fikk utskrevet resept på benzodiazepiner for lenger enn seks måneder. Ifølge forskerne bak studien, bryter dette med retningslinjene som råder leger til ikke å skrive ut slike medisiner for mer enn to til fire ukers bruk.

- Vi bør ikke se bort fra at de som fikk slike legemidler over lang tid, hadde sammensatte lidelser som kan berettige forskrivning, kommenterer Berg.

Over 75 prosent av deltakerne fikk dessuten resepter på andre medisiner mot psykiske problemer samtidig.

Forskerne er bekymret for at dette kan gi risiko for mulige bivirkninger.

Christian Berg mener dette kan tyde på at disse barna dette gjelder, kan ha sammensatte fysiske og psykiske problemer.

Danmark bruker minst

I nordisk legemiddelstatistikk er det Danmark av de nordiske landene som bruker minst av slike sovemedisiner og angstdempende midler som kan gi avhengighet, sier Berg. Dette gjelder for alle aldersgrupper.

- I Danmark har de satt i gang virkningsfulle tiltak for å få ned foreskrivningen av slike midler, sier Christian Berg ved Folkehelseinstituttet.

Også i Norge er det slik at helsemyndighetene ønsker at det blir skrevet ut så lite som mulig av slike resepter.

Når det gjelder sovemidler har vi i Norge sett en økende bruk av melatonin til barn og unge. Melatonin er et ikke- avhengighetsskapende sovemiddel som brukes til barn og unge med sovevansker, som for eksempel barn med ADHD.

- Men jeg vet ikke om det er forklaringen, før jeg ser hvilke medisiner de har tatt med og ikke, sier Berg.

Referanse:

A. Sidorchuk mf: Benzodiazepine prescribing for children, adolescents, and young adults from 2006 through 2013: A total population register-linkage study. PLoS Med 7.8. 2018.