Benzodiazepiner (BZD) er en type legemidler som brukes som sovemedisin, beroligende midler og mot epilepsi.

Vi kjenner dem for eksempel under merkenavn som Vival, Valium, Sobril eller Flunipan (tidligere Rohypnol).

Denne typen medisiner er vanedannende, og langtidsbruk frarådes.

Annenhver dag

En ny studie viser at 15-20 prosent av alle uføretrygda er langtidsbrukere av BZD.

Det vil si at de henter ut disse medikamentene over flere år. Forskerne har sett på uttak av resepter i perioden 2004-2007.

I tillegg til at de bruker medisinene over lang tid, bruker de også mye av dem. Halvparten av langtidsbrukerne hentet ut pillemengder som tilsvarer bruk annenhver dag eller mer, hele året.

- Det er ganske høye tall, det er ingen tvil om det. Vi ble overraska når vi så det, sier forsker Ingeborg Hartz ved Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Hedmark.

Mer enn én av ti blant norske menn og kvinner er uføretrygda.

Også de unge

Aller høyest ligger uføretrygda kvinner i aldersgruppen 44-49 år. En fjerdedel av dem er langtidsbrukere. Blant uføretrygda menn i samme aldersgruppe er andelen en femtedel.

- Bruken er ganske omfattende hos de yngre også, sier Hartz.

I den yngste gruppen var andelen langtidsbrukere blant de uføretrygda på 11-13 prosent.

I tillegg kommer kombinasjonsbruk med andre potensielt vanedannende legemidler, som forskerne beskriver som utstrakt.

Langtidsbruk av BZD i resten av befolkningen er på seks prosent (for de eldste kvinnene) eller lavere.

Ikke anbefalt

- Man kan si at psykiske problemer en av de viktigste årsakene til at folk blir uføretrygda, men dette er medikamenter som ikke er anbefalt brukt over flere år. Årsaken er at de har en del bivirkninger, sier Hartz.

- Bruken kan føre til avhengighet, så det blir vanskelig å slutte.

- En del av disse legemidlene virker sløvende, og det kan være fare for en dagen derpå-effekt, noe som kan redusere funksjonsnivået i dagliglivet ytterligere, sier forskeren.

Høy andel langtidsbruk blant de yngste uførepensjonistene bør kanskje gi mest grunn til bekymring:

- Er BZD-bruken først etablert, så er det stor sannsynlighet for at bruken fortsetter, sier Hartz.

Medisinert ut?

Hun mener de høye tallene kan være et uttrykk for det problematiske ved å havne på sida av arbeidslivet.

- Det har vært mye politisk fokus på å få folk tilbake i jobb. Det er klart at mange trenger uføretrygd, men antagelig er det en del som kunne hatt veldig nytte og glede av å delta i arbeidslivet om de fikk en arbeidshverdag som var bedre tilpasset, sier forskeren.

- Arbeidslivet er en viktig arena i livet. Mister du den, mister du kanskje mye helse også, sier Hartz.

- Er det mulig at folk medisineres ut av arbeidslivet?

- Det ville vært veldig interessant å se på. Og med de dataene vi har tilgjengelig i Norge, er det mulig å gjøre denne typen studier, sier hun.

Hartz understreker at den nye studien bare beskriver et brukermønster, og at den ikke gir svar på hvorvidt langtidsbruken av BZD motvirker rehabilitering tilbake i arbeidslivet.

Forskeren mener likevel at et økt fokus på riktig bruk av potensielt vanedannende legemidler blant uføretrygdede kanskje kunne være ett av flere tiltak for å få folk tilbake i jobb.

- Ikke lett

- Hva med legene som skriver ut alle disse medisinene?

- Leger er klar over at om man først starter med slike medikamenter, er det stor risiko for at man fortsetter. Men hva gjør man om folk ikke har det bra? Når de vil ha noe å sove på, roe seg ned med eller trøste seg med?

- Da er det nok ikke lett å være lege om man ikke kan tilby noe annet, sier Hartz.

- Vil du si at det blir skrevet ut for mye av disse medikamentene?

- Det er mange som reagerer når de ser tallene. Men dette har nok legene mange forskjellige meninger om.

- Noen tenker at det ikke er rart at tallet er høyt, fordi vi snakker om ei gruppe med mange psykiske plager.

- Da tenker jeg: Ja vel, men er det noen løsning å gå på disse medisinene år etter år? Burde det ha vært gjort noe annet?

Hartz håper at de nye tallene kan være med på å sette i gang en diskusjon mellom legene som skriver ut medisinene og helsemyndighetene.

- Ligger det ikke en utfordring for psykisk helsevern her?

- Absolutt, det vil jeg tro. Medisiner burde ikke være en langsiktig løsning.

Hartz mener at behandlingstradisjoner er en viktig faktor.

- Vil forplante seg

- Det hadde vært spennende å snakke med de uføretrygda selv. Hvordan har de opplevd det når helsa sluttet å fungere? Hvor mye støtte har de fått til å finne en jobb som er tilpassa?

- Dette gjelder jo de unge også, som kunne hatt en lang potensiell yrkeskarriere foran seg. Isteden kan det hende at medisinene er en av flere faktorer som kan være med på å konsolidere uføretrygdsituasjonen, sier Hartz.

Hun jobber for tiden med en annen studie som ser på bruken av vanedannende medisiner og forplantning over generasjoner.

- Dette forplanter seg fra mor til barn. Dersom mor er uføretrygda er det også en risikofaktor for bruk av vanedannende legemidler blant barn. Dette stopper altså ikke med de tallene vi ser nå. Det kommer til å forplante seg i neste generasjon, sier Hartz.

Gode registre

Undersøkelsen av uføretrygda og bruk av BZD inkluderte over 2,2 millioner deltagere i alderen 25-61 år i Folke- og boligtellingen i 2001, og som fremdeles var i live i 2007.

Av disse var nærmere 150 000 registrert som uføretrygda.

Informasjon om uførestatus ble koblet sammen med informasjon fra Reseptregisteret for perioden 2004-2007.

- Det unike ved denne studien er bruken av nasjonale og komplette registre over legemiddelbruk og uføretrygdstatus, sier Hartz.

- I Norge har vi slike komplette registre som vi kan koble sammen, basert på personnummer. Det har de for eksempel ikke i USA.

- Derfor vet vi ikke hvordan Norge ligger i forhold til andre land når det gjelder denne typen medisinbruk blant uføretrygda, sier Hartz.

Referanse:

Ingeborg Hartz, Aage Tverdal og Svetlana Skurtveit; Langtidsbruk av BZD i kombinasjon med opioider og z-hypnotika blant uføretrygdede i Norge; Norsk Farmaceutisk Tidsskrift; 2011.

Lenke:

Folkehelseinstituttet: Vanedannende legemidler er vanlig blant uføretrygdede