Røykerne som tok medisinen klarte å røyke enda litt mindre enn andre da de prøvde å slutte. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
Røykerne som tok medisinen klarte å røyke enda litt mindre enn andre da de prøvde å slutte. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Alzheimer-medisin kan hjelpe røykere med å slutte

Kanskje kan en medisin mot Alzheimer også hjelpe røykere med å bli kvitt nikotinavhengighet.

Publisert

Vanligvis skal Alzheimer-medisinen stogge tap av hukommelse og andre følger av sykdommen som rammer celler i hjernen.

Nå har amerikanske forskere testet medisinen på nikotinavhengige, både mann og mus.

Studien på mennesker er fortsatt underveis, men de foreløpige resultatene er lovende fordi medisinen ser ut til å gi røykere mindre lyst på sigaretter.

Røyket mindre den første uka

De som meldte seg på studien røyket minst ti om dagen og ønsket å slutte. De ble delt inn i to grupper, der den ene gruppa fikk medisinen og den andre narremedisin i tre uker.

Den siste uka fikk de beskjed om å prøve å holde seg helt unna sigarettene.

Røykerne som tok Alzheimer-medisinen trappet ned mer enn andre – de røyket om lag to sigaretter færre per dag, noe som ga en nedgang på 12 prosent.

De som ikke tok medisinen, kuttet forbruket med litt mer enn en sigarett om dagen, altså 7 prosent.

Den første uka er viktig, for annen forskning viser at de som klarer å være røykfrie i en hel uke, har 32 ganger så stor sjanse for å slutte for godt enn dem som sprekker.

Erstatter nikotineffekt i hjernen

En liten kjemisk dytt i riktig retning rundt akkurat den uka kan derfor få langtidseffekter, håper forskerne.

Forklaringen på effekten kan være at medisinen Galantamin trolig virker på hjernen på lignende måter som nikotin. Den forsterker de samme signalene i hjernen som nikotinet, de som gjør at det føles så bra å røyke.

Men foreløpig vet forskerne lite om akkurat hva som gjør at stoffet ser ut til å dempe røykesuget.

Kvalmende røykeslutt

Det kan være flere bivirkninger ved slike medisiner. Du kan for eksempel bli kvalm og kaste opp.

En del av medisinbrukerne i studien ble kvalme, flere enn blant dem som ikke tok medisinen, men de ble ikke så plaget at de måtte slutte å ta legemiddelet. To stykker fikk moderate plager. Røykerne fikk 8 milligram den første uka og 16 den andre uka.

Og rottene, som mangler evnen både til å kaste opp og til å si fra, hadde god matlyst og beholdt vekta. Dermed konkluderte forskerne med at heller ikke rottene ble nevneverdig syke av middelet. Rottene valgte å spise mindre nikotin, men ikke fordi de sluttet å spise mat generelt.

Kan ikke brukes ennå

Om du prøver å slutte å røyke, ikke bytt ut nikotintyggisen med Alzheimer-medisin helt ennå.

Det er ingenting som tyder på at leger bør skrive ut dette til røykere, forklarer forskerne.

Foreløpig er dette en liten studie, gjort på 33 amerikanere mellom 18 og 60 år. Med så få deltakere kan resultatene lett bli forstyrret av tilfeldigheter. Det var dessuten en liten forskjell mellom de to gruppene i studien. Før de ble med i studien, oppga medisinbrukerne i noe større grad enn andre at røyking gjorde dem tilfredse. Men de røyket ikke mer enn de andre deltakerne.

Det er altså for tidlig å si om medisinen har effekt og hvilke ulemper det eventuelt er ved å ta den. Målet til forskerne er å rekruttere til sammen 80 personer til studien, og mye forskning gjenstår før medisinen eventuelt kan brukes som middel for røykeslutt.

Referanse:

Rebecca L. Ashare mfl: Repeated administration of an acetylcholinesterase inhibitor attenuates nicotine taking in rats and smoking behavior in human smokers. Translational Psychiatry, nr. 6 2016, e713; Doi: 10.1038/tp.2015.209.