Gjennom kloakken slippes tarmbakterier ut i miljøet, selv om avløpsvannet blir renset først. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Gjennom kloakken slippes tarmbakterier ut i miljøet, selv om avløpsvannet blir renset først. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

Bæsj kan bidra til antibiotikaresistens i naturen

Våre egne tarmbakterier spiller trolig en viktig rolle ved siden av rester etter medisiner.

Published

Antibiotikaresistente bakterier er et stort problem. De utgjør en helserisiko for oss fordi de gjør infeksjoner så vanskelige å behandle.

I naturen finnes de mange steder, også naturlig. Vi mennesker bidrar til problemet gjennom diverse utslipp.

Og det er ikke bare fordi antibiotikarester havner i kloakken.

Bæsjen vår kan inneholde tarmbakterier som er resistente mot antibiotika.

Fant bæsj mange steder

Tarmbakterier er ofte mer motstandsdyktige enn andre bakterier.

CrAssphage er et virus som infiserer bakterier. Det er veldig vanlig i tarmen vår og gir dermed en pekepinn om tarmbakterier i miljøet.

Svenske forskere fant dette viruset i miljøer påvirket av avløpsvann i flere forskjellige land – i alt fra jordsmonn til elver, fra Spania til India. Der fant de også antibiotikaresistente gener.

De tror derfor at bæsjen er en viktig forklaring på antibiotikaresistens i naturen.

Medisinproduksjon bidrar også

Oversikten over nivåer av resistente gener og tarmvirus i miljøet samlet forskerne inn fra seks tidligere studier og en database med prøver fra naturen. De så også på to studier av renseanlegg i USA og Sverige.

Det var altså en klar sammenheng mellom forekomsten av tarmbakterier og resistente gener de aller fleste stedene.

Unntaket var områder med utslipp av antibiotika fra industri. På et sted i India der de produserer medisiner, fant forskerne skyhøye nivåer av resistens, men ingen avføring.

Det var også mye resistente bakterier ved utløp fra sykehus og vannrenseanlegg i Storbritannia og Singapore. Selv moderne renseanlegg klarer ikke å fange opp alle uhumskhetene.

– Viktig å ta hensyn til avføring

Det er altså neppe bare antibiotikarester som har skylden når utslipp bidrar til resistens.

– Det er viktig å ta hensyn til rester av avføring i miljøet når man prøver å forstå og tolke funn av resistente bakterier, sier professor Joakim Larsson i en pressemelding fra Göteborgs universitet.

Det betyr ikke at antibiotikarestene som går i toalettet, er frikjent. Både mennesker og dyr tisser og bæsjer ut rester etter medisinene vi bruker.

Larsson forteller at selv lave nivåer av visse antibiotika i miljøet kan tenkes å bidra til flere resistente bakterier, fordi det da er lettere for de motstandsdyktige bakteriene å overleve og formere seg. Det hinter andre studier om.

– Hvilken rolle lave nivåer av antibiotika i miljøet spiller for resistensutvikling, er derfor fortsatt et åpent spørsmål, sier forskeren.

Referanse:

Antti Karkman, Katariina Pärnänen og D. G. Joakim Larsson: Fecal pollution can explain antibiotic resistance gene abundances in anthropogenically impacted environments. Nature Communications, vol 10, nr. 80, 8. januar 2019.