Ny norsk studie bekrefter tidligere resultater om at mange norske kvinner hvert år unødvendig fikk brystkreft på grunn av hormonbehandling mot plager i overgangsalderen.

Bruken av hormoner eksploderte i Norge på slutten av 1990-tallet. Av mange ble pillene sett på som en vidunderkur mot aldring.

Fra 1990 til 1999 ble omfanget av hormonbehandling i Norge nesten femdoblet.

Legemidlene inneholder østrogen, som regel i kombinasjon med et annet hormon, progesteron. Det ble imidlertid ropt varsku da internasjonal forskning viste at preparatene ga økt risiko for brystkreft.

Fra 2003 kom det nye retningslinjer i Norge som strammet inn bruken. Omfanget av hormonbehandling er nå betydelig redusert.

- Evig ungdom

Hormonbehandling, som også omtales som hormontilskudd, demper hetetokter og kan gi bedret seksuell funksjon etter overgangsalderen.

Men på 1980- og 1990-tallet ble behandlingen knyttet til mange andre positive effekter.

- Kvinner ble forespeilet evig ungdom og en alderdom uten hjerte- og karsykdom, demens og andre sykdommer som ofte rammer eldre. Hormonbehandling ble av mange kvinner sett på som en slags vitaminpille, sier en av forskerne bak den nye studien, førsteamanuensis Kjersti Bakken ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Screening

Samtidig med at økt risiko for brystkreft ble kjent fra USA, ble det også påvist at hormonbehandling ikke hadde noen positiv effekt på hjerte- og karsykdommer. Tvert imot ga det flere tilfeller av blant annet blodpropp.

Hvor mange som fikk brystkreft i perioden rundt årtusenskiftet som følge av bruk av hormoner har i ettertid vært vanskelig å beregne, ikke minst på grunn av mammografi som ble innført i stor skala i Norge i samme periode.

Det såkalte screeningprogrammet innebærer at alle kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om jevnlig undersøkelse av brystene.

- Bratt stigning


Den nå omstridte mammografiscreeningen førte til oppdagelse av mange nye tilfeller av brystkreft på et tidlig stadium.

Det kan ha reddet liv. Men det har samtidig vært vanskelig å vite om økningen i antall registrerte nye tilfeller av brystkreft skyldtes screening eller hormonbruk.

- Brystkreft i Norge har økt jevnt og trutt helt siden 1953, da man startet registrering. På 1990-tallet kom det så en bratt stigning, etterfulgt av en utflating.

Det sier en annen av forskerne bak studien, Harald Weedon-Fekjær ved Kreftregisteret, til forskning.no.

Studien, som er publisert i tidsskriftet British Medical Journal, tallfester effekten av mammografiprogrammet og hormonbehandling.

300 nye tilfeller i 2002

De to faktorene – hormonbehandling og mammografiscreening – har begge vært pekt på som årsaker til økningen i brystkreft på slutten av 1990-tallet.

Ifølge den nye studien skal de ha bidratt omtrent like mye. Til sammen var hormonbruk og mammografiscreening årsaken til halvparten av nye registrerte tilfeller i aldersgruppa 50-69 år i 2002.

Forskerne beregner at hormonbruk alene forårsaket rundt 300 nye tilfeller av brystkreft i 2002, da bruken av disse legemidlene var på topp.

Resultatene fra den nye studien stemmer godt overens med en tidligere studie fra 2004 basert på den norske Kvinner og kreft-undersøkelsen ved UiT.

Unødvendige krefttilfeller


Siden 2002 har det skjedd en betydelig endring i omfanget av hormonbehandling i overgangsalderen.

Forbruket, som i 2001 lå på mer enn 170 000 såkalte døgndoser, var i 2010 under 60 000.

Det viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Nye, upublisert tall fra Kvinner og kreft-undersøkelsen tyder på at nedgangen i bruk av hormonbehandling har gitt en betydelig reduksjon i antall nye tilfeller av brystkreft.

- Men fortsatt er det etter vår mening unødvendig mange kvinner som får brystkreft på grunn av hormonbruk, sier Bakken ved UiT.

Hun deltok også i 2004-studien basert på tallene fra Kvinner og kreft-undersøkelsen.

Risikoen ved hormonbehandling øker ved langvarig bruk og høy alder.

- Jeg skulle ønske at alle leger som foreskriver hormoner årlig tar en skikkelig samtale med pasienten om dette, og særlig for eldre kvinner foreslår en nedtrappingsplan for bruken, sier Bakken til forskning.no.

Brytes ned

Hormonbehandling antas å fungere som bensin på bålet og kan få slumrende kreftceller i brystet til å blomstre opp.

Samtidig er effekten kortvarig hvis bruken opphører. Stoffene brytes ned i kroppen og risikoen faller raskt dersom man av slutter behandlingen.

Kvinner vil kunne oppleve symptomer når de trapper ned eller avslutter behandlingen, sier Bakken, men legger til at plagene som regel avtar og at de fleste vil mestre dem.

Variasjon

I den nye studien har forskerne dratt nytte av at det norske mammografiprogrammet ikke ble innført på samme tidspunkt over hele landet. Det tok mer enn åtte år før alle fylker var med.

Dessuten har omfanget av hormonbehandling variert fra fylke til fylke.

- Det at mammografi ble innført på ulike tidspunkt gjør det mulig å skille effekten av screeningen fra bruken av hormoner, sier Weedon-Fekjær ved Kreftregisteret.

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos norske kvinner. Det ble oppdaget 2745 nye tilfeller av brystkreft i 2009.

Tall fra Kreftregisteret viser at hyppigheten av brystkreft hos kvinner de siste åra har vist en svak nedgang, for første gang siden registreringene startet.

I dag overlever ni av ti som får brystkreft.

Referanser:
Harald Weedon-Fekjær, Kjersti Bakken, Lars J, Vatten og Steinar Tretli: “Understanding recent trends in incidence of invasive breast cancer in Norway: age-period-cohort analysis based on registry data on mammography screening and hormone treatment use,” British Medical Journal, 30. januar 2012.

Kjersti Bakken, Elin Alsaker, Anne Elise Eggen og Eiliv Lund: “Hormone replacement therapy and incidence of hormone-dependent cancers in the Norwegian Women and Cancer study,” International Journal of Cancer, 112/2004, først publisert online 2. juni 2004.