Tenåringsjenter som bruker hormonprevensjon, har forhøyet risiko for også å bruke medisiner mot psykiske lidelser, viser studie.

Kan p-piller gjøre tenåringer deppa?

Prevensjonsmidler med hormoner knyttes til økt bruk av antidepressiva blant unge jenter i svensk studie.

27.5 2018 05:00

Mange tenåringer og unge kvinner har rapportert at de blir nedstemte av å gå på p-piller.

Men det er omstridt om p-piller, hormonspiral og andre hormonelle prevensjonsmidler kan føre til dårlig psykisk helse og depresjon.

– Forskere har hittil ikke klart å påvise en slik sammenheng, ifølge doktorgradsstipendiat og kjønnsforsker Sofia Zettermark ved Universitetet i Lund til nettstedet Vetenskap & hälsa.

Sterk kobling blant tenåringer

For å prøve å finne ut om det kan være en slik sammenheng, sammenlignet Zettermark svenske jenter og kvinners bruk av ulike reseptbelagte legemidler.

Jenter i tenårene som bruker p-piller eller annen prevensjon med hormoner, går oftere på sovemedisiner og antidepressiva enn andre.


Den grå streken viser andelen som bruker psykofarmaka blant jenter og kvinner som bruker hormonprevensjon. Den svarte viser de som ikke bruker slik prevensjon. Vi ser at forskjellen er størst blant jenter i 12-14-årsalderen.
(Illustrasjon: Plos One)

Hos de yngste jentene var det en sterk kobling mellom bruk av hormonprevensjon og uttak av medisiner mot psykiske lidelser, som angst, uro, nedstemthet, søvnvansker og depresjoner.

Bare fire av hundre

Blant 12–14-åringer brukte drøyt 4 prosent slike medisiner av dem som brukte hormonprevensjon.

Mens bare 1 prosent av jentene som ikke brukte slik prevensjon, brukte medisin mot psykiske lidelser.  

Selv om den totale bruken av psykofarmaka i aldersgruppen riktignok er lav, utgjør dette en forskjell på hele 3 prosentpoeng.

En studie fra Norge viste i 2016 at bruken av antidepressiva blant tenåringer har steget kraftig de siste ti årene, særlig blant jenter. 

Voksne over 20 år – klar bane

Sammenhengen blir svakere når jentene blir eldre.

Blant kvinner som har nådd 20 årsalderen, fant ikke forskerne noen slik sammenheng i et hele tatt.

I denne gruppen brukte 3,7 prosent legemidler mot psykiske lidelser uansett om de brukte hormonprevensjon eller ei.

Over 800 000 svenske jenter og kvinner mellom 12 og 30 år var med i den omfattende registerstudien.

P-piller ikke verst

Studien viser også forskjeller mellom ulike typer prevensjonsmidler med hormoner.

Uttaket av reseptbelagte medisiner mot psykiske lidelser var størst blant jenter som brukte ikke-orale prevensjonsmidler med hormoner. Altså blant dem som brukte annen hormonprevensjon enn p-piller.

Dette er prevensjonsmidler som hormonspiral, p-ring og p-plaster.

Den svenske studien rimer for en stor del overens med det som kom frem i en stor, dansk registerstudie fra 2016.

Dette er en grunn til å sette mer fokus på temaet, mener Zettermark, som også er lege ved Kiruna sykehus.  

Skeptisk til årsakssammenheng

Det er mange uavklarte problemer rundt denne studien, mener Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk.


Steinar Madsen i Statens legemiddelverk mener studien har svakheter.  (Foto: Statens legemiddelverk)

Han mener vi ikke kan se bort fra at forskjellen kan skyldes tilfeldig samvariasjon. I likhet med registerstudier generelt, er det vanskelig å kartlegge alle forskjeller mellom de to gruppene.

 – Det store problemet er at jenter som bruker prevensjon, ikke er lik dem som ikke bruker prevensjon. Den første gruppen har kanskje vært i kontakt med helsevesenet tidligere, for andre ting, sier han.

Mange av dem som bruker prevensjon i tenårene er også i et forhold, noe som i seg selv kan skape problemer.

 –   Men det kan også være at p-pillebruk av jenter i ung alder forstyrrer biologien i større grad enn når de blir eldre.

Ikke sikkert hormoner er problemet

Han påpeker også at de som brukte andre former for hormonprevensjon enn p-piller, hadde minst like høyt bruk av medikamenter mot psykiske lidelser.

–  Det er vanskelig å si om det er hormoner eller bruk av prevensjon som er problemet. Hvis hormoner har skylden for dette, er det rart at brukere av hormonspiral, som gir lavere hormonnivå i blodet, har en like stor øking i bruk av legemidler. Det tyder på at det ikke er hormoner i seg selv som er problemet, sier han.

Madsen synes det ville vært interessant å sammenligne hormonspiral med en kontrollgruppe av kvinner som bruker kobberspiral, fordi den ikke har hormoner. Men dette lar seg ikke gjøre fordi pasienter som får kobberspiraler ikke blir registrert i reseptregistrene i de nordiske landene.

En tidligere studie har vist at kvinners partnervalg blir påvirket av p-pillebruk. Mens kvinner ved eggløsning foretrekker partnere som er seksuelt attraktive, velger kvinner på p-piller menn som er rike og intelligente. 

Skal følges opp

Bruken av prevensjon blant unge jenter under 14-15 år er liten i Norge. Mange i denne aldersgruppen bruker p-piller mot sterke menstruasjonssmerter, Ifølge Madsen.

–  De skal følges opp av lege eller helsesøster for å se hvordan de har det.

Men om de har behov for medisiner for andre problemer som ADHD, søvnvansker eller depresjon, gjør det i hvert fall ikke livet deres enklere hvis de skulle bli gravide, kommenterer han.

Vil ikke at jenter skal slutte med prevensjon

Det er aldri mulig å trekke konklusjoner om enkeltindividers helse ut fra en registerstudie, derfor kan forskerne heller ikke gi anbefalinger.

– Det er også mange kvinner som bruker hormonelle prevensjonsmidler og har det bra, sier Zettermark.

Hun understreker at det ikke er et formål med studien at unge kvinner skal slutte med å bruke hormon-prevensjonsmidler.

Sier ikke noe om årsak og virkning

Deltakerne i studien utgjør over halvparten av alle kvinnene i landet i denne aldersgruppen.

Men ettersom det er en registerstudie, kan den ikke si noe om hva som er årsak og virkning, påpeker forskeren selv.

Det kan være bakenforliggende årsaker både til behovet for prevensjon i tidlig alder, og psykiske problemer.

Zettermark mener at resultatet må tolkes med forsiktighet, men at studien viser et behov for mer forskning på temaet.

Referanse:

S. Zettermark mf: Hormonal contraception increases the risk of psychotropic drug use in adolescent girls but not in adults: A pharmacoepidemiological study on 800 000 Swedish women. Plos One. 22. mars, 2018. doi.org/10.1371/journal.pone.0194773

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Slik ble studien gjort

Studien omfatter ca 800 000 kvinner i Sverige mellom 12 og 30 år.

Forskerne brukte Läkemedelsregistret, det svenske folkeregisteret og Longitudinell integrasjonsdatabasen för sjukförsäkrings- og arbeidsmarknadsstudier (LISA).

Kvinner med tidligere diagnose eller uttak av legemidler for psykisk sykdom er ikke med i studien.

Resultatet er justert for utdanningsnivå, sykehusinnleggelser, individualisert husholdningsinntekt, og relevante diagnoser som kan påvirke bruk av prevensjon, som blodpropp, migrene, epilepsi og menstruasjonsforstyrrelser.

 

Annonse

Annonse