Sjekker blodpropp-medisin selv

Pasienter som må bruke Marevan mot blodpropp kan få ny og enklere hverdag takket være metode som nå prøves ut i Nord-Norge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kirsten Bergland Vold (t.v.) får opplæring i egenmåling og dosering av legemiddelet Marevan. Prosjektansvarlig lege Ellen E. Brodin ved Universitetssykehuset Nord-Norge til høyre. (Foto: Asle Rønning)
Kirsten Bergland Vold (t.v.) får opplæring i egenmåling og dosering av legemiddelet Marevan. Prosjektansvarlig lege Ellen E. Brodin ved Universitetssykehuset Nord-Norge til høyre. (Foto: Asle Rønning)

Egenkontroll med Marevan

- Marevan er et legemiddel som virker blodfortynnende (antikoagulerende).

- Det brukes forebyggende hos pasienter som har fare for blodpropp.

- Mengden Marevan bestemmes etter analyse av blodets PT-INR (protrombin tid-internasjonal normalisert ratio).

- PT-INR måles i laboratorieanalyse etter blodprøve hos lege.

- Et pågående forskningsprosjekt prøver ut en metode der pasienten selv kan måle PT-INR hjemme.

- Prosjektet er første gang ut metoden prøves ut i stor skala i Norge.


Marevan er et legemiddel som brukes av nærmere 90 000 nordmenn. Det kalles gjerne et blodfortynnende middel, men virker egentlig ved å redusere blodets evne til å klumpe seg.

Pasienter med risiko for blodpropp, blant annet hjerteopererte og pasienter med hjerteflimmer, er brukerne.

Legemiddelet må doseres individuelt. Det krever hyppige legebesøk og analyser av blodprøver.

Besøkene på legekontoret kan imidlertid erstattes med at pasientene får opplæring i å selv ta blodprøver og beregne riktig dosering av medisinen.

Dette prøves nå ut ved sykehus i Nord-Norge. Metoden kan gi mer presis dosering, færre besøk på legekontoret og færre bivirkninger.

Prinsippet er det samme som for diabetes-pasienter, som lenge har styrt inntaket av insulin etter egne målinger av blodsukkeret.

Operert

45 år gamle Kirsten Bergland Vold i Tromsø fikk livet snudd på hodet i fjor sommer. Uten forvarsel fikk hun konstatert at hun måtte gjennom en hjerteoperasjon.

Operasjonen gikk bra. Men med ny, mekanisk hjerteklaff måtte hun begynne å bruke Marevan for å redusere risikoen for komplikasjoner.

- Plutselig er jeg i den situasjonen at jeg må ta medisin resten av livet, slår hun fast overfor forskning.no.

I bakhodet ligger også kunnskapen om at Marevan kan ha alvorlige negative bivirkninger om det doseres feil.

Vold tilhører den første gruppa deltagere i et nordnorsk forskningsprosjekt.

Deltagerne får opplæring i selv å ta blodprøver hjemme, måler effekten av Marevan på blodet og lærer seg riktig dosering av legemiddelet.

- Det har gått veldig greit så langt. Jeg tror dette er et bra tiltak. Jeg liker å være selvhjulpen, smiler Vold.

Lege Ellen E. Brodin ved UNN sier at denne typen måleapparater kan gi pasienter som tar Marevan en bedre livskvalitet. (Foto: Asle Rønning)
Lege Ellen E. Brodin ved UNN sier at denne typen måleapparater kan gi pasienter som tar Marevan en bedre livskvalitet. (Foto: Asle Rønning)

Stikk i fingeren


Det brukes et bærbart analyseapparat til å sjekke egne blodverdier. Metoden innebærer et lite stikk i fingertuppen.

150-200 pasienter skal delta i prosjektet. Alle må gjennom et program med samlinger fordelt over et halvt år.

- Det er faktisk en ganske stor inngripen i et liv å begynne på Marevan og i mange tilfeller bruke det resten av livet, sier lege Ellen E. Brodin, som er prosjektansvarlig ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø.

Hun sier at dagens situasjon ofte er at pasientene som må begynne med legemiddelet bare får en resept på Marevan og en informasjonsbrosjyre i hånda.

Med egenkontroll hjemme kan pasientene ta hyppigere målinger og dessuten selv bygge opp erfaringer av hvordan trening, kosthold, stress og andre faktorer påvirker egne blodverdier.

Dette kan bidra til at doseringen blir mer presis og føre til en reduksjon i antallet bivirkninger.

Pasientene kan også få et enklere liv ved at antallet kontroller hos legen reduseres.

Ligger etter

I Norge har det vært gjennomført en mindre studie tidligere. Men vi ligger etter flere andre europeiske land, blant annet Danmark, som bruker dette i større utstrekning.

- Vi mangler i dag et godt opplæringsprogram i Norge, sier Brodin til forskning.no.

Om resultatene fra det nordnorske pilotprosjektet blir vellykket, er håpet at det kan føre til at også de andre helseforetakene kan ta i bruk egenkontroll for Marevan-brukere.

Flere internasjonale studier tyder på at metoden gir gode resultater i form av bedre helse.

Pilotprosjektet gjennomføres av Helse Nord og NOKLUS. Sistnevnte er en organisasjon som arbeider med kvalitetssikring og forskning og utvikling innen laboratoriemedisin.

Mangler refusjonsordning

Deltagere er under 70 år og man antar mener at det er disse som vil ha størst nytte av egenmålinger, ikke de aller eldste.

I dag koster utstyr for egenkontroll 11 000 kroner det første året. Dersom ordningen skal kunne gjennomføres i større omfang må det på plass en refusjonsordning for opplæring og innkjøp av instrumenter for egenmåling, påpeker Brodin.

En slik ordning har lenge eksistert for diabetes-pasienter.

Beregninger viser at egenkontroll for Marevan-brukere vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Alvorlige bivirkninger

Marevan, som inneholder stoffet warfarin, senker blodets koaguleringsevne og reduserer faren for blodpropp.

Men siden kroppens evne til å bremse blødninger svekkes kan legemiddelet også ha alvorlige bivirkninger.

Med for lav dosering øker faren for blodpropp, og med for høy dosering øker faren for indre blødninger i mage og tarm eller hjerneblødning.

Marevan ligger på toppen av de legemidlene som gir dødelige blødninger.

Det norske Legemiddelverket fikk melding om 85 alvorlige bivirkninger relatert til Marevan og 34 dødsfall i 2008. De fleste av meldingene gjaldt eldre pasienter, og ofte kombinasjoner med andre legemidler.

Powered by Labrador CMS