Spør en forsker: Er det skadelig å utsette mensen med p-piller?

- Utsett i vei, svarer forskere.

Publisert
Utsette, eller ikke utsette? (Foto: Colourbox)
Utsette, eller ikke utsette? (Foto: Colourbox)

Hva er det i p-piller?

P-piller inneholder en kombinasjon av to stoffer som virker på samme måte som kjønnshormonene østrogen og progesteron.

Alle p-piller inneholder det samme østrogenlignende stoffet, etinyløstradiol, mens gestagenet, et progesteronlignende hormon, i pillene varierer.

Kilde: snl.no

Hvordan virker p-pillen?

P-pillene virker på tre måter:

1) Eggløsningen hemmes ved påvirkning av de overordnede kjønnshormonene i hypofysen. Hypofysen er et lite organ som ligger på undersiden av hjernen vår, som blant annet produserer og lagrer hormoner.

2) Slimet i livmorhalsen blir mindre gjennomtrengelig for sædceller.

3) Slimhinnen i livmoren blir mindre mottagelig for et eventuelt befruktet egg.

Kilde snl.no

Mensen. Et treffende stygt ord på det vi kvinner har omtrent fem hundre ganger i løpet av livet. 

Men noen damer sniker seg unna.

En forskning.no-leser lurer på om det er helseskadelig å utsette mensen, og har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Å fortsette på nytt pillebrett har lenge vært en metode unge jenter har brukt for å unngå mens på viktige dager.

Men nå virker det som om det skal veldig lite til for å utsette mensen, bare en liten fest eller en treningsøkt.

Er det helsemessig greit å gjøre dette ofte? Og hvor ofte og lenge kan mensen utsettes uten at det har noen helsemessig betydning?

Null stress

- Det er ingenting som tilsier at det er skadelig å utsette mens, sier Ole-Erik Iversen.

Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Bergen (UiB), og jobber ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssykehus.

I 2006 sa han til VG at jenter godt kan droppe mensen i ferien, men at man ikke er sikker på langtidsvirkningene av å utsette mens.

Det har ikke blitt publisert noe mer forskning på langtidseffektene siden dette.

Iversen mener allikevel at det er vanskelig å tenke seg at det å utsette mensen kan ha noen skadelig effekt:

- Evidensbasert medisin, altså den delen av medisin som er basert på forskning, er bare 50 prosent av det vi driver med.

- Resten av dagens medisin baserer seg på at noe ser ut til å være bra etter lang erfaring.

Og basert på medisinsk erfaring mener altså professoren at mensutsettelse ikke er farlig, blant annet fordi p-pillene er mye svakere i dag enn da de aller første kom for over 50 år siden.

- Mindre hormoner nå enn før

I Norge kjøper vi mest kombinasjonspiller som inneholder både østrogen og gestagen. Les mer om hvordan p-pillen virker i faktaboksene på høyre side.

Professor Ole-Erik Iversen fra UiB forteller at tusen jenter hvert år tar abort ved klinikken der han jobber, mange fordi de er redde for prevensjonsmidler. (Foto: UiB)
Professor Ole-Erik Iversen fra UiB forteller at tusen jenter hvert år tar abort ved klinikken der han jobber, mange fordi de er redde for prevensjonsmidler. (Foto: UiB)

Ole-Erik Iversen forteller at de første p-pillene som kom hadde et østrogeninnhold på 150 mikrogram. 

Hormontallet har gått gradvis nedover, og fra midten av 60-tallet og frem til 90-tallet hadde de vanligste p-pillene et østrogeninnhold på 50 mikrogram.

I dag er vi nede i 20 mikrogram.

Dette er hovedgrunnen til at professor Iversen mener utsetting er trygt:
 
- Kvinner får jo ikke en høyere dagsdose av østrogen selv om de utsetter mensen med å ta pillene hver dag uten opphold, og den årlige østrogendosen vil allikevel være lavere enn den årlige dosen som p-pillebrukerne fikk før, sier han. 

Ettersom pillene har blitt brukt i så høy dose i mange år mener forskeren at det ville dukket opp skaderapporter hvis det var noen spesielle problemer med å ta disse pillene over lang tid:

- Men det har vi altså ikke sett, sier Iversen.

Skremselsoppslag gir flere aborter

Iversen synes dødeligheten av p-piller iblant blir overdrevet i media. 

Hvert år tar rundt tusen kvinner abort ved kvinneklinikken der han jobber. Iversen forteller at tallet øker i de periodene hvor media har hatt skremselsoppslag om p-piller:

- Omtrent en av tre kvinner tar abort flere ganger, mange fordi de er redde for prevensjonsmidler.

Han vil derfor sette p-pillefaren i perspektiv med å trekke frem tall på noe av det andre som tar norske kvinneliv:

  • Av hundre tusen kvinner som røyker her i landet tar røykingen 167 kvinneliv hvert år.
  • Tolv kvinner mister livet i trafikkulykker hvert år.

- Det er til enhver tid rundt 200 000 norske kvinner som går på p-piller. Kun en av 100 000 mister livet hvert år på grunn av p-piller, sier Iversen.

Blodpropp er noe av det som kan føre til døden for p-pillebrukere, men det er ikke så farlig som det kan høres ut i media, mener Iversen.

Større blodproppfare ved graviditet

Iversen sier at flertallet av de som får blodpropp av p-piller er kvinner som har koagulasjonsforstyrrelser, altså at blodet deres levrer seg lettere og dermed kan gi blodpropp.

Hvis noen i slekten din har fått uforklarlig blodpropp i ung alder kan du undersøke deg hos legen før du begynner på pillen.

Forskning.no skrev nylig om akkurat dette:

Iversen legger til at graviditet er en enda større blodpropprisiko for disse kvinnene.

- Jeg tror en del leger sier at det er så skummelt med blodpropp at det er bedre å ikke ta p-piller, sier professoren.

Han er i så fall ikke enig med dem.

- Jeg mener at i et totalregnskap vil kombinasjons p-piller for de fleste være det beste, så lenge man ikke er i gruppen med økt blodpropprisiko.

- P-sprøyte og p-stav er eksempler på prevensjonsmidler uten østrogen, og dermed også uten den økte faren for blodpropp, men de har samtidig heller ikke de gunstige effektene.

Dette begynner å høres ut som en reklameannonse for p-piller, men det er faktisk bevist at den lille pillen er bra for helsen på et par områder. 

Mindre kreft

P-pillebrukere har blant annet redusert risiko for kreft i eggstokkene og livmorslimhinnen, og pillene reduserer risikoen for bekkeninfeksjon og andre infeksjoner som kan gi sterilitet.

- Samt at pillen beskytter mot fødsel og graviditet, som er noe av det farligste kvinner utsetter seg for, legger Iversen til.

På 80-tallet dukket det opp en studie som sa at p-piller gir økt fare for brystkreft. Det viste seg imidlertid at denne studien var feil, og Verdens helseorganisasjon (WHO) foretok da en samlingsstudie på brystkreft og p-pillebruk.

De fant ingen sammenheng.

-  Tolkingen til WHO er at det ikke er mer brystkreft blant p-pillebrukere, men at flere kvinner i denne gruppen undersøkes. Altså at den litt høyere forekomsten dermed ikke har noe med p-pillene å gjøre, sier Iversen.

Forskning.no har skrevet flere artikler som tar for seg dette vanskelige dilemmaet i kreftstudier:

Professor Iversen er altså veldig positiv til langtidsbruk av p-piller, men mener han at det egentlig er like greit om vi bare utsetter mensen helt til vi eventuelt ønsker å bli gravide?

Og hva med mensen i seg selv, har ikke den en funksjon som kroppen vår vil savne?

Falskt blod

- Sannsynligvis er det både trygt og hensiktsmessig for mange å ikke ha menstrausjon, svarer Iversen.

Vanlig mensblod kommer fordi livmorslimhinnen vokser til den faller av, og det begynner å blø fra sårflaten.

Kvinner er konstant i en hormonsyklus, og hormonverdiene faller etter eggløsningen når man ikke blir gravid. Men når du tar p-piller får du ikke eggløsning.

- Den menstrausjonslignende blødningen man får i p-pille pausen er jo ikke noen naturlig eller vanlig menstrausjon. Livmorslimhinnen vokser på grunn av hormonene, ikke på grunn av at kroppen selv setter det i gang, sier Iversen.

- Dette blodtapet er derfor egentlig ikke hensiktsmessig, legger han til.

Han mener at man like godt kunne latt være å legge inn en menstrausjonsperiode da de første pillene kom.

- Grunnen til at de gjorde det er at man tenkte at dette skulle gjøres mest mulig naturlig, men det er jo ingenting naturlig med p-piller, så hvorfor prøve å gjøre det unaturlige naturlig? spør han retorisk.

Ulovlig forskning

Det mangler som sagt forskning på langtidseffektene av mensutsettelse, og det er kanskje ikke så rart. 

Når forskere forsker på legemidler pleier de å sammenligne studiegruppen med andre grupper.

- Og hvem skal vi sammenligne med? spør Iversen, og legger til at det ikke er mulig å sammenligne for eksempel spiralbrukere med p-pillebrukere. 

I studier uten to direkte sammenlignbare grupper kan forskerne ty til narremedisin for å sjekke effekten. 

- Da man skulle teste ut p-pillen på 50-tallet gav man kontrollgruppen placebo, og kvinnene visste dermed ikke om de var beskyttet eller ikke.

- Resultatet av denne forskningen ble at p-pillen virket veldig godt som prevensjonsmiddel, forteller professoren.

Dette var før vi fikk et etiske regelverk på slik forskning, og er altså ulovlig i dag.

Enige kvinneforskere

Iversen har merket seg det samme som forskning.no-leseren fra leserspørsmålet, at det virker som det har blitt mer vanlig å utsette mensen:

- Jeg tror det er mer vanlig både å utsette for korte perioder, og å velge å ikke ha menstrausjon i lange perioder, som et år, sier han.

Forskning.no kontaktet flere kvinnehelseforskere til denne artikkelen.

Alle var enige med Iversen i at det ikke er noe som tilsier at det skal være skadelig for kroppen å utsette mensen med p-piller.

Det er imidlertid ikke lett å vite hva man ikke vet.

- Hormoner har mange effekter som vi ofte ikke har full oversikt over, sa Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til forskning.no i 2009: