Alvorlig og langvarig halsbrann er den største risikofaktoren for kreft i spiserøret.

En studie av nærmere en million nordiske pasienter viser at den aggressive kreften, som også er vanskelig å behandle, kan forebygges.

Mange sliter mye

De fleste har nok opplevd at det brenner bak brystbenet etter et måltid med mye fet mat. Men mellom 10 og 20 prosent av befolkningen i den vestlige verden lider av at magesyra stadig vekk truer med å trenge opp i spiserøret. Uansett hva de spiser og drikker.

Denne lidelsen, som skyldes at lukkemuskelen nederst i spiserøret ikke stenger ordentlig for magesyra, kalles en reflukssykdom.

Sykdommen behandles ofte med medisiner som gjør innholdet i magesekken mindre surt. Dette tar bort eller reduserer problemet. Et annet alternativ er kirurgi, som skal hindre at innholdet i magesekken trenger opp i spiserøret.

Sikre på at forebygging hjelper

Forskere har tidligere ikke kunne slå fast at disse behandlingene forebygger kreft i spiserøret. Noe forskning har også vist dårlige resultater av kirurgi for å forebygge denne kreften.

Men nå har en nordisk forskergruppe benyttet seg av registerdata fra fem ulike nordiske land. Dataene er fra mellom 1964 og 2014. På grunn av denne studiens størrelse og lengde mener forskerne at de nå kan være sikre på at behandling forebygger kreft.

Den økte risikoen ble borte

Av nærmere én million pasienter med reflukssykdom i helseregistrene, hadde de aller fleste fått behandling. Av disse ble 0,3 prosent rammet av kreft i spiserøret i oppfølgningsperioden. Økningen i risiko ble mindre over tid under behandlingen. Etter 15 år hadde ikke disse pasientene noen høyere risiko for denne kreftformen enn andre i befolkningen.

Av de pasientene som hadde fått kirurgisk behandling, var det litt flere, 0,4 prosent, som fikk kreft i spiserøret. Dette skyldtes muligens at de hadde en mer alvorlig lidelse i utgangspunktet. Også i denne gruppen ble risikoen redusert til det den samme som i den øvrige befolkningen etter 15 år.

Bør ikke brukes for å forebygge

Resultatet viser at medisinsk og kirurgisk behandling forebygger kreft i spiserøret. Det betyr likevel ikke at flere med bør behandles for å forebygge denne kreften, sier John Maret-Ouda, lege og forsker ved Karolinska Institutet i en pressemelding. Han er studiens førsteforfatter.

Det er liten risiko for hver enkelt av oss for å få denne typen kreft. Men for personer med mye plager i kombinasjon med andre risikofaktorer, som for eksempel fedme og høy alder, kan behandling anbefales, sier han.

Fordoblet bruk

Bruken av såkalte protonpumpehemmere, medisiner som reduserer syre i magesekken, fordoblet seg mellom 2007 og 2016, skrev forskning.no om i 2017.

I 2016 kom en studie som peker mot at det kan være en sammenheng mellom protonpumpehemmere og demens.

Andre undersøkelser har koblet medisinene til infeksjoner.

Les også:

Mirakelpillen som parkerte halsbrann-forskningen

Halsbrann-piller kan også skade blodårene, har vi også tidligere skrevet om.

Forskerne vet lite

Men foreløpig har forskerne kunnskap om årsaken til problemet, eller tips til alternative løsninger.

Pasientene får ofte livsstilsråd, for eksempel å holde seg unna alkohol, sigaretter og visse typer mat, som kaffe, sjokolade, sitrusfrukter og fet eller sterk mat. Men få av rådene har støtte i forskning.

Det vi har best dokumentasjon for, er at vekta har noe å si. Flere studier, også fra Norge, viser at risikoen for å få reflukssykdom øker jo tyngre du blir, sa Eivind Ness-Jensen ved NTNU til forskning.no i 2016.

– Pasienter som klarer å gå ned i vekt, blir ofte kvitt symptomene, sa han.

Kilde:

John Maret Ouda m.fl: Risk of Esophageal Adenocarcinoma After Antireflux Surgery in Patients With Gastroesophageal Reflux Disease in the Nordic Countries, JAMA Oncol., August 23, 2018