Mulig å dyrke HIV-vaksine på åkeren

En billig og spiselig HIV-vaksine er et lite skritt nærmere, takket være mais som er genetisk modifisert til å produsere et viktig protein fra apeversjonen av HIV. Men forskere strides om det i det hele tatt er mulig å lage en vaksine som kan stoppe smitten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I løpet av den 20 år lange historien til HIV og AIDS er det ingen vaksine som har nådd målet om å forhindre smitten. Mye av forskningen for å finne en vaksine mot HIV er basert på et protein som heter HIV gp120.

Mais med HIV-protein

Det tilsvarende proteinet fra apeversjonen av HIV er kjent som SIV gp120. Det amerikanske selskapet ProdiGene i Texas har klart å modifisere maisplanten genetisk, slik at den inkluderer gener for dette proteinet. Dersom vaksiner mot HIV basert på gp120 viser seg å være en suksess, vil det være mulig å bytte ut apeproteinet med de menneskelige virusproteinene for å produsere store mengder HIV gp120 i mais.

Gp120-proteinet finnes ytterst på HIV-viruset, i den fete membranen rundt. Ved hjelp av dette proteinet klarer viruset å koble seg til andre celler. HIV angriper immunforsvaret og de hvite blodlegemene (T-cellene).

Formålet med de genmodifiserte maisplantene er å skaffe en kilde for proteinet SIV gp120, som er et viktig protein innen forskningen mot en AIDS-vaksine. I tillegg har man etablert en ny potensiell metode for masseproduksjon og levering av en vaksine.

Testes i år

Proteinet HIV gp120 vil bli brukt i forsøk med en HIV-vaksine på mennesker i Thailand seinere i år, sponsa av den amerikanske regjeringa. Flere tusen frivillige skal bli testet over flere år. To vaksiner skal undersøkes sammen, nemlig ALVAC fra det franske farmasiselskapet Aventis Pasteur, og AIDSVAX fra det amerikanske bioteknologifirmaet VaxGen. Dette er de første forebyggende HIV-vaksinene som beveger seg inn i en såkalt fase III-testing; den siste testfasen før vaksinen kan få lisens for utstrakt bruk.

AIDSVAX er også inne i en annen fase III-studie hvor vaksinen testes alene. Dette pågår i USA, Europa og Thailand, og resultatene fra USA og Europa skal komme seinere i år.

Begge vaksinene retter seg mot mennesker som ikke er smittet med HIV, og målet er å lære immunsystemet å vinne kampen mot en eventuell HIV-infeksjon.

Spiselig vaksine hjelper slimhinnene

Under testingen vil forskere sette sprøyter med et koppevirus (canarypox) modifisert til å inneholde HIV-gener (ALVAC). I tillegg vil de sette en oppfølgingssprøyte med HIV gp120 (AIDSVAX). Dette proteinet skal utløse produksjonen av motstandsstoff som kan bekjempe en eventuell HIV-infeksjon.

Men forskerne vet at en sprøyte med HIV gp120 proteinet ikke vil komme til å provosere fram en tilstrekkelig sterk reaksjon fra immunnforsvaret i slimhinnene, som er det mest vanlige inngangspunktet for det seksuelt overførte viruset.

"Hvor lenge er det til HIV-vaksiner dyrkes på en åker nær deg?"
"Hvor lenge er det til HIV-vaksiner dyrkes på en åker nær deg?"

Håpet er derfor at en spiselig vaksine kan sette i gang en sterk reaksjon i immunforsvaret i slimhinnene når den kommer i kontakt med magen og innvollene.

- En slimhinnevaksine er også tryggere enn en vaksine i sprøyteform i utviklingslanda, hvor nåler blir brukt igjen og ikke er skikkelig sterilisert, sier Stuart Shapiro ved National Institute for Allergy and Infectious Diseases i Maryland, USA, til New Scientist. Han mener en slik vaksine vil være meget stabil, og vil kunne tørkes og lagres i lengre perioder.

En av mange gp120-vaksiner

Mange av de tidligere utprøvde HIV-vaksinene har vært bygd på proteinet gp120, og har vært uten suksess, men det amerikanske US National Institutes of Health - NIH fortsetter altså sin satsing i denne retningen i det de gjennomfører testinga av disse vaksinene.

- Vi er ekstemt optimistiske til at en AIDS-vaksine er mulig, men vi vet også at det er usannsynlig at vi får det riktig med bare noen få forsøk, sier Dr. Seth Berkely, president for International AIDS Vaccine Initiative (IAVI) i en pressemelding.

Uenighet

Forskere synes å være uenige om det i det hele tatt er mulig å lage en vaksine som stopper smitten av HIV med dagens teknologi. Flere forskere mener man heller bør satse på terapeutiske vaksiner rettet mot de som allerede er smittet. Det er nemlig ikke alle sykdommer som kan bekjempes med vaksine.

- Å tro at man skal få en forebyggende HIV-vaksine er å tro på julenissen. Man har vist at det ikke er mulig å bruke tradisjonell vaksineteknologi for å lage nøytraliserende antistoff basert på gp120. I mitt hode er det fullstendig bortkasta penger, sier Birger Sørensen, daglig leder i Bionor Immuno, et norsk teknologifirma som har utvikla en ny behandlende vaksine for pasienter som allerede er smittet med HIV. Vaksinen er nå i fase II-testing ved Ullevål sykehus.

Nyttig teknologi

Men selv om Sørensen er skeptisk til gp120-basert vaksine, mener han det å kunne produsere disse proteinene i maisplanten er nyttig teknologi.

- Dette kan være meget bra i tilfelle man skulle finne et protein med behandlende effekt, sier han.

Optimistisk overlege

Overlege Dag Kvale ved Ullevål sykehus er derimot litt mer optimistisk i forhold til en forebyggende HIV-vaksine. Han leder prosjektet med testing av den nye behandlende vaksinen ved Ullevål.

- Det er relativt sikkert at man skal kan få det til. For det første har man kommet ganske langt i en apemodell med SIV (apeversjonen av HIV). For det andre har man lært de siste årene at man kan bli utsatt for viruset på forkjellig vis uten å bli smittet, sier Kvale, og mener dette har betydning for forskningen på en forebyggende vaksine.

Mer om testingen av den norske behandlende vaksinen kan du finne via linkene oppe til høyre på sida.

Powered by Labrador CMS