Mange menn opplever å bli litt tynnere i toppen med årene. Behandling finnes det derimot lite av per i dag. Kan kreftmedisin være løsningen?  (Illustrasjonsfoto: Microstock)
Mange menn opplever å bli litt tynnere i toppen med årene. Behandling finnes det derimot lite av per i dag. Kan kreftmedisin være løsningen? (Illustrasjonsfoto: Microstock)

Kreftmedisin kan virke mot hårtap

En liten studie tyder på at en allerede godkjent kreftmedisin kan få håret til å vokse igjen.

Omtrent halvparten av norske menn vil oppleve hårtap innen de runder 50 år. Derfor ser du med jevne mellom reklamer som hevder nettopp et eller annet nyoppdaget produkt kan gi menn sin majestetiske manke tilbake.

Men det finnes få vellykkede behandlinger for hårtap. Utfordringen ligger i å vekke hårcellene som ikke vokser lenger til live igjen.

Nå mener en gruppe amerikanske og britiske forskere å ha funnet en løsning på fra uventet hold. Kuren finnes nemlig allerede, men den har et helt annet bruksområde.  

Den brukes blant annet til behandling av symptomer ved for eksempel leukemi. Men foreløpig kan prislappen kanskje virke avskrekkende på de fleste.

Stanser signaler

Medisinen inngår under det som kalles Janus kinase-inhibitorer. Medisinens egentlige formål er å forhindre et signal som sendes fra utsiden til innsiden av en celle. Signalene som går inn til cellekjernen kan ofte være en instruksjon om for eksempel å produsere flere røde blodceller.

Så hva har dette med hårtap å gjøre?

Ifølge forskerne, som nylig publiserte funnene sine i tidsskriftet Science Advances, vil effekten av medisinen også kunne stimulere hårvekst. Enkelt sagt våkner de sovende hårcellene opp og begynner hårproduksjon igjen.  

Forskerne kom fram til dette ved å eksperimentere med vitenskapens favorittdyr: mus. Etter å ha gitt dyrene kreftmedisinen i én uke hadde de allerede økt pelsvekst. For å se hvordan medisinen påvirket menneskehår, transplanterte forskerne like gjerne hud fra et menneskes hodebunn over på musene. Og vips så vokste det hår fra huden denne gangen og.

Oppdaget på slump

Det er forsker Angela Christiano og kollegene hennes fra Columbia University i New York som har funnet denne sammenhengen. Egentlig forsket de på hårsykdommen alopecia areata, hvor store mengder hår plutselig faller av, ofte i ung alder. Håravfallet skjer fordi immunforsvaret angriper hårcellene. Derfor ville Christiano se om medisinen kunne stanse signalet som iverksetter angrepet.

I fjor meldte hun at noen av menneskene med denne sykdommen fikk hårveksten tilbake igjen etter å ha blitt behandlet med denne medisinen.

Det som overrasket forskerne var at medisinen hadde enda større effekt når den ble påført direkte på det hårløse området. Kanskje kan det tyde på at tilskuddet påvirket hårcellene direkte.

I løpet av tre uker hadde pelsen grodd tilbake der hvor medisinen hadde blitt påført. Lite av pelsen hos kontrollmusene hadde vokst ut i løpet av samme tidsperiode.  (Foto: Columbia University Medical Center/S.Harel et al.)
I løpet av tre uker hadde pelsen grodd tilbake der hvor medisinen hadde blitt påført. Lite av pelsen hos kontrollmusene hadde vokst ut i løpet av samme tidsperiode. (Foto: Columbia University Medical Center/S.Harel et al.)

Kjent medisin

Geir E. Tjønnfjord kjenner godt til denne medisinens bruksområder innenfor kreftbehandling. Tjønnfjord er avdelingsleder ved Avdeling for blodsykdommer ved Oslo Universitetssykehus. I tillegg er han professor ved Institutt for klinisk medisin. 

– Medisinen er godkjent og anbefalt å ta i bruk ved kroniske myeloproliferate sykdommer, sier han til forskning.no

Deriblant finner man visse former for blodkreft og myleofibrose, hvor beinmargen mister evnen til å danne blodceller.

– Først og fremst brukes den ved forstørret milt og generell sykdomsfølelse. De seneste resultatene fra forskningen viser også at behandlingen sannsynligvis bedrer overlevelse, sier han til forskning.no.  

Om medisinen kan brukes til å motvirke hårtap, har Tjønnfjord derimot ingen formening om.

Kostbar behandling

Tjønnfjord minner likevel på at det finnes alvorlige bivirkninger ved denne medisinen.

– Det vanligste er å utvikle anemi, forklarer han.

Altså kan du rett og slett bli blodfattig av å ta medisinen. I tillegg står det oppgitt i Felleskatalogen at det er en sjanse for å utvikle tuberkulose eller andre infeksjoner. Nybakte mødre oppfordres til å stanse amming dersom de starter behandling.

Den norske varianten av medisinen, Jakavi, brukes blant annet ved en sjelden form for blodkreft kalt polycytemia vera.

Og dersom denne medisinen skulle lanseres som et nytt vidunderprodukt på TV-en, ville prisen på 56 tabletter på 20 milligram hver blitt hele 39 839 kroner og 50 øre.

Med andre ord kan det virke som det er en lang vei å gå før denne behandlingen blir vanlig å ta i bruk. Studien sier heller ingenting om hvor mye av medisinen som trengs eller hvor lenge behandlingen må vare for å beholde hårveksten.

Forskerne bak denne studien håper likevel at dette nå skal føre til videre forskning på behandling som motvirker hårtap.

– Det vi har funnet er lovende, men vi har enda ikke greid å vise at det virker mot skallethet hos menn, sier Christiano i en pressemelding.

Referanser:

Harel, S. (et al.) Pharmacologic inhibition of JAK-STAT signaling promotes hair growth. Science Advances (2015) 

Jakavi i Felleskatalogen.no 

Powered by Labrador CMS