«Du får ta kontakt igjen ved behov». En ganske vanlig sluttreplikk fra legen, men formuleringen kan virke uklar for pasienten, tror fastlege og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, Gunnar T. Bondevik. (Illustrasjonsfoto: Maskot /NTB scanpix)
«Du får ta kontakt igjen ved behov». En ganske vanlig sluttreplikk fra legen, men formuleringen kan virke uklar for pasienten, tror fastlege og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, Gunnar T. Bondevik. (Illustrasjonsfoto: Maskot /NTB scanpix)

Hva mener egentlig legen?

«Få i deg godt med væske» har du kanskje hørt hos legen. Men hva betyr det? – Jeg tror vi leger må bli flinkere til å gi presise råd til pasientene, mener fastlege og professor i allmennmedisin.

Publisert

Hyponatremi

Nedsatt mengde natrium i blodet kan skyldes for lite tilskudd av natrium eller for mye væske i kroppen. Alvorlig hyponatremi kan oppstå ved alvorlig hjertesvikt, leversvikt eller nyresvikt.

Hyponatremi kan komme av såvel natriummangel som vannoverskudd, samt en kombinasjon av disse. Den vanligste årsaken er en kombinasjon av vannoverskudd og natriumunderskudd.

Viktig for å opprettholde en normal mengde natrium i blodvæsken er blant annet at nyrene fungerer normalt og at personen produserer normalt med ADH – et hormon som skilles ut fra hjernen og som begrenser urinproduksjonen.

Kilde:

Norsk Helseinformatikk

En ny artikkel i British Medical Journal (BMJ) beskriver hvordan en 59 år gammel dame ble alvorlig syk av å drikke for mye vann.

Kvinnen hadde urinveisinfeksjon, og hun hadde tidligere fått rådet om å drikke rikelig. Hun hadde ingen andre medisinske problemer enn tilbakevendende urinveisinfeksjon. Det er ikke uvanlig at leger gir personer med denne infeksjonen, råd om å drikke litt ekstra. Tanken er at det vil tynne ut bakteriefloraen og bedre infeksjonen.

Kvinnen det er snakk om i artikkelen hadde drukket flere liter vann i løpet av en dag, og deretter dratt til sykehus. Hun ble stadig dårligere og fikk diagnosen akutt hyponatremi. For mye vann hadde forstyrret nivåene av salter i kroppen hennes. Tilstanden er i verste fall dødelig.

Forskerne bak artikkelen bruker kvinnens historie til å spørre om leger bør bli mer presise når de rådgir syke til å drikke ekstra mye:

Vi rådgir ofte pasientene våre til å få i seg nok væske og til å holde seg godt hydrert, men hva mener vi med det? Finnes det noen potensiell risiko i dette tilsynelatende harmløse rådet?

– Det vi sier kan tolkes på ulike måter

Gunnar T. Bondevik er fastlege på Bømlo og professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen. Han synes artikkelen om kvinnen peker på at leger må være presise nok de gir råd pasienter.

– Jeg tror det er en viktig problematikk – at leger bør være mer oppmerksomme på at det vi sier til pasienten, kan tolkes på ulike måter.

Her er ett eksempel:

Hvis en lege skal vurdere om et barn er dehydrert, kan hun spørre foreldrene om «bleiene til barnet er våte». Det kan fortelle om barnet har drukket nok eller om det er underskudd på væske i kroppen.

– Men foreldrene kan jo lure på: Hvor tung av væske skal bleien være? Hva er en våt bleie? Hvor kort tid bør det ha gått siden den siste våte bleien? Her kan det bli misforståelser. Vi kan jo heller si at det er grunn til å være oppmerksom hvis bleien har vært tørr siden dagen før.

Han tror også at det stemmer at fastleger ofte gir et generelt råd om å få i seg nok drikke.

Fastlege og professor i allmennmedisin, Gunnar Tschudi Bondevik, mener leger bør være bevisst at råd de gir, kan oppfattes som uklare av pasientene. (Foto: Universitetet i Bergen)
Fastlege og professor i allmennmedisin, Gunnar Tschudi Bondevik, mener leger bør være bevisst at råd de gir, kan oppfattes som uklare av pasientene. (Foto: Universitetet i Bergen)

– Det gjør vi nok spesielt til barn og eldre, skrøpelige pasienter. Vi gir det nok oftest som et generelt råd uten å spesifisere mengden drikke.

– Men hvis vi mener at her er det risiko for underskudd i væskebalansen – da spesifiserer vi gjerne mer med mengde og type væske pasienten bør få, sier Bondevik.

Forvirrende legeråd?

De britiske forskerne viser også til et annet tilfelle der en ung kvinne døde etter å ha drukket for mye vann da hun hadde en magevirusinfeksjon. De konkluderer med at det trengs mer forskning på grunnlaget for det vanlige legerådet om drikke mer.

Hvordan kan vi bedre veilede pasientene våre om hvor mye de skal drikke når de er syke? spør de i artikkelen.

Bondevik synes problemstillingen er interessant.

Det er stor variasjon på hvor mye voksne personer drikker til vanlig. Hvis influensaen slår deg ut med feber, matthet og svetting vil det derfor også variere hva rådet om å få i deg «godt med væske» betyr for akkurat deg.

– En måte noen leger sier det på, er å anbefale å ta et glass ekstra de gangene man drikker.

– For voksne som er friske nok til å kunne ivareta seg selv, vil det i allmennpraksis være tilstrekkelig å si, sier Bondevik.

Han understreker at dette ikke gjelder de dårligste pasientene – og de som er innlagt på sykehjem og sykehus. Der må gjerne væskebalansen i kroppen overvåkes nøye og blir holdt orden på av andre enn pasienten selv.

Bondevik erkjenner at han i sin egen praksis antakelig har sagt flere fraser til pasientene som kan være forvirrende, i tillegg til rådet om å drikke rikelig med vann.

«Ta kontakt ved behov»

Han trekker frem noen eksempler på spørsmål og formuleringer som kan få pasienten til å spørre seg: Hva mente legen egentlig med det?

Til og med et tilsynelatende enkelt spørsmål som: «Har barnet (hatt) feber?» kan være for upresist, ifølge Bondevik.

– Legen bør kanskje spørre hvor mye, hvor ofte, hvordan feberen har utviklet seg i løpet av dagen.

I tillegg ender ofte en konsultasjon med at legen sier at pasienten eller foreldrene kan ta ny kontakt ved behov.

— Småbarnsforeldre kan tolke dette ulikt. For hva regnes som behov? Skal de ringe legekontoret eller skal de eller komme til ny time?

– En siste jeg tenker på er rådet vi leger gir om å ta paracet mot feber, men vi spesifiserer ikke hvor mye og overlater dosering til pakningsvedlegget, sier Bondevik til forskning.no.

Han sier at han nå vil begynne å snakke mer om konkretisering av råd når han underviser legestudentene.

Tror kvinnen var et sjeldent tilfelle

Selv om legers råd om å få i seg nok drikke er noe uklart, tror han at det sjelden fører til alvorlig hyponatremi som hos kvinnen i BMJ-artikkelen.

Det er mye å drikke flere liter vann på relativt få timer, slik hun gjorde.

– Et væskeinntak på for eksempel fem liter på fem timer er en belastning for kroppen. Dette var noe ekstraordinært som vi ikke bør gjøre.

Referanse:

L. C. Lee, M. Noronha. Case report: When plenty is too much: water intoxication in a patient with a simple urinary tract infection. BMJ Case Reports, 1. november 2016.