British Heart Foundation kjører en kampanje der vanlige folk oppfordres til å holde seg til brystkompresjoner. Norsk ekspertorgan anbefaler fremdeles å lære folk begge deler.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Hjerte-og lungeredning:
Sjekk om pasienten reagerer på tilrop og forsiktig risting
Hvis pasienten ikke reagerer: Rop på hjelp!
Snu pasienten på ryggen og åpne luftveiene (bøy hodet bakover, og løft haka fram). Sjekk om pasienten puster normalt (se, lytt og føl etter normal pust i inntil 10 sekunder). Legg pasienten i sideleie bare hvis pusten fortsatt er normal etter ett minutt. Fortsett nøye observasjon av pusten.
Hvis pasienten ikke puster normalt eller slutter å puste normalt: Ring 113 og skaff hjelp. Hvis mulig, få noen andre til å ringe 113 og å hente en hjertestarter (hvis tilgjengelig).
Start HLR med 30 brystkompresjoner fulgt av to innblåsinger (30:2).
Brystkompresjonene bør være 5-6 cm dype med en takt på 100 i minuttet. Hver innblåsing skal ta ca. ett sekund og avsluttes straks brystkassen hever seg.
NRR er dannet av Den norske lægeforenings spesialforeninger Norsk Anestesiologisk Forening og Norsk Cardiologisk Selskap som et felles, faglig, nasjonalt referanseorgan.
Rådet jobber for faglig forsvarlighet og kvalitetssikring av undervisning og pasientbehandling med hensyn til både basal og avansert hjerte-lunge-redning i og utenfor sykehus i Norge.
Rådet arbeider også opp mot norske helsemyndigheter for å oppnå dette.
(kilde: NRR)
Det offisielle standpunktet til British Heart Foundation (BHF) er nå at de som ikke er trent i hjerte-og-lungeredning bør droppe munn-til-munn, og bare gjøre brystkompresjoner hvis en person har hjertestans, ifølge BBC.
British Resuscitation Councils retningslinjer fra 2010 anbefalte også at utrente ikke skulle gjøre inneblåsninger, bare kompresjoner.
American Resuscitation Council gir også denne anbefalingen til legfolk. Det vil ikke dets norske søsterorgan gjøre, som fremdeles vil lære bort en kombinasjon av brystkompresjoner og innblåsninger.
Vil ikke endre norske råd
En doktorgradsstudie fra 2009, basert på nesten 700 hjertestanstilfeller i Oslo antydet at utenfor sykehus kan kontinuerlige brystkompresjoner gi likegod overlevelse som som full hjerte-lungeredning, ifølge ambulanseforum.
(Foto: Colourbox)
Men det er fremdeles grunn til å holde på anbefalingen om at alle bør lære seg kombinasjonen av munn-til-munn og kompresjoner, ifølge NRR.
- Det vi sier er at kombinasjonen av brystkompresjoner og munn-til-munn er det beste, men hvis du ikke kan, ikke vil, eller ikke får det til, skal du i hvert fall starte med brystkompresjon, sier leder av Norsk Resuscitasjonsråd (NRR), Kristian Lexow, som også er overlege ved Akuttklinikken ved Stavanger Universitetssjukehus.
NRR anbefaler også landets 113-sentraler som tar imot samtaler om hjertestans, om at det første spørsmålet de skal stille personen er: Kan du hjerte-lungeredning? Dersom svaret er nei, skal den som ringer få veiledning i å bare gjøre brystkompresjoner.
Vegrer seg
En del kan vegre seg for å gå i gang med hjerte-lungeredning og munn-til-munn-metoden, ifølge en britisk undersøkelse.
I en undersøkelse der 2000 briter ble spurt, svarte nesten halvparten at de ville latt være å utføre hjerte-og-lungeredning fordi de rett og slett kunne for lite om det, ifølge artikkelen på BBC sine nettsider.
20 prosent var spesielt bekymret for å bli smittet av sykdommer ved å gjøre munn-til-munn, og 40 prosent var redde for å bli saksøkt hvis de gjorde noe feil.
- Bedre utgangspunkt i Norge
En av grunnen til at anbefalingene forblir annerledes i Norge enn for eksempel i USA, er at utgangspunktet her til lands er et annet, ifølge Lexow.
I USA er det for eksempel en langt lavere andel av hjertestanstilfeller som får hjelp i det hele tatt, enn i Norge.
- Her går omtrent 20-30 prosent av de som ser en hjertestans, i gang med hjerte- lungeredning, mens i Norge viser enkelte undersøkelser at opp mot 70 prosent gjør det samme.
- En generell forenkling av anbefalingene om hjerte-lungeredning vil i USA forhåpentligvis øke andelen av pasienter som tilbys hjelp av publikum eller pårørende, med den samme gevinsten av forenkling vil vi ikke oppnå i Norge, sier han.
Annonse
Ofte trengs munn-til-munn
Hvis en voksen person plutselig faller om, skyldes dette ofte akutt hjertesykdom. Da er det fortsatt oksygenreserver i kroppen og i blodet. I slike tilfeller er det tilstrekkelig med bare brystkompresjoner i de første minuttene, ifølge Lexow.
Men i tillegg er det visse tilfeller der det er nødvendig å bokstavelig talt blåse liv i et menneske, ifølge NRR.
Dette gjelder blant annet hjertestans ved drukning, hos barn, ved overdose og ved kvelning - tilfeller der man ikke har mye oksygen å gå på, og trenger tilførselen.
- En generell anbefaling om å bare gi brystkompresjoner og sløyfe innblåsninger med munn-til-munn metoden vil føre til at disse pasientene med hjertestans som skyldes for lite oksygen i blodet ikke lengre vil kunne få adekvat hjelp av legfolk, sier han han.
- Bedre med full hjerte-og-lungeredning
Det foretas anslagsvis omtrent 2500 gjenopplivingsforsøk årlig her i landet. En tidlig igangsatt og god hjerte-lungeredning dobler, og kanskje til og med tredobler sjansen for at personen overlever, ifølge Lexow.
Fordelen med innblåsning av oksygen med munn-til-munn er at det tilfører oksygen til lungene, og dermed til blodet som man pumper rundt med brystkompresjonene, ifølge ham.
- Når man bare gir brystkompresjoner, blir blodet stadig mer oksygenfattig etter hvert som man pumper det manuelt.
Bør man være tydeligere?
- Hvis det finnes en del som hadde våget å gå i gang med hjerte-lungeredning dersom anbefalingene hadde vært enklere - burde man ikke gå tydeligere ut med at hjertekompresjoner i seg selv kan være nok?
- Jo, og derfor sier vi at hvis du ikke kan, ikke vil, eller ikke får det til, skal du i hvert fall gjøre brystkompresjoner.
Annonse
En viktig informasjonskilde om hjerte-og-lungeredning er Røde Kors. Her står følgende:
Der finnes omstendigheter der utførelse av kun hjertekompresjoner aksepteres. Dette kan for eksempel være manglende kunnskap om standard hjerte- lungeredning, smittefare, problemer med å utføre munn- til- munn innblåsinger, eller andre årsaker til å avstå fra innblåsing. Men det presiseres at personer som kun har lært ”compressions only” metoden oppfordres til å lære standard HLR med riktig kompresjon og munn- til- munn teknikk. På barn skal man alltid utføre standard hjerte- lungeredning.
Stayin’ alive
I følge Lexow er det lite en utrent hjerte- og lungeredder kan gjøre galt, dersom hun som kaster seg ut i et forsøk på å redde et menneske som har hjertestans.
- Det verste du kan gjøre er å ikke gjøre noe. Ring 113 og be om hjelp, og start så hjerte-lungeredning etter beste evne ut fra forutsetningene dine.
- Når du gjør brystkompresjoner er det teoretisk mulig å skade indre organer, men det skjer svært sjelden når man trykker midt mellom brystvortene, som anbefalt, sier Lexow.
Det beste man kan gjøre er å lære seg standard hjerte-lungeredning med kombinasjonen av kompresjoner og munn-til-munn, mener han. (Se faktaboks for førstehjelpsteori fra Røde kors.)
I de seneste anbefalingene endret NRR retningslinjene om hvor dypt man bør gjøre brystkompresjonene på voksne, fra 4-5 centimeter, til 5-6 centimeter.
- Det er hardt arbeid, men nyere forskning tyder på at dette gir bedre pumpeeffekt, sier Lexow.
I dette pumpearbeidet har Bee Gees-hiten “Stayin’ alive” fått en ny betydning.
I British Heart Foundations nye brystkompresjonskampanje bruker Vinnie Jones nettopp denne sangen for å finne riktig tempo.
