Barn som spiser usunt blir tykkere enn før

Norske barn spiser sunnere enn før, men de tunge er blitt enda tyngre de siste tiårene. Hva har skjedd?

Publisert

Nordmenn spiser sunnere enn før. Den positive trenden gjelder også de fleste av barna våre.

Tall i Helsedirektoratets rapport Utviklingen i norsk kosthold 2012, viser at maten vi kjøper inneholder mindre sukker, mindre fett, færre karbohydrater og gir færre kalorier per person, enn maten på 1970-tallet.

Vi spiser mer kjøtt, ost, egg og fløte og drikker mer sukkerbrus, men totalt sett inneholder den norske kosten mindre energi enn den gjorde på 1970-tallet, ifølge statistikken.

I samme periode økte allikevel andelen overvektige barn og barn med fedme, ifølge funn fra Vekststudien i Bergen. Mens 2,5 prosent av barna lå over den øverste vektkurven på 1970-tallet, lå nesten åtte prosent av barna i den tyngste vektklassen på midten av 2000-tallet. De tyngste var dessuten blitt tyngre.

Hvordan henger den økende sunnhetstrenden i Norge sammen med økningen i barne- og ungdomsfedmen i samme periode?

De fleste av oss vet sånn noenlunde hva som er et sunt kosthold. De aller, aller færreste av oss spiser slik. Rasjonell kostholdsinformasjon er ikke nok til å holde oss på den smale sti. (Foto: Colourbox)
De fleste av oss vet sånn noenlunde hva som er et sunt kosthold. De aller, aller færreste av oss spiser slik. Rasjonell kostholdsinformasjon er ikke nok til å holde oss på den smale sti. (Foto: Colourbox)

Ikke godt datagrunnlag

Barnefedme

I denne artikkelserien ser vi nærmere på hvorfor barn blir overvektige og fete.

Vi ser blant annet på kosthold, aktivitet, foreldrenes rolle og tiltak.

Artiklene i serien er:

- Dette er et viktig og sentralt spørsmål som det er vanskelig å gi et bastant svar på, sier Arnhild Haga Rimestad, som er seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Ifølge Rimestad, er dataene vi har tilgjengelig ikke gode nok til å kunne si noe helt sikkert om energiinntaket eller energiforbruket i befolkningen har forandret seg de siste 25 årene.

- Vi har derfor heller ikke gode nok data til å kunne slå fast om det er endringer i energiforbruket eller energiinntaket i befolkningen som har forårsaket økningen i fedme i de siste tjue årene.

- Trolig er det en kombinasjon av begge forhold.

Spiser bedre enn før

Rimestad bekrefter helhetsinntrykket av at barn og unge jevnt over i den norske befolkningen spiser bedre enn før.

- Helsevaneundersøkelser blant skoleelever viser at de oftere spiser frukt og grønnsaker og sjeldnere drikker brus og saft og spiser godteri.

Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.
Arnhild Haga Rimestad i Helsedirektoratet.

Selv om tallgrunnlaget ikke er så godt, kan vi anslå at inntaket av sukker har minsket, også blant de unge, ifølge Rimestad. Det gjelder for eksempel blant toåringer fra slutten av 1990-årene fram til 2007.

Men det finnes også studier som tyder på at den positive trenden ikke gjelder alle.

Fedme ujevnt fordelt i befolkningen

Tallene som viser et stadig sunnere kosthold her til lands, kan skjule en skjevfordeling – at noen spiser mye av den usunne maten, og derfor blir fete, mens andre spiser veldig lite av den.

En studie gjort av blant annet forskere ved Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen, tyder på at lavt utdanningsnivå i hjemmet er en av faktorene som øker risikoen for fedme hos barn.

Både barnefedmebehandlere ved ved Stor&Sterk-klinikken ved Ullevål sykehus, og ved Regionalt senter for sykelig overvekt ved sykehuset i Vestfold, bekrefter at de ser en tendens til ressurssvakhet i familiene, selv om det også finnes unntak.

- Vi har ganske god dokumentasjon på, at barnefedme ofte er relatert til lavere økonomisk klasse, sier Samira Lekhal.

Hun er seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, der hun leder seksjon for barn og unge.

Helse og sosial status

- Ofte lever barnet i ressurssvake familierammer. Dette kan gjøre det vanskeligere å behandle. Det kan være lavt utdanningsnivå i hjemmet, men også rusproblematikk eller psykisk sykdom hos omsorgspersonene til barnet.

En rapport om sosial ulikhet og helse, fra Folkehelseinstituttet, viser funn som fyller ut det negative bildet.

Jo lengre ned på den sosiale rangstigen en befinner seg, jo kortere er levealderen og jo dårligere er helsa. De sosiale ulikhetene i nordmenns helse består, selv om levestandarden øker.

Forandring i matmønsteret

Statistikken over kostutviklingen viser at innholdet av sukker i kosten vår har gått ned. Disse tallene inkluderer tilsatt sukker i både godteri og brus, og raffinert sukker.

En gjennomsnittsnordmann spiser antakelig idag mindre av slike produkter enn på 1970-tallet, da færre var overvektige.

Men bruken av sukker har forandret seg mye, og kanskje får vi i oss sukker på andre måter enn før.

Forbruket av rent sukker som farin, sirup og lignende er halvert. Samtidig har det vært en betydelig økning i forbruket av godteri og brus, sett bort fra de siste årene, da forbruket av sukkerbrus og godteri sluttet å øke.

Den gjennomsnittlige nordmann drikker fremdeles over 60 liter sukkerbrus i året - det vil si over en liter i uka. Noen drikker nærmest ingenting, og drar statistikken ned. Det betyr at andre drar den opp. Men: slik kan det også ha vært for 40 år siden.

Dr. med. Samira Lekhal er seksjonsoverlege ved Helse Sør-Øst. (Foto: Jan Fredrik Frantzen/UNN)
Dr. med. Samira Lekhal er seksjonsoverlege ved Helse Sør-Øst. (Foto: Jan Fredrik Frantzen/UNN)

Energi inn - energi ut

Det er umulig å få alvorlig fedme uten at det er en ubalanse i energiinntak- og forbruk, ifølge Samira Lekhal.

Kostundersøkelsene viser dessuten at norske barn ikke spiser så sunt som helsemyndighetene ønsker, påpeker hun.

- I undersøkelsen Ungkost ser vi at vi inntar mindre sukker, men noe mer mettet fett, og fortsatt spiser ni av ti av barna mer av en del usunne produkter enn det som anbefales.

- Årsakene til overvekt og fedme er mange og komplekse. De viktigste faktorene er likevel økt inntak av mat rik på mettet fett og sukker og mindre fysisk aktivitet og økt stillesitting. Vi har noen studier som viser at antallet timer med stillesittende aktivitet foran TV, PC og liknende, er sterkt relatert til fedme for barn og ungdom. Men vi trenger mer forskning på dette feltet, sier Lekhal.

Måltidsmønster

Det er ikke bare innholdet i kosten, men også omstendighetene rundt måltider, som har innvirkning på fedme.

Her har ofte familien som helhet et problem, som fedmebehandlerne prøver å motivere til å forandre.

- Ofte er det store måltider og uregelmessig spising, sukkerdrikke og et stort inntak av raffinert sukker og mettet fett. Ofte er det glidende overganger mellom hverdagskosthold og festkosthold, med mye sjokolade og dessert på hverdagene, sier Lekhal.

Selv om vi ser at kosten jevnt over befolkningen er blitt bedre, er ikke fedmelegen i tvil om at pasientene som kommer til overvektssenteret i Vestfold spiser for mye.

- Blant de overvektige som vi møter, er det hevet over enhver tvil at det handler om et for høyt inntak av mat sett i forhold til hva som er deres behov for energi. Ved overvekt og fedme går energibalansen i pluss, det vil si at man spiser mer enn kroppen trenger.

- I gruppa med overvekt og fedme, vil jeg tro at kaloriinntaket ikke har gått ned de siste tiårene, sier Lekhal.

Holder seg til mat og aktivitet i behandling

Det publiseres mye forskning på hva som kan være underliggende årsaker til fedme hos barn.

Vi vet at barn kan ha mer og mindre uheldige fedmegener, men det finnes også andre teorier, som at antibiotika kan ha en effekt på tarmbakterier som kan gi grobunn for fedme.

Men om det viser seg at dette er en av årsakene til at fedmen har økt kraftig verden over i de siste tiårene, er ikke det noe man kan forholde seg til når man skal behandle fedme, mener Lekhal.

- Vi forholder oss til forskning, først når det er godt dokumentert. Det er krevende nok å bygge motivasjon for atferdsendring hos foresatte og barn.

- Å bruke mye tid på andre forklaringsmodeller vil være villedende. Det er viktig å være ærlig og tydelig, og da må vi jobbe med matinntak og fysisk aktivitet, sier hun.

Referanser:

T. Wangensteen, D Undlien, S. Tonstad, L. Retterstøl. Genetiske årsaker til fedme. Tidsskrift for Den Norske Legeforeningen. 2005.

Utviklingen i norsk kosthold 2012. Rapport fra Helsedirektoratet.

P.B. Júlíusson, M. Roelants, G.E. Eide, R. Hauspie, P.E. Waaler, R. Bjerknes. Overweight and obesity in Norwegian children: secular trends in weight-for-height and skinfolds. Acta Paediatrica, 2007.

P.B. Júlíusson, M. Roelants, G.E. Eide, R. Hauspie, P.E. Waaler, R. Bjerknes. Overweight and obesity in Norwegian children: prevalence and socio-demographic risk factors. Acta Paediatrica, 2010.