(Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

Feber aktiverer kroppens forsvar

Når du har en infeksjon - for eksempel en forkjølelse eller influensa - er det bra med litt feber. Tar du febernedsettende, risikerer du at det tar lengre tid å bli frisk.

Published

Noe av høstens tilbehør er forkjølelser og influensa. Enkelte av oss hiver innpå febernedsettende - som paracetamol - og tropper pliktskyldig opp på jobben med slørete blikk og rennende nese.

Det er mulig at vi bare skulle blitt hjemme i senga, tatt det helt med ro og latt feberen gjøre sitt. Når kroppstemperaturen stiger, blir det nemlig fart i immunsystemet.

– Immunsystemet blir bedre

– Feber er en del av infeksjonsforsvaret. Den gjør at imunnsystemet blir bedre til å bekjempe mikrober, sier Pål Aukrust, overlege ved Medisinsk seksjon på Rikshospitalet.

Mikrober er en samlebetegnelse på alt som ikke hører hjemme i kroppen - fra virus til bakterier og sopp.

– Flere kjemiske reaksjoner i immunsystemet går bedre med feber, og cellenes evne til å drepe bakterier kan forbedres, sier Aukrust.

– Blir ikke fortere bra

– En annen side ved feberen er at du blir slapp og sliten og vil legge deg. Å sove og hvile er viktig når man har en infeksjon. Tar du paracetamol føler du deg kanskje litt bedre, men i prinsippet er det ikke noen vits i - snarere tvert imot.

– Ut fra slike betraktninger vil febernedsettende svekke immunforsvaret. Jeg vil ikke si at man overhodet ikke bør ta det, men det er i alle fall ikke sånn at man blir fortere bra av det, sier Aukrust.

– Er det slik at noen mikrober faktisk dør av høyere temperatur?

– Noen bakterier fungerer dårligere ved høyere temperatur, men dette er nok et lite poeng. Noen bakterier fungerer bedre ved høyere temperatur.

Hvite blodlegemer til lymfesystemet

Tidligere denne måneden ble det publisert nye resultater fra feberstudier på mus, i tidsskriftet Science. Forskningen beskriver hvordan en høyere kroppstemperatur førte til at flere hvite blodlegemer gikk inn i lymfevevet hos musene.

De hvite blodlegemene er en viktig del av vårt immunforsvar. Fra lymfevevet blir disse sykdomsbekjemperne sendt til andre deler av kroppen, hvor de lærer å gjenkjenne og ødelegge kroppens fiender. Feberen gjør altså at hvite blodlegemer lettere kommer seg dit hvor de skal bekjempe infeksjonen.

Dette skjer delvis fordi feberen øker blodgjennomstrømningen, slik at flere hvite blodlegemer passerer gjennom blodårene. Samtidig gjør feberen noe på molekylært nivå, slik at de hvite blodlegemene lettere går inn i lymfevevet.

Varmen gjør nemlig at cellene i blodkar i åreveggene uttrykker mer av noen proteiner som tiltrekker seg hvite blodceller. Disse cellene er de hvite blodlegemenes passasje fra blodkarene til lymfevevet.

Kroppstemperatur

Dermed bør vi egentlig være ganske fornøyde med å ha litt feber når vi har en infeksjon i kroppen. Unntakene er enkelte barn som kan få feberkramper, noe vi kommer tilbake til.

Dersom du går lenge med feber, eller har høy feber, bør du kontakte lege for å få en formening om hva dette skyldes.

Normal kroppstemperatur ligger gjennomsnittlig på 36,8 grader celsius. Dette kan imidlertid variere litt fra person til person - alt fra 36 til 38 grader kan ligge innenfor normalen. En kroppstemperatur over 42 grader er livstruende.

Kroppstemperaturen varierer også i løpet av dagen. Om morgenen er vi litt kaldere, mens vi er varmest om kvelden. Dessuten blir vi varme av å være i fysisk aktivitet.

Over 38 er feber

Dermed kan vi si at du ikke nødvendigvis har feber før du tipper over 38 grader. Dersom du går med over 39 i feber i flere dager, bør legen kontaktes for å vurdere om du skal ha antibiotika.

Her er det imidlertid viktig å ta allmenntilstanden med i betraktning. Det er fullt mulig å ha 39 i feber og være ganske kvikk. Dersom allmenntilstanden er veldig redusert, kan det være lurt å kontakte lege.

– Når man har feber er det viktig å lytte til kroppen og hvile, ikke stresse seg opp og presse seg på jobben. Det er også lurt å få i seg mye væske, sier Aukrust.

Fryser med stigende feber

Vi kan si at feber kommer som følge av en infeksjon i kroppen som får hjernen til å skru opp kroppens termostat. Det kan forklare hvorfor vi både fryser og svetter når vi har feber.

Hvis du har en kroppstemperatur på 37,5 grader, og termostaten din plutselig blir skrudd opp til 40 grader fordi kroppen registrerer en infeksjon, er det ikke rart at du føler deg kald. Når feberen er på vei opp, fryser du.

Når kroppen så har tatt seg av infeksjonen kan det hende at du har 40 i feber mens hjernen stiller termostaten ned igjen til 37 grader. Da føler du deg varm, og svetter.

– Det er altså et bra tegn at du svetter. Da er temperaturen på vei ned, sier Aukrust.

– Har det noe å si hvor mye man pakker seg inn i dyner og pledd når man får feber?

– Det er ikke så viktig, bortsett fra for små barn. De skal man ikke pakke inn spesielt når de får feber.

Barn tåler feber bra

Generelt kan vi si at små barn tåler feber veldig bra. Noen barn kan få feberkramper, men det vil foreldrene finne ut veldig fort.

– Dette er epilepsilignende tilstander som blir såpass viktig å unngå at man setter ned temperaturen med febernedsettende. Det er ikke helt uvanlig, sier Aukrust.

Barn kan imidlertid ha ganske høy feber uten å være veldig syke.

– Du kan ha en unge som har 40 i feber men samtidig springer rundt i stua og skriker og skråler. Så kan du også ha et barn som har 38 i feber og virker helt medtatt, orker lite og bare vil legge seg. Allmenntilstanden er viktigere enn om det er snakk om 38 eller 39 i feber, sier Aukrust.

– Er man i tvil, kan man kontakte lege. Dersom du går i lengre tid med noe som føles som feber, kan det være uttrykk for en betennelse. Hos legen kan du få et lite stikk i fingeren hvor en eventuell betennelse vil slå ut.

Feber bør måles i rumpa

Aukrust er helt tydelig på hvordan det er best å måle feberen:

– Jeg vil anbefale rumpa. Det er mest nøyaktig, og det er slik vi måler feberen her på sykehuset. Det er gullstandarden, kan du si.

– Dersom du måler i underarmen er du lengre fra kroppens indre, og det er den indre kroppstemperaturen vi ønsker å måle. Når du måler i munnen er det litt avhengig av pusting i nesen og så videre. Ved å måle i endetarmen kommer du inn i kroppshulen, sier Aukrust.

Autoimmune sykdommer

Feber kan også oppstå på grunn av autoimmune sykdommer som leddgikt eller lupus. Da er feberen del av en immunreaksjon hvor kroppen går til angrep på seg selv, og vil dermed være skadelig.

Ved slike sykdommer har immunsystemet en feilreaksjon. Det reagerer selv om det ikke er noen fiender å bekjempe, og går løs på kroppen isteden.

Når feberen fører til at flere sykdomsbekjempere sendes rundt - for eksempel til leddene hos mennesker med leddgikt, vil det gjøre større skade.

Betennelse

Ellers er en infeksjon eller betennelse kroppens reaksjon på noe fremmed.

– Noen signalstoffer som skilles ut i forbindelse med betennelse gir feber. Disse stoffene kommer til hjernen og setter feberprosessen i gang.

– På samme måte som feberen, er betennelsen både et symptom og en immunstrategi. Feber er bra og betennelsen er også bra. Det er betennelsen som bekjemper bakterien eller viruset, sier Aukrust.

Grønn guffe

Den grønne guffa du kan se bakerst i halsen når du har halsbetennelse, er altså kroppens immunapparat som bekjemper bakterien, og et tegn på at forsvarssystemet ditt virker.

– Leukemipasienter kan for eksempel få alvorlige halsbetennelser fordi de mangler hvite blodlegemer, sier Aukrust.

– Selv om immunsystemet ditt virker, kan det hende du skal ha antibiotika i tillegg. Ved å oppsøke lege kan man vurdere om du skal ha antibiotika som ekstra hjelp, sier Aukrust.