De er ikke de første som hevder at de har funnet en mulig behandling for Alzheimers sykdom, forskerne ved South Florida University.

I følge en artikkel i tidsskriftet Neuroscience, har de imidlertid klart å få mus med Alzheimerliknende symptomer tilbake på atferdsnivå med friske mus i løpet av få uker, ved å injisere et hormon som trigger vekst av stamceller.

Også proteinplakket som er kjent for å skade nervecellene til en Alzheimerspasient, ble betydelig redusert i musenes hjerner, i følge en pressemelding fra universitetet.

- Hvis denne metoden virker på mennesker, kan man i en eventuell stamcellebehandling av Alzheimers unngå å måtte bruke kirurgisk inngrep for å transplantere cellene, sier nevrolog Juan Sanchez-Ramos i pressemeldingen.

- Alzheimerplakket betydelig redusert

Av de 52 musene i studien, hadde 24 på forhånd blitt genmanipulert til å utvikle Alzheimerliknende symptomer, som for eksempel svekket hukommelse, når de nådde en alder som tilsvarer fra 60 til 80 menneskeår.

I følge de amerikanske forskerene, fant de altså en reduksjon i proteinplakket som hadde dannet seg i hjernen til disse musene, på 36 - 42 prosent i løpet av behandlingen med hormonet.

Det er dannelsen amyloid plakk som skader nervecellene i hjernen til et menneske med Alzheimer. Les mer om dette her.

Avleiringene av plakket, proteinet beta-amyloid, danner klumper i hjernevev og blodårer, og regnes for å være den viktigste årsaken til at sykdommen.

- Samler immunforsvarstroppene

Hormonet GCSF har den egenskapen at det kan trigge stamceller i beinmargen til å dele seg, og dermed skape en vekst i for eksempel hvite blodlegemer.

Dette brukes allerede i noen medisinske behandlinger, for eksempel for å bygge opp lageret med blodceller etter en hard cellegift- eller strålebehandling, eller hvis man skal hente ut  stamcellene og transplantere dem til et annet menneske.

Forskerne fra University of South Florida tror hormonet kan ha redusert proteinplakket ved å sparke i gang en slags rekruttering av bitte små celler utenfra, til hjernen.

De tror at disse så sluttet seg til hjernens egen immunstyrke, og at den samlede styrken klarte å renske vekk mye av plakket.

I tillegg mener forskerne å ha sett at antallet nerveceller økte i musenes hippocampus – et område av hjernen man ser i sammenheng med Alzheimers.

Alzheimer-racet

Racet om å finne en effektiv behandling av Alzheimers sykdom, har stor prestisje i forskningsverdenen, og mye av denne forskningen fokuserer på å bekjempe dannelsen av en type plakk i hjernen.

Selv om denne nye studien tyder på at tilførsel av GCSF kan redusere plakkforekomsten i musehjerner, og revitalisere hukommelsesevnen til de små dyra, betyr ikke dette at behandlingen nødvendigvis vil ha samme effekt hos mennesker med hjernesykdommen.

- Det å bruke GCSF for å nyttegjøre oss av celler fra beinmargen til Alzheimerbehandling, er spennende, og resultatene fra museforsøket er lovende, men man må fremdeles bevise effekten hos mennesker, sier Ashok Raj, som er lege og forsker ved Byrd Alzheimer’s Center, også ved University of South Florida.

Nå skal han og Sanchez-Ramos teste ut virkestoffet på 12 mennesker med mild og moderat Alzheimers, for å komme nærmere et svar på om behandlingen kan virke, og om den har betydelige bivirkninger.

Kilder: Pressemelding fra University of South Florida