Forskerne vil fortsette arbeidet med pasientrettet ME-forskning og forskning som skal avdekke de underliggende sykdomsmekanismene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix.)

- Ingen påviselig effekt av kreftmedisin mot ME

Forskerne velger å gå ut med resultatene på Rituximab-forskningen av hensyn til pasientene.

24.11 2017 12:53

I mange år har norske ME-pasienter ventet på svar fra en norsk studie som skulle vise om kreftmedisinen Rituximab fungerte mot det alvorlige utmattelsessyndromet.

Nå er resultatene klare. Det er ikke mulig å påvise at kreftmedisinen Rituximab hadde effekt på ME-pasientene som deltok i en studien, ifølge Aftenposten.

De foreløpige hovedresultatene ble lagt frem på en ME-konferanse denne uken, men vil ikke bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift før i 2018. 

Går ut med resultatene av hensyn til pasientene

Olav Mella, hovedforskeren bak studien, velger likevel gå ut med hovedresultatet av hensyn til pasientene.

Mange av de 152 pasientene som deltok i studiene har fått en placebo-behandling. Det betyr at de ikke fikk kreftmedisinen, men bare trodde at de fikk det. Dette er noe forskere gjør i medisinske forsøk for å være sikre på at det ikke er andre ting enn selve medisinen som gjør at pasientene blir bedre. 

Hvis kreftmedisinen hadde vist seg å ha effekt, ville forskerne ønsket å lage en ny studie. Der skulle pasientene som fikk placebo få Rituximab, dersom det fungerte.

– Når dette ikke var tilfelle, kunne vi ikke la pasientgruppen gå i spenning i månedsvis og vente på at studien ble publisert, sier Mella til Aftenposten

Vil fortsette forskningen på ME

Mella sier til avisen at forskningsgruppen hans vil fortsette arbeidet med pasientrettet ME-forskning, og forskning som skal avdekke de underliggende sykdomsmekanismene. 

– Jeg sa på møtet at studieresultatet betyr at Rituximab, som vi har sagt gjentatte ganger før, ikke bør brukes ved ME utenfor godkjente kliniske studier. Vi er fortsatt interessert i immunbehandling av ME, men vil ikke bruke Rituximab dersom det ikke kan identifiseres en undergruppe av pasienter, for eksempel gjennom en foreløpig ukjent biomarkør, sier Mella til avisen. 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse