Når skal barnet fødes? De fleste graviditeter i Norge får en termindato basert på ultralyd. Men hvilke metoder fagfolkene bruker for å vurdere ultralydbildene på, er forskjellige. (Foto: Shutterstock)
Ulike metoder for å regne ut når en baby skal bli født skaper trøbbel for både forskning og foster
Både innad i vår eget land og i Norden bruker helsevesenet ulike metoder for å beregne når et barn vil bli født. Da blir det krøll i helseregistrene som forskerne bruker til å undersøke metodene.
Sykehus-Norge er uenige om hvilken metode som skal brukes for å beregne termin. Derfor har de valgt forskjellig.
Trondheim og Stavanger bruker en metode som kalles eSnurra, mens Oslo, Bergen og Tromsø bruker den som kalles Terminhjulet.
Med Terminhjulet blir flere kvinner regnet til å være på overtid i graviditeten, enn når termindateringen skjer med eSnurra.
Grunnlaget for metoden som Terminhjulet er laget på, baserer seg på en stor gruppe kvinner som fikk datert terminen sin ved hjelp av første dag av siste mensen før de ble gravide. Grunnlaget for metoden eSnurra var en gruppe damer som fikk terminen beregnet med ultralydmålinger av fosteret.
Hvilken metode som er best, har lenge vært en fastlåst diskusjon.
Forskerne bak en ny kommentarartikkel er kritiske til å bare bruke ultralyd for å beregne termin.
Forskerne, som er fra flere nordiske universiteter, mener at vi ikke må glemme å skjele til siste mensen, og også huske på at det viktig å ha datoen med i fødselsregistrene som forskere bruker som datagrunnlag.
At fagfolk bruker ulike metoder for å fastsette termindato gjør det dessuten vanskelig å sammenligne studier på feltet, mener de.
Ulike metoder i de nordiske landene
I Finland beregner jordmødre og leger terminen i hovedsak ut ifra når kvinnen sier hun sist hadde mensen. I Danmark beregnes den i uke 12 med ultralyd.
I Norge settes først en foreløpig termin basert på siste mensen, mens alle får en ultralydtermin i uke 18, som blir stående som den offisielle, enten med eSnurra eller Terminhjulet som grunnlag. Terminen settes uavhengig av den siste mensen hvis forskjellen på mensenterminen og ultralydterminen ikke er urovekkende stor.
Dersom det er stor forskjell på termin beregnet fra siste mens og fra ultralyd kan det mistenkes at fosteret har hatt en dårlig vekstutvikling, og ultralydundersøkeren må vurdere om den gravide bør ha ytterligere oppfølging av svangerskapet.
I den sammenhengen er det også litt ulikt hvilke målinger de gjør. Noen bruker fosterets hodeomkrets, mens andre bruker hodediameter og lårbeinslengde.
Men disse målene kan variere ganske mye, spesielt i andre trimester, når de fleste i Norge får den rutinemessige ultralydsjekken og terminen beregnes.
– Forskjeller i fosterets vekst tidlig i graviditeten og bestemte omstendigheter, som fedme hos mor, kan gi mindre presise estimater, noe som gir feilklassifiseringer av fosterets alder, skriver forskerne i den nye artikkelen.
Feil termindato kan få konsekvenser
Annonse
De trekker frem hvilke uheldige konsekvenser dette kan få:
En feil termin kan i verste fall ha betydning for om fosteret blir regnet som levedyktig hvis det blir født ekstremt prematurt, og det vil ha betydning for om fødselen blir satt i gang eller fødselen får starte spontant hvis den går over termindato.
«I tillegg skaper forskjeller i terminsettingsmetode, og at ikke alle fødselsregistre inneholder informasjon om siste mens, problemer med påliteligheten når forskere lager studier basert på de nordiske fødselsregistrene», skriver forskerne i tidsskriftet Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica.
Ulike metoder i ulike land
Håkon Gjessing jobber ved FHI og UiB. (Foto: Universitetet i Bergen)
Her i Norge har jordmødre og leger helt siden 1967 rapportert inn den gravides siste menstruasjon til Medisinsk fødselsregister. Der står det også om den er sikker, usikker eller uregelmessig.
Ultralydtermin kom inn i fødselsregisteret i 1999.
– Dato for siste menstruasjon er en kjernevariabel i Medisinsk fødselsregister, og den har ligget til grunn for veldig mange av de store og solide studiene som er kommet fra registeret gjennom årene, sier Håkon Gjessing.
Han er professor ved Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet og var også sentral i utviklingen av eSnurra-metoden. Han jobber i tillegg ved Universitetet i Bergen.
– Det er nok en tendens til å tenke at det er mindre viktig å rapportere siste mens når man har ultralyd, men i forskning kan siste mens være like viktig.
Annonse
Gjessing er enig i at datoen for siste mens må med, men han mener det er vanskelig å gi den en formell rolle i selve terminsettingen.
– Siste mens er dessverre vanskelig å bruke i individuell datering siden den noen ganger kan være veldig feil – det er stor individuell usikkerhet, og det kan være vanskelig å vite på forhånd hvilke svangerskap som kan bli feildatert med siste mens.
Men hvis lege eller jordmor finner én alder på fosteret når de beregner den ut ifra siste mens og en helt annen når de beregner den med ultralyd, er dette et varselsignal. Da kan det hende at mor og foster må følges nøye for å finne ut om barnet vokser og utvikler seg som det skal, ifølge Gjessing.
– Artikkelen sier lite nytt
Gjessing synes ikke forskerne av artikkelen kommer med så mye nytt når de nevner ulemper ved å bare bruke ultralyd til å sette termin.
Ulempene kan for eksempel være at det er forskjell på hvor raskt guttefostre og jentefostre vokser, og høyden til moren kan også påvirke dette, ifølge artikkelen.
Da kan det å måle fosterstørrelse i uke 18 gi et galt bilde av hvor gammelt fosteret er, og vurderinger om fosteret er levedyktig ved altfor tidlig fødsel og timingen av igangsettelse av fødselen vil kanskje bli gjort på feil grunnlag.
I store forskningsstudier som ser på svært mange mennesker basert på registerdata, kan man unngå dette ved å bruke siste mens, ifølge Gjessing.
– Da er ikke den store individuelle usikkerheten med siste mens et fullt så stort problem siden den jevner seg ut når man ser på for eksempel medianverdier i store grupper, sier Gjessing.
– Mange kvinner har veldig god oversikt over mensen
En av innvendingene til å legge mye vekt på mensen når man beregner termin, er at sykluser har forskjellig lengde, eggløsninger kommer ikke nødvendigvis etter 14 dager, og ikke alle kan svare skråsikkert på når de fikk mensen for siste gang før graviditeten.
Torvid Kiserud, professor ved Universitetet i Bergen. (Foto: Silje Gripsrud/UiB)
Annonse
Men ganske mange kan faktisk det, mener Torvid Kiserud, professor ved Klinisk institutt på Universitetet i Bergen. Han står bak utviklingen av metoden Terminhjulet, som brukes i Oslo, Tromsø og Bergen.
– Mange kvinner i dag har kontroll med kalender, har gjerne apper og kan monitorere sin egen menstruasjon ganske godt, sier han.
Det er ikke vitenskapelig belegg for at ultralyd er bedre enn sikkert dokumentert regelmessig siste menstruasjon, ifølge UiB-professoren.
– Hvor stor forskjell vil det utgjøre for risikoen for barnet, og man beregner termin og alder ut ifra siste menstruasjon og ut ifra ultralyd?
– I land med lav dødelighet rundt fødselen er vi avhengig av store data for å svare på slikt, det vil si et register. Hvis du forskyver termin noe, vil risikoprofilen kunne se annerledes ut i befolkningen. Og i denne sammenhengen har det noen å si om man i registeret bruker siste mens til å beregne termin eller om man bruker ultralyd.
– Det er derfor forskerne har satt fokus på dette i den nye artikkelen. Vi må være klar over hva vi bruker som grunnlag for aldersbestemmelse på fostret. For hvis du har et barn som vokser lite og kvinnen vet akkurat når hun hadde siste mens, når hun hadde eggløsning og samleie like etter eggløsning, så kan en gjøre en alvorlig feil ved å bygge aldersbestemmelsen på ultralyd.
– Barnet blir feilaktig klassifisert som yngre. Da blir det egentlig en systemfeil, sier Kiserud.
– Vi må bruke all tilgjengelig informasjon hvis det trengs for å sikrest mulig bestemme fosterets alder. Det er viktigere enn termin når noe står på spill.
Han håper at leger og jordmødre som utfører disse undersøkelsene, bruker tilstrekkelig med skjønn til å sette riktig termin.
For de fleste gravide vil det imidlertid ikke ha så store konsekvenser hva slags metode som blir brukt for å beregne når babyen blir født. Dessuten skal de som utfører ultralyd være i stand til utvise skjønn og fange det opp hvis fosteret vokser unormalt i forhold til alderen.
