Nobelkomiteen har valgt å tildele årets nobelpris i fysiologi eller medisin til William G. Kaelin, Peter J. Ratcliffe og Gregg L. Semenza.

Forskerne har vist hvordan cellene i kroppen vår vet når de har lite eller mye oksygen tilgjengelig.

– Dette er en grunnleggende fysiologisk mekanisme som har gjort det mulig for oss å kolonisere jorden på forskjellige høydemeter, hvor oksygennivået varierer, sa professor Patrik Ernfors ved Karolinska Institutet da prisen ble presentert til pressen.

Selv om forskere har vært klar over at kroppen vår hadde en slik respons, har arbeidet til nobelprisvinnerne kastet lys over nøyaktig hva som skjer i kroppene våre når den har god eller dårlig tilgang på oksygen.

Har forsket på hvordan cellene dine skjønner at den får lite oksygen

Cellene i kroppen din trenger oksygen for å gjøre jobben sin. Men mengden oksygen cellene våre får tilgang til varierer ganske ofte. Når du trener, beveger deg i høyden eller blir syk, kan noen av cellene dine få større behov eller mindre tilgang på oksygen enn de er vant til.

Men cellene må uansett gjøre jobben sin.

For å løse problemet danner kroppen din mer av et hormon som kalles erytropoietin, eller EPO. Det hjelper kroppen med å lage flere røde blodceller, som igjen frakter mer oksygen rundt i kroppen din. Dette er noe leger og forskere har vært klar over lenge. Kunstig EPO blir også brukt som doping i toppidretten og kalles ofte for bloddoping. Dette var blant dopingmidlene syklisten Lance Armstrong innrømte å ha brukt.

Men årets nobelprisvinnere blir tildelt prisen fordi de har vist hvorfor kroppen skjønner at den skal sette i gang denne prosessen. Svaret ligger i arvestoffet vårt. Forskerne har funnet frem til flere sett med gener som styrer hvordan kroppen reagerer på oksygenmangel.

Fant flere gener som styrer oksygenregulering

Ledetråden var et protein som Semenza oppdaget allerede på 90-tallet. Han ga proteinet det velklingende navnet HIF (hypoksi-induserende faktor). Semenza oppdaget at proteinet bare var tilstede i celler når de hadde lite tilgang på oksygen. Når cellene fikk mer tilgang på oksygen, forsvant det plutselig.

Etterhvert, og ved hjelp av flere andre forskningsgrupper, forsto de at cellene produserte HIF-proteinet hele tiden. Men når det var nok oksygen tilgjengelig, ødela kroppen det.

Peter J. Ratcliffe og William G. Kaelins forskningsgrupper viste hvordan cellene gikk frem for å ødelegge disse proteinene når de hadde nok tilgang på oksygen.

Dermed hadde forskerne kartlagt hele den kompliserte mekanismen som hjelper cellene å si ifra om de har for mye eller nok oksygen.

- Skjønner godt at de får prisen

- Dette er spennende forskning og jeg skjønner godt at forskerne tildeles nobelprisen i medisin, sier Anders Waage, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU.

- Forskerne har beskrevet mekanismen komplett og økt forståelsen i stor grad, sier Waage.

Hvor mange røde blodceller vi lager er helt avhengig av hvor mye oksygen det er i luften vi puster inn.

- Når det er lite oksygen trenger vi flere røde blodceller for å transportere nok oksygen rundt i kroppen. Det har vært et spørsmål innen forskningen om hva som regulerer dette.

Fra før av visste forskere at hormonet EPO spiller inn. Men hva var egentlig koblingen mellom dette hormonet og et lavt oksygennivå?

- Forskerne har funnet bindeleddet, HIF, og kartlagt det i detalj. Denne faktoren fyller inn det som ikke var kjent mellom lavt oksygennivå og produksjon av EPO, sier Waage.

Viktig for behandlingen av mange sykdommer

Forskningen deres regnes som viktig for å forstå hva som skjer i kroppen under alt fra graviditet til høydesyke og kreft.

- Dette spiller en rolle for immunapparatet og for kreftsykdommer. Ved kreft lages det nye blodårer som forsyner svulsten med blod, her kan HIF ha stor betydning, og spille direkte inn på hvordan en kreftsvulst vokser, sier Waage.

Han sier også at det også er interessant å forske på mekanismen i forbindelse med blodfattighet og nyresvikt.

- Fra et forskningsynspunkt er det veldig spennende det de har gjort. Det er en fin historie om grunnforskning, som ofte tar lang tid, men som fører til interessante resultater som kan ha betydning for behandling av mange tilstander, sier Waage.

- Forskning er ofte som et puslespill hvor man underveis finner biter som man ikke vet helt hvor passer inn, men som ender i en løsning etter mange år. Dette er fascinerende synes jeg.

9 millioner svenske kroner

Peter J. Ratcliffe er født i Lancashire i England og er sjef for klinisk forskning ved Francis Crick Institute i London. De to andre prisvinnerne er begge fra New York i USA. Kaelin er professor ved Harvard University i Boston, og Semenza er professor ved Johns Hopkins University i Baltimore.

Vinnerne deler en pengepremie på ni millioner svenske kroner, men prestisjen som følger en nobelpris regnes som uvurderlig.

Fjorårets pris gikk til James P. Allison og Tasuku Honjo, for dere arbeid med immunterapi mot kreft, hvor kroppens eget immunforsvar brukes for å ta livet av kreftceller. Metoden har gjort det mulig å hjelpe pasienter som før ikke kunne helbredes.

• Les mer om fjorårets pris: - Fantastisk hvilken effekt arbeidet deres har fått for pasienter