Smarttelefonspektometeret bruker kameraet til å identifisere biomarkører for lungekreft, brystkreft, prostatakreft og kreft i eggstokkene.

Smarttelefonen din kan spore opp kreft

En gruppe amerikanske forskere har utviklet et bærbart laboratorium som kan bruke en mobiltelefon til å spore kreft med samme nøyaktighet som dyre laboratoriemålinger.

3.8 2017 04:00

En ny oppfinnelse kan hjelpe pasienter som i en akutt situasjon eller i et avsidesliggende område trenger en nøyaktig diagnose av kreft.

Forskere fra USA har utviklet et bærbart laboratorium som med en smarttelefon kan registrere en biomarkør for kreft. Laboratoriet koster omkring 1000 kroner og kan diagnostisere kreft like presist som dyre, stasjonære laboratorier.

Ved hjelp av metoden ELISA (se faktaboks) kan lysspektrumet på smarttelefonens kamera registrere biomarkøren human interleukin 6 (IL-6). Det er en kjent markør for lungekreft, brystkreft, prostatakreft og kreft i eggstokkene.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Biosensors and Bioelectronics.

Ebbe Sloth Andersen, som er forsker ved Molekylærbiologi og iNANO ved Aarhus Universitet, har ikke deltatt i studien, men han arbeider selv med å utvikle billige systemer for diagnostisering. Han er imponert over den nye studien.

– Det er et veldig godt arbeid. Det gjør det mulig å gjennomføre eksperimenter med utstyr man har i lomma, sier han.

Kan foreta åtte grundige tester på en gang


De totale kostnadene for laboratoriet er på rundt 1000 kroner. (Foto: Washington State University)

Det finnes allerede smarttelefon-spektrometre, men de tar bare en enkelt prøve av gangen, noe som gjør at målingene ikke blir presise nok.

Det nye instrumentet kan ta åtte ulike prøver på en gang. På tegningen øverst i artikkelen ser du brettet med 96 hull der forskerne altså har analysert en hel rekke hull av gangen.

– Spektrometeret vårt har åtte kanaler, slik at vi kan teste åtte pasientprøver samtidig, eller vi kan ta åtte tester av den samme prøven samtidig. Dette øker effektiviteten, sier Lei Li, hovedforfatter av studien og førsteamanuensis i mekanikk- og materialteknologi ved Washington State University i USA, til psys.org.

– Det er en god måte å analysere biomarkører, understreker Ebbe Sloth Andersen.

Winnie Edith Svendsen, som er førsteamanuensis ved DTU Nanotech, er enig. Hun forklarer at det er smart å bruke en mobiltelefon fordi informasjonen enkelt kan overføres videre.

– Forskerne bruker et prisme på kameraet, slik at telefonen kan ta et bilde av fargeendringene fra biomarkøren, sier Svendsen.

Nyttig for leger i avsidesliggende områder


Det nye bærbare laboratoriet er ideelt for leger i områder der de ikke har adgang til stasjonære laboratorier. DTU-forsker Winnie Svendsen er i gang med et lignende prosjekt til diabetespasienter i Tanzania. (Foto: Avatar_023 / Shutterstock / NTB scanpix)

Det transportable laboratoriet er særlig nyttig i områder langt fra byer og i u-land. Ifølge Ebbe Sloth Andersen blir det mulig å gjennomføre analyser ute i felten som er like gode som i laboratoriet.

– Slike laboratorier vil nok bli tatt i bruk i slike områder. Forskerne har også utviklet en app som kan analysere dataene, og det gjør diagnosen mye lettere, sier han.

Ifølge Andersen vil det i fremtiden bli lettere å identifisere sykdommer tidlig og dermed kunne gi bedre behandling.

Winnie Edith Svendsen er også positiv.

– En slik løsning er absolutt nødvendig, og den kommer helt sikkert ut til befolkningen. Jeg er selv i gang med et lignende prosjekt om måling av blodsukker for diabetespasienter. Vi planlegger å lansere den i Tanzania, sier hun.

Spektrometeret fungerer med en iPhone 5, men Lei Li er i gang med å skape et design som er kompatibelt med alle smarttelefoner.

Referanse:

Li-Ju Wang mfl: «A multichannel smartphone optical biosensor for high-throughput point-of-care diagnostics», Biosensors and Bioelectronics, 2016, doi: 10.1016/j.bios. 2016.09.021 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

ELISA – en metode til diagnostisering

Forskerne har brukt målemetoden ELISA (Enzyme Linked ImmunoSorbent Assay). Metoden måler sykdomsmarkører i blodet på følgende måte:

  1. Pasientprøve settes i kontakt med et antistoff. Hvis prøven inneholder et bestemt antigen, vil det binde seg til antistoffet.
  2. Deretter vasker man vekk pasientprøven og tilsetter nye antistoffer som er bundet til et enzym. Etter enda en vask vil bare de antistoffene som er bundet til antigenet, bli igjen.
  3. Deretter tilsetter man et substrat som enzymet vil konvertere til et farget produkt. Fargen kan smarttelefonspektrometeret måle, og ut fra dette kan man diagnostisere kreft.

Kilde: Ebbe Sloth Andersen