For ni år siden mistet 36 år gamle Sørensen hånden i en fyrverkeri-ulykke. Nå har han testet en håndprotese som var koblet til nervene i overarmen.

Føle-teknologien ble for første gang testet i februar i fjor under et forsøk på Gemelli-sykehuset i Roma, og nå er resultatene fra forskningen publisert.

Oversatte signaler

Forskerne har laget den kunstige hånden med sensorer som kan merke berøring. Det gjorde de ved å måle spenningen i de kunstige senene som kontrollerer fingerne og så gjorde de informasjonen om til elektriske signaler.

Signalene ble så gjort om til impulser som kan forstås av nervesystemet. Informasjonen fra fingerne ble sendt opp i det som er igjen av nervene i Sørensens overarm gjennom fire elektroder.

• Les også: Proteser fra det gamle Egypt

- Jeg kunne kjenne ting som jeg ikke har kunnet føle på over ni år. Da jeg holdt et objekt, kunne jeg kjenne om det var mykt eller hardt, rundt eller firkantet, sier Sørensen i en pressemelding fra den polytekniske skolen i Lausanne i Sveits, der store deler av forskningen er gjort.

Forskerne skriver at det Sørensen kjente lignet veldig på det han følte før han mistet hånden.

• Les også: Elektronisk hud utviklet av forskere

Før forsøkene var de bekymret for om nervene i overarmen hans ville fungere like godt etter over ni år uten aktivitet, men da de fikk koblet til elektrodene kunne han føle med en gang, uten noen form for trening.

Fremtidsprotese

Elektrodene ble fjernet fra armen til Sørensen etter en måned på grunn av sikkerhetsreglene ved slike kliniske forsøk, men forskerne mener at de godt kunne latt de være der i flere år, da det ikke så ut som om elektrodene skadet nervesystemet på noen måte.

Silvestro Micera, forskeren som ledet arbeidet, forteller at dette er første gang noen har kunnet føle i sanntid gjennom en protese som også kan kontrolleres med musklene.

Nå skal forskerne sette i gang et prosjekt der utstyret skal testes på flere personer over lenger tid.

• Les også: Vil styre proteser med hjernen

Likevel er det nok en stund til slike proteser blir tilgjengelig. Til det er elektronikken for stor og klumpete,og å oversette signalene fra hånda slik at de kan forstås av nervesystemet, så må de innom en datamaskin.

Neste skritt blir å krympe elektronikken og sensorene kraftig, samt finne billigere måter å produsere teknologien på.

Referanse:

Silvestro Micera m.fl: Restoring Natural Sensory Feedback in Real-Time Bidirectional Hand Prostheses, Science Translational Medicine, 5. februar 2014